OVERLEGEN 2-2016 76 Ny modell for spesialistutdanningen er i støpeskjeen. Jeg skrev om dette i nr 4, 2015, men denne våren arbeides det intensivt på flere hold for å få innholdet på plass, og mye har skjedd siden forrige innlegg ble skrevet i november. Den viktigste endringen er at spesialitetskomitéene er «inne igjen». Endringen kom som følge av et brev 17.12. 2015 fra Helse- og Omsorgsdepartementet. Her fremheves spesialitetskomitéenes store faglige legitimitet blant spesialistene, og HOD skriver at deres oppgaver vil være å gi faglige innspill til læringsmål og anbefaling om læringsaktiviteter, i samarbeid med Helsedirektoratet og i henhold til mal oppsatt av direktoratet. Komitéene skal også videreføre sin kvalitetsvurdering av utdanningsstedene, men vil i fremtiden rapportere til direktoratet, ikke til Legeforeningen. Det hevdes at underfinansiering er årsaken til at spesialitetskomitéene igjen har fått en rolle i spesialistutdanningen. Uansett årsak er dette en positiv endring som vil styrke faglig innhold i spesialiseringsløpet. En sentral forutsetning for komitéenes legitimitet er imidlertid at de oppnevnes etter forslag fra de fagmedisinske foreningene. Vi forutsetter selvsagt at denne ordningen opprettholdes. I mars arrangerte Helsedirektoratet og Legeforeningen i fellesskap et seminar for medlemmer av spesialitetskomitéene om utvikling av læringsmål etter oppsatt mal. Temaet ble igjen diskutert 2. og 3. mai på det årlige seminaret for spesialitetsrådet og lederne av spesialitetskomitéene. I år var også lederne av de fagmedisinske foreningene, flere fra Helsedirektoratet og andre aktører invitert med. 167 deltakere gjenspeiler stor interesse. Det skal utvikles læringsmål for del 1 (turnus), del 2 (felles plattform for grupper av fag) og del 3 (hovedspesialitet) samt felles kompetansemoduler for alle spesialitetene (etikk, kommunikasjon, veiledning, forskningsforståelse og annet). Helsedirektoratets mal legger opp til overordnede læringsmål innen faget med spesifisering av delmål og læringsaktiviteter (kurs, praktisk opplæring, prosedyrer, simulatortrening etc) for å oppnå delmålene. Gode læringsmål er konkrete og etterprøvbare. Læringsmålene skal forskriftsfestes, men ikke læringsaktivitet- ene, og målene må forholde seg til politiske føringer som Nasjonal helse- og sykehusplan, samhandlingsreformen og andre. De må også utformes med fleksibilitet fordi fagene utvikler seg raskt. Det er usikkerhet rundt hvor spisse mål en bør formulere. For mange fag vil det være et betydelig arbeid å utarbeide etterprøvbare læringsmål. På enkelte områder som del 2 (felles plattform for grupper av fag) må det gjøres nybrottsarbeid, og tiden er knapp. Del 2 for indremedisin og kirurgiske fag må leveres til Legeforeningen allerede 1. juni. For andre fag er det frister mellom 10. juni og 31. august. Alle innspill må oversendes Helsedirektoratet innen 1. oktober. Direktoratet ser på om det er behov for samordning før forslaget sendes ut på høring. Målsettingen er at nye turnuskandidater i mars 2017 kan starte i del 1. En annen endring fra opprinnelig presentasjon av ny modell er at tidsFaMe Av leder i FaMe Cecilie Risøe ›› De 45 fagmedisinske foreningene utgjør en av Legeforeningens 3 akser, (lokalforeningene og yrkesforeningene er de 2 andre aksene) og de er representert i Landsstyret med 20 representanter. Denne gruppen kalles FaMe-gruppen. Leder av FaMe-gruppen og en fagmedisinsk forening skriver innlegg i hvert nummer. Læringsmål i spesialistutdanningen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy