LEDERFORUM: Of representerer også spesialister i lederstillinger Her inviterer vi medlemmer i lederstillinger til å reflektere ›› Uttrykkene over er mitt forsøk på å oppsummere de to ytterpunktene jeg ofte hører fra klinikere og fagfolk når temaet «ledelse i sykehus» står på dagsorden. Men det er noe som skurrer her. For det er ikke bare på Ringerike jeg møter fornøyde og stolte ledere og fagfolk. De møter jeg mange steder i landet. Mitt syn på god sykehusledelse samsvarer riktignok med Per Beliklia og hans medarbeidere på Ringerike sykehus, sitt. Og det blir kraftig forsterket når jeg ser resultatene derfra. Samtidig vil jeg hevde at det finnes mange former for ledelse som fungerer meget godt ved andre norske sykehus. For å bygge videre på uttrykket om at vi må «se til Ringerike», vil jeg bruke dette sykehuset som eksempel når jeg spør: Er det slik at sykehuset i mitt valgdistrikt ved Tyrifjorden drives under andre rammebetingelser for styring, ledelse og administrativt- økonomiske forhold enn øvrige sykehus i Norge? Er andre sykehus pålagt «NPM» som styringsfilosofi, mens Ringerike er unntatt? Selvsagt ikke. Ringerike sykehus forholder seg til det samme styringssystemet som alle sykehus i Norge. Og de samme budsjettene. Og de samme kvalitetskravene. Og det samme finansieringssystemet. Og spør du direktør Bleiklia og hans folk om økonomi og budsjetter, får du et kontant svar: «På Ringerike er det ikke et alternativ å ikke holde budsjettene. Det er Stortinget som bestemmer hvor mye penger som skal brukes på sykehus i Norge, og det er vår oppgave å få mest mulig pasientbehandling ut av pengene vi får tildelt.» Med dette som utgangspunkt, har de skapt gode resultater for pasientene, de ansatte trives og fagligheten er stor. De er stolt av egen arbeidsplass og eget sykehus. I dag er nok mange fristet til å si på tross av, snarere enn på grunn av, dagens styringsmodell. Jeg mener det er feil å falle for denne fristelsen. År 2000 er ikke det samme som 2016 Jeg begynner artikkelen om styringsfilosofi i sykehus på denne måten, fordi jeg har inntrykk vi snakker forbi hverandre når vi diskuterer ledelse og styring av sykehus. Jeg synes også vi ofte snakker for mye om økonomi og diskuterer «gamle sannheter», og for lite om hvilket handlingsrom og muligheter vi har. Vi må gå fra å snakke forbi hverandre, til å snakke sammen. Da må vi må bli enige om bunnplanken. Og forsøke å komme oss vekk fra sannheter som nå er 15 år gamle. La meg begynne med det siste. Fortsatt henger en del påstander knyttet til den 15 år gamle sykehusreformen igjen. Påstander og kritikk av foretaksmodell og andre forhold som helt sikkert var berettiget den gangen, men som jeg mener har mindre relevans i dag. Som mange helt sikkert er klar over, har styringsmodellen vært gjenstand for omfattende endringer og tilpasninger gjennom årene som har gått. Jeg vil stort sett si til det bedre. Og modellen har fortsatt langt mer å gå på, for å bli enda bedre. Så til bunnplanken. Når jeg mener vi snakker forbi hverandre, tenker jeg spesielt på økonomistyring i sykehusene. Det gjentas stadig at det er for stor grad av økonomisk motivert «management-ideologi» i sykehusene. Og at dette er et resultat av måten vi styrer sykehusene på. Det jeg tror mange egentlig mener, er at sykehusene tildeles for knappe ressurser. For det er vel ytterst få som mener at sykehusene skal drives uten et budsjett? Jeg har i alle fall til gode å møte klinikere og politikere som mener at sykehusene, uavhengig av styringsmodell, skal drives uten en økonomisk plan å forholde seg til. Kan vi enes om at et budsjett er nødvendig, er mye gjort. Da jobber vi ut fra de samme premissene når vi stiller følgende spørsmål: Skal budsjettet vedtatt av Stortinget være førende, eller er det greit å gå med underskudd? Dersom underskudd ikke er greit, er det da Stortingets bevilgningsnivå som er problemet, eller et det «styringsideologien» i sykehusene? Jeg mener det i hovedsak handler om bevilgningsnivået. «Fremmedgjøringen» har sine årsaker Samtidig som bevilgningsnivået er den reelle hovedutfordringen, ser jeg at selve (økonomi)styringen av sykehusene har fått for stor plass helt ned på den enkelte avdeling på norske sykehus. Det er svært uheldig. «Styringsfilosofi i sykehus» En modell – to ytterpunkter «Norske sykehus domineres av New Public Management (NPM) som styringsideologi!». «Se til Ringerike, der satser man på tillit – sånn skal norske sykehus ledes!». Av Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet OVERLEGEN 2-2016 64
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy