JUS FOR LEGER : En av fire leger opplever i løpet av sin yrkeskarriere å få en tilsynssak opprettet. Et fåtall ender med reaksjon. Undersøkelser viser at legene uansett opplever selve opprettelsen belastende. Ryddig håndtering fra tilsynsmyndigheten blir da viktig. I en nylig uttalelse fra Sivilombudsmannen konkluderte han med at Fylkesmannen i Rogaland brøt sin taushetsplikt ved å videreformidle til arbeidsgiver informasjon de hadde mottatt fra politiet om en LIS lege. Fylkesmann brøt taushetsplikt Av Lars Duvaland, avd.dir. Jus og arbeidsliv ›› Fylkesmannen i Rogaland mottok informasjon fra politiet om at en sykehuslege var ilagt et forelegg for å ha unnlatt å etterkomme politiets pålegg og for å ha hindret en offentlig tjenestemann under lovlig utførelse av tjenesten. Det ble videre opplyst at han var under etterforskning for legemsfornærmelse. Etter å ha innhentet mer informasjon valgte Fylkesmannen å varsle legens arbeidsgiver, sykehuset. Sammen med varselet ble det oversendt utskrift fra strafferegisteret, uttømmende bøteattest og et ikke vedtatt forelegg. Oversendelsen inneholdt også informasjon om eldre forhold uten relevans for yrkesutøvelsen. Legeforeningen mente Fylkesmannen brøt sin taushetsplikt etter forvaltnings- loven ved å oversende disse opplysning- ene til arbeidsgiver og oversendte saken til Sivilombudsmannen. Overfor Sivilombudsmannen fremhevet Legeforeningen at arbeidsgiver etter helsepersonelloven § 66 først skal informeres når vedtak foreligger. Her hadde Fylkesmannen på et langt tidligere stadium i saken sendt en stor mengde sensitiv informasjon til arbeidsgiver. Sivilombudsmannen var enig med Legeforeningen i at Fylkesmannen hadde brutt sin taushetsplikt. Under fylkesmennenes utøvelse av rollen som tilsynsmyndighet gjelder forvaltningsloven. Det innebærer bl.a. at tilsatte hos fylkesmannen etter forvaltningsloven §13 har taushetsplikt om «noens personlige forhold» (samme begrep som regulerer om legers taushetsplikt etter helsepersonelloven) som de blir kjent gjennom tilsynsarbeidet. Ombudsmannen fremhever at opplysninger om straffbare handlinger faller inn under begrepet «personlige forhold, og vil som et utgangspunkt være underlagt taushetsplikt etter denne bestemmelsen. Taushetsplikten etter forvaltningsloven er imidlertid ikke like streng som etter helsepersonelloven. Taushetsplikten etter forvaltningsloven er ikke til hinder for at «opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for» (fvl § 13b første ledd nr 2). Med hjemmel i denne bestemmelsen uttalte ombudsmannen at opplysninger Fylkesmannen mottar som et ledd i en tilsynssak, under visse forutsetninger må kunne videreformidles uten å være underlagt taushetsplikt. Han mente det ville gi liten sammenheng i regelverket om opplysninger som vurderes å være av betydning for pasientsikkerheten, først skal kunne videreformidles til helsepersonellets arbeidsgiver når en endelig reaksjon etter helsepersonelloven § 66 er fastsatt. Han påpekte også at det i de fleste tilsynssaker (som har oppstått i forbindelse med yrkesutøvelsen, min kommentar) vil være naturlig å innhente en uttalelse fra arbeidsgiver. Da må også arbeidsgiver få noe informasjon om hva saken gjelder somgrunnlag for uttalelsen. Ombudsmannen uttalte om hvorvidt det skulle gis varsel til arbeidsgiver: Etter ombudsmannens syn vil det være flere momenter som må vurderes når det gjelder mulig varsling av arbeidsgiver på bakgrunn av straffbare handlinger helsepersonell har begått utenfor tjenesten. Hvilke handlinger det dreier seg om, alvorlighetsgrad, om de er begått langt tilbake i tid og på hvilket stadium i straffesakskjeden saken befinner seg, er noen av de kriteriene som vil være sentrale. Momentene må vurderes opp mot det som er formålet med tilsynsvirksomheten i den aktuelle saken, nemlig hensynet til at pasient- ene ytes en trygg og faglig forsvarlig helsehjelp. I den aktuelle saken mente Sivilombudsmannen at det var grunnlag for varsle arbeidsgiver, særlig fordi den aktuelle legen hadde hatt en tidligere tilsynssak vedrørende narkotikabruk. Det var derfor grunn til mistanke om rusrelaterte problemer for legen og dermed en mulig pasientsikkerhetsrisiko. Fylkesmannen gikk likevel for langt ved å utlevere den informasjon de hadde mottatt fra politiet, som inneholdt lang mer informasjon enn det som var nødvendig for formålet. Dette innebar et brudd på taushetsplikten etter forvaltningsloven. Sivilombudsmannens uttalelser får ikke direkte rettslige konsekvenser. Som Stortingets ombudsmann har likevel uttalelsene stor autoritet og betydning som korrektiv for feil begått av forvaltningen. Slike saker vil som regel føre til endringer i praksis. Av og til kan de også danne grunnlag for krav om for eksempel erstatning. • OVERLEGEN 2-2016 62
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy