OVERLEGEN 2-2016 70 Den norske legeforening mottar i økende grad henvendelser fra ansatte leger både i og utenfor sykehusene som opplever at arbeidsgiver truer med å sanksjonere ytringer hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver eller helsevesenet. I noen tilfeller blir også legen ilagt en skriftlig advarsel og det hender at arbeidsgivers vurdering av ansattes ytringer inngår som en del av grunnlaget i en oppsigelsessak. Temaet i denne artikkelen er å se nærmere på sammenhengen mellom ansattes ytringsfrihet og den lojalitetsplikten som foreligger i et hvert ansettelsesforhold. Hvor vid er ytringsfriheten og hvilke forutsetninger må være innfridd for at arbeidsgiver med rette kan sanksjonere ytringen til en ansatt? Det er ikke bare lojalitetsplikten som kan begrense ytringsfriheten for ansatte. Leger er etter helsepersonelloven § 21 pålagt taushetsplikt. Skadeerstatningslovens bestemmelser om ærekrenkelser vil også gjelde ansatte, men disse forholdene blir ikke behandlet her. Ytringsfrihetens innhold Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerett og har sin forankring både i Grunnloven § 100 og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10. Det rettslige utgangspunktet er at ansatte har den samme grunnlovsvernede ytringsfriheten som alle andre borgere. Dette følger ikke direkte av Grunnlovens ordlyd, men er forutsatt i lovens forarbeider. I utgangspunktet er ytringsfriheten en personlig rettighet, men den er sam- tidig en vesentlig forutsetning for et levende demokrati. Ytringsfriheten er nødvendig for å få frem kritikk og ulike meninger. Overført på helsevesenet innebærer dette at det er av stor samfunnsmessig betydning at leger deltar i debatten om hvordan felleskapet forvalter ressursene sine til beste for pasientene. Leger har gjennom sin utdannelse og sitt ansettelsesforhold både en spesiell kompetanse og inngående kjennskap til vesentlige sider ved det norske samfunnet, og det er derfor viktig at de gir uttrykk for sine synspunkter uten å frykte for arbeidsgivers reaksjon. Ikke i andres navn Med «ytring» menes formidling av informasjon, ideer eller meninger. Vernet omfatter retten til å fremsette ytringer av ethvert innhold, til enhver tid og uavhengig av form og medium. Ytringsfriheten omfatter også friheten til å gjøre seg kjent med opplysninger og budskap som andre frivillig gir fra seg, samt retten til å forholde seg taus (men etter helsepersonelloven § 17 har leger en plikt til å melde tilsynsmyndighetene om forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet.) En viktig – og selvsagt – presisering er at ytringsfriheten ikke er en rett til å ytre seg i andres navn, men kun i eget navn. Å ytre seg i andres navn, for eksempel et helseforetak eller en kommune, er derfor ikke vernet av ytringsfriheten. Leger som ytrer seg i offentligheten gjør derfor lurt i å tydeliggjøre at ytringen skjer i eget navn, med mindre man har en posisjon som gir rett til å ytre seg på andres vegne. Innholdet i lojalitetsplikten Lojalitetsplikten i et arbeidsforhold gjelder både ansatte og arbeidsgiver. For den ansatte innebærer dette blant annet en plikt til å underordne seg arbeidsgivers styringsrett og dermed til å avstå fra handlinger som skader arbeidsgivers legitime interesser. Hva som er en illojal handling, er i utgangspunktet et skjønnsmessig begrep. I den sammenheng er det interessant at det i en stortingsmelding (nr 26 2003-2004) i forbindelse med endringen av Grunnlovens § 100, tas til orde for at arbeidsgiver bør legge til rette for et «romslig lojalitetsbegrep»: «Generelt bør arbeidsgiver sørge for et klima på arbeidsplassen som sikrer at all relevant informasjon – herunder kritiske ytringer – når fram til relevant internt nivå og som sikrer bred aksept for at ansatte deltar i det offentlige ordskifte innenfor rammene av et romslig lojalitetsbegrep.» Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no Innlegg av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Den alminnelige lojalitetsplikt i arbeidsforholdet kan begrense legers ytringsfrihet. Men det skal svært mye til for at domstolene vil akseptere at arbeidsgiver reagerer mot ansattes ytringer. Illojale ytringer? ›› Foto: Sturlason
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy