OVERLEGEN 2-2016 78 På 70-tallet var det onkologiske avdelinger på Radiumhospitalet, Ullevål og Haukeland. På 80-tallet ble kreftavdelingene i Tromsø og Trondheim etablert, og på 90-tallet i Stavanger. Etter år 2000 er det kommet kreftavdelinger med stråleterapi i Kristiansand, Ålesund, Gjøvik og Bodø. Ut over dette er det opprettet kreftpoliklinikker med eller uten sengeavdeling på de fleste større sykehus. I dag er det kun Finnmark som ikke har fast ansatte onkologer. Det er planer om stråleterapi i Østfold, Vestfold-Telemark og ved AHUS. Antall spesialister har økt, fra cirka 30 da foreningen ble etablert, til i dag 321 spesialister. NOF har registrert 524 medlemmer (april -16), hvorav vel 200 er leger i utdanningsstillinger. Behandlingen av kreft dreier seg om kirurgi, strålebehandling og cellegift, hvorav kirurgi er viktigste modalitet. Etter år 2000 har det skjedd en revolusjon i behandlingen av mange kreftsykdommer. Gjennom økt molekylær for- ståelse av kreftcellen er det utviklet tyrosin kinaser som spesifikt blokkerer den onkogene driver av kreftcellen (TKI). Det klassiske eksempel er imatinib ved KML, som blokkerer effekten av Philadelfia kromosomet. Sykdommen blir kronifisert, og kurasjon er mulig. Mange andre TKI’er er utviklet. Det beste eksempel er ikke-småcellet lungekreft med påvist EGFR mutasjon eller ALK translokasjon. Pasienter med disse mutasjoner kan nå konverteres fra begrenset prognose på få måneder til overlevelse på flere år. Slik behandling betegnes gjerne som målrettet behandling eller presisjonsmedisin. De siste 3-4 år har det skjedd nok en revolusjon i behandlingen av kreft ved introduksjon av immunterapi. Immunterapi virker ved at egne immunceller øker i antall og settes i stand til å kjenne igjen kreftcellene som fremmede og gå til angrep. Immunterapien ble introdusert i 2013 og betegnes som et paradigme skifte. I dag har vi fase III studier som dokumenterer effekt ved avansert melanom, lungekreft og nyre kreft. Potensialet for immunterapi er stort. Fase II data viser effekt ved ytterligere 20-25 ulike kreftdiagnoser. I løpet av kort tid vil det trolig foreligge fase III data ved svært mange ulike kreftdiagnoser. Immunterapi kalles også «check point» eller kontrollpunkts hemmere, avhengig av hvor i immunresponsen de virker. De nyeste kontrollpunkt hemmerne er PD1 eller PD-L1 antistoffer som hemmer kreftcellens evne til å gjemme seg og unndra seg immuncellens angrep. PD1/PD-L1 antistoffene har i tillegg den fordel at de gir lite bivirkninger sammenlignet med tradisjonell kjemoterapi. Gleden ved disse gjennombrudd overskygges av at nyvinningene prises så høyt at offentlig norsk helsevesen ikke tar de i bruk før kost-nytte analyser er utført. Denne prosessen tar tid. I dag dør pasienter i tidsvinduet fra et nytt kreftlegemiddel får markedstillatelse (MT) til Beslutningsforum har gjort sin vurdering. Hvordan skal man som lege balansere informasjon til FaMe Av Stein Sundstrøm, leder NOF Onkologi som spesialitet ble godkjent i 1976. De første spesialister var radiologer som drev med stråleterapi. Spesialiteten het de første årene «Terapeutisk onkologi og radioterapi». På 70-tallet ble cytostatika en del av kreftbehandlingen, og antall leger økte. Etter hvert som fagområdet vokste innså man behov for en egen fagmedisinsk forening. Denne ble godkjent av Legeforeningen i 1986, og navnet ble endret til «Norsk Onkologisk Forening, (NOF)». Onkologi - et fag med revolusjoner og paradigmeskifter ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy