OVERLEGEN 2-2016 73 Toppe (Sp). Hovedtema var de politiske skillelinjene mellom partiene i helsepolitikken. Her er noen smakebiter: Savner respekt for fagfolk Leder for Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem, etterlyste politikeres respekt for faglige stemmer: «Erfaringsstemmer og brukerstemmer har kommet til orde i mye større grad enn tidligere. Det er også bra. De har mye å bidra med, og de har i for liten grad blitt lyttet til tidligere. Men betyr det at fagstemme ikke lenger er nødvendige? En kan lure på hva sentrale helsepolitikere mener om akkurat det spørsmålet. I løpet av det siste halvåret har jeg hørt en sentral politiker si «Jeg har sluttet å høre på fagfolk. Nå hører jeg bare på brukere.» Enkelte brukerorganisasjoner har lett tilgang på politikere. Det er blitt veldig politisk korrekt å lytte til brukere – også enkeltpersoner. På mobilen min har jeg screenshot av en facebookmelding fra en sentral helsepolitiker hvor vedkommende skriver «Når fagfolk protesterer, betyr det at vi er på riktig vei.» Det er bekymringsfullt at en slik nedvurdering av fagkompetanse formidles av våre folkevalgte. Både fordi det i verste fall gjør at pasienter i behov av behandling mister tillit til sine terapeuter, men også fordi det er vanskelig å se for seg hvordan faget skal utvikle seg hvis fagfolk utelates fra diskusjonen.» Politikerne syntes enige i å ta Bergem på alvor og uttrykte behovet for å jobbe sammen med fagfolk. Sykehus bygges for små Sterke Of-røster sa også fra om at nye sykehus bygges for små. Ahus og Østfold er eksempler. Det var tydelige krav om at nye sykehus må bygges større i fremtiden. Vi trenger en ny finansieringsordning for sykehusbygg. Mer plass er nødvendig for effektiv drift. Vi har støtte i befolkningen. En landsomfattende omnibus-undersøkelse blant befolkningen ble presentert. Den viste at 80 % mener det i stor grad er behov for et investeringsløft ved norske sykehus, og over 2/3 av de spurte mener at mer av ressursene må gå til den offentlige helsetjenesten. Når skal Storting, regjering og planleggere ta de ansattes innvendinger og befolkningens ønsker på alvor? Toppe var klar på at det er politikernes ansvar at bygg ikke blir for små og etterlyste en annen standard fra Stortinget enn 90 % belegg. Micaelsen ville satse alle pengene på de offentlige sykehusene og ikke tilrettelegge for en «motorvei» på siden av det offentlige, fristilt fra andre prioriteringer. Høie ville overføre kompetansen fra andre nybygg slik at man ikke gjentar de samme feilene. Bent Høie fikk forøvrig ros for sin støtte til tillitsvalgte i kampen mot fryktkultur i sykehus og takket for det, men sa det ikke var noen «quick-fix», og at de tre faktorene ledelse, kultur og system må fungere sammen. Mottaksmedisin som egen spesialitet var både Toppe og Micaelsen i mot. Til slutt oppsummerte president Marit Hermansen at det er en ubalanse mellom pålagte oppgaver og ressurser. Og det betyr jo at enten må ambisjonene for helsetjenesten reduseres, eller så må ressursene til helse økes. Legeforeningens arbeidsgruppe om etterutdanning la fram sitt forslag til krav til etterutdanningsaktivitet for hver fem-års periode og fikk enstemmig støtte i Landsstyret. Styrket rettshjelp for leger Full støtte ble det også til å omprioritere økonomiske midler til å opprette flere juriststilinger i Legeforeningen for å kunne svare ut økt etter- spørsel. Dette gjørs bl.a. ved å dreie en relativt større del av kontingentmidlene til dette, men uten å øke kontingenten. Uansett er dette tiltak som kommer våre medlemmer til gode. • Mer om Landsstyremøtet kan leses på www.legeforeningen.no. Der er det en rekke oppslag fra landsstyremøtet inklusive videointervjuer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy