OVERLEGEN 2-2016 60 nistrasjon for å finne ut hvor og hvorledes det skal spares. Alle grupper må sitte i møter, og timeverkene går. Den administrative del av helsevesenet har nå klart å bygge opp et administrasjons- apparat som driver seg selv uavhengig av de opprinnelige oppgaver. Det foreslås nu også en sterk utbygning av den såkalte helsetjenesteforskning, som skal fortelle oss andre hvorledes ting bør gjøres, selvsagt av en administrasjon som selv ikke behøver å gjøre tingene. La oss slutte med å sitere: «Det skal bygges opp en stab av administrative forskere – nye papirtigre som lever av og for papirer, og som skal belaste den stadig mindre del av vart helsebudsjett som gar direkte til helseoppgaver. Dette er i tråd med alt annet som gjøres, sa jeg tviler ikke på at det blir iverksatt». Sperreballong En av de farligste bivirkninger av byråkratitis, er at den inspirerer til pseudologi. Det vil si at det administrative apparat blir seg selv nok; og fungerer som et system som bare har minimal relasjon til virkelighetens verden. Byråkratiet er ofte som de såkalte sperreballonger som vi så rundt London under siste krig. De var store, voluminøse, høytflyvende, og deres kontakt med bakken besto av en forholdsvis tynn wire. Det fortelles at en amerikansk soldat med hjem-lengsel skal ha sagt til en kollega idet de sto og så på alle disse sperreballongene: «Why not cut these wires and let the island sink?». Av og til føler man det samme overfor byråkratiet. Pseudologien fører da til at de som er ansatt i byråkratiet ikke lenger tenker på den funksjon de skal tjene, men bare på sine egne arbeidsplasser. Således ser vi f eks at lærerstandens representanter i Norge forlanger opprettholdelse av samtlige arbeidsplasser i skolen, til tross for at det er åpenbart for enhver at elevtallet vil synke drastisk. Slik er hele det offentlige fylt av «vested interest» og man ser administrative stillinger besatt med folk som ikke har noe kjennskap til de arbeidsplasser de skal administrere, folk som selv ikke for-sker har høye tillitsverv i forskernes fagforening, o s v. Politikerne sier ting som ikke stemmer med virkeligheten. I 1976 uttalte den daværende statsminister i Norge at han prinsipielt var av den mening at regjeringen bør være så liten som mulig. Omtrent samtidig opprettet han et nytt oljedepartement, som nu har langt over 100 stillinger. Enkelte samfunnsforskere mener at bivirkningene av Byråkratitis er ennu «Jo sterkere det offentlige liv blir byråkratisert, jo mer tiltrekkende vil volden virke. I et fullt utviklet byråkrati er der ingen tilbake å diskutere med, ingen en kan legge frem sine klager for, ingen en kan øve press på. Byråkrati er den regjeringsform hvor alle er berøvet sin politiske frihet, sin makt til å handle; for Ingensstyre er et ikke-styre, og hvor alle er like maktesløse, har vi et tyrrani uten tyrrann. Det avgjørende fellestrekket for studentrevoltene over alt i verden er nettopp dette, at de vender seg mot det herskende byråkrati – Den prosessen som har forvandlet regjeringene til administrasjoner, eller statene til byråkratier, og som har ført til den katastrofale innskrumpningen av menigmanns o råde, har en lang og komplisert historie i moderne tid; og prosessen har vært sterkt økende gjennom de siste 100 år, hvor partibyråkratiene er kommet til.» (Vold i vår tid, Cappelans Forlag, Oslo) .. Behandlingen vanskelig Når det gjelder mulig behandling av sykdommen Byråkratitis, er denne meg t vanskelig. Noe få mennesker har immunapparat nok og sivil courag nok til å h antistoffer, men de fleste gir dessverre opp. Jack Anderson reiser rundt i Am rika og holder foredrag om beha ling av Byråkratitis. Noen av hans poenger e følgende: 1. Glem ikke at byråkratiet i seg selv er et gode, og at det er sykdommen Byråkratitis vi må kjempe mot. Byråkrater er som hvite blodlegemer i samfunnskroppen. Har vi for fra dine skattepenger eller den pris du betaler for deres tjenester. Det er derfor du som er herre, og byråkraten (funksjonæren) som er din tjener. Denne viktige sannhet må inn i utdannelsen av alt administrativt personell, også helsepersonell. Minister betyr tjener 3. Bekjemp anonymitet. I by åkratiet prøver man å pul erisere ansvar, skyve sakene ver til andre, vente m d ta avgjørelse, nedsette komi eer og utvalg. Jo fler som deler ansvaret, dess mindre er risikoen for at en bestemt kan kritiseres. Hvis du derfor er plaget av byråkratiets makt og treghet, sa rett ditt angrep mot en person. De fleste bundet til sitt løfte. Dette er uhyre viktig hvis f eks helseadministratoren er en maktsyk psykopat, som ofte sier noe i en konf ranse og deretter gjør noe annet 5. Ved klage, s art nedenfra og arbeid deg oppover. Det lønner seg å starte med en saksbehandl r på de laveste nivå, som ha vist byråkratitis. Skjerp så tonen etter hver og i mang saker b ir d t til sist nødvendi å gå helt til topps. 6. Hvis mulig, start vennlig og høflig. Byr kratitis-pasienter er mennesker, akkurat som du og jeg. Det hender de kan bringes t fornuft med vennlighet og høflighet i starte Figur 2. Byråkrat i krise like etter han ikke fikk en stilling han hadde søkt! Av Kjell Aukrust kalt: «Collage av en statsfunksjonær med alle rettigheter». Figur 3. Bureaukratiet breder seg... Man mener, at der er for meget Kontorius for Tiden. Gjengitt med tilla telse fra Storm P.-museet, København. KURIOSA «Jo sterkere det offentlige liv blir byråkratisert, jo mer tiltrekkende vil volden virke. I et fullt utviklet byråkrati er der ingen tilbake å diskutere med, ingen en kan legge frem sine klager for, ingen en kan øve press på. Byråkrati er den regjer ngsform hvor alle er berøv t sin polit ske frihet, si makt til å handle; for Ingensstyre er et ikke-styre, og hvor alle er like maktesløse, har vi et tyrr ni uten tyrrann. D t av jørende fell strekk t for studentrevoltene over alt i verden er nettopp dette, at de vender seg mot det herskende byråkrati – Den prosessen som har forvandlet regj ringene til administ asjon r, eller statene til byråkratier, og som har ført til den katastrofale innskrumpningen av menigmanns område, har en lang og komplisert historie i moderne tid; og pros ssen har vært sterkt økende gjennom de siste 100 år, hv r partibyråkratiene er kommet til.» (V ld i vår tid, Cappela s Forlag, Oslo) .. Behandlingen vanskelig Når det gjelder mulig behandling av sykdommen Byråkratitis, er denne meget vanskelig. Noe få mennesker har immunapparat nok og sivil courage nok til å ha antistoff , men de fleste gir dessverre opp. Jack And rson reis r rundt i Am rika og holder fore rag om behandling av Byråkratitis. Noen av hans poenger er følgende: 1. Glem ikke at byråkratiet i seg selv er et gode, og at det er sykdommen Byråkratitis vi må kjempe mot. Byråkrater er som hvite blodlegemer i samfunnskroppen. Har vi f r få, b ir det nedsatt motstandskraft; har vi for ma g , er det leukemi. By åkrati t bør være så lite som forsvarlig, og ha så lite makt som mulig. 2. Glem ikke hvem som er herre og hvem som er tjener. Alle byråkrater, enten de li er av Byråkr titis eller ikke, har sin lønn fra dine skattepenger eller den pris du betaler for deres tjenester. Det er derfor du som er herre, og byråkraten (funksjonæren) som er din tjener. Denne viktige sannhet må inn i utdannelsen av alt administrativt personell, også helsepersonell. Minister betyr tjener 3. B kjemp anonymitet. I byråkratiet prøver man å pulverisere ansvar, skyv sa ene over til andre, ve te med å t avgjørelse, nedsette komiteer og utvalg. Jo fler som deler ansvaret, dess mindre er risikoen for at en bestemt kan kritiseres. Hvis du derfor er plaget av byråkratiets makt og treghet, sa rett ditt angrep mot en person. De fleste byråkrater avskyr å sitt get navn nevnt kritisk, og her kan nhver oppnå et fortrinn når man bekjemper byråkratiti . 4. Bruk samme våpen som byråkratiet d v s bekjemp papir med papir. Har en byråkrat i en samtale lovet deg noe, så skriv straks et notat og send kopi, slik at vedkommende er bundet til sitt løfte. Dette er uhyre viktig hvis f eks helseadministratoren er en maktsyk psykopat, som ofte sier noe i en konferanse og deretter gjør noe annet. 5. Ved klage, start nedenfra og arbeid deg oppover. Det lønner seg å starte med en saksbehandler på d t laveste nivå, som har vist byråkratitis. Skjerp så t nen etter hvert, og i ange saker blir det til sist nødvendig å gå helt til topps. 6. Hvis mulig, start vennlig og høflig. Byråkratitis-pasienter er mennesker, akkurat som du og jeg. Det hender de kan bringes til fornuft med vennlighet og høflighet i starten, men dessverre er det ofte slik at ma må gripe til skarpere lut e ter hvert 7. Husk forskjellen ellom skriv og muntlige utgydelser. Skriv er dokumenter som kan arkiveres. Ønsker du derfor virkelig å fortelle en Byråkratitisk byråkrat hva du mener om ham, så gjør det muntlig. Figur 2. Byråkrat i krise like etter han ikke fikk en stilling han hadde søkt! Av Kjell Aukrust kalt: «Collage av en statsfunksjonær med alle rettigheter». Figur 3. Bureaukratiet breder seg... Man mener, at der er for meget Kontorius for Tiden. Gjengitt med tillatelse fra Storm P.-museet, København. >>> Figur 3. Bureaukratiet breder seg... Man mener, at der er for meget Kontorius for Tiden. Gjengitt med tillatelse fra Storm P.-museet, København. Figur 2. Byråkrat i krise like etter han ikke fikk en stilling han hadde søkt! Av Kjell Aukrust kalt: «Collage av en stat funksjonær m d alle rettigheter». SOMMERLEKTYRE
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy