JUNI 2017 Tema: Helsepolitikk 2
19 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 www.legeforeningen.no / overlegeforeningen Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Jon Helle, Arne Laudal Refsum og Edith Stenberg. Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Foto: Jon Helle, Edith Stenberg, Thomas Barstad Eckhoff, privat, Scanpix, Shutterstock Forsiden: Fotograf: Kistefos-Museet Opplag: 9.500 eks. Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. MILJØMERKET 2041 Merkur Grafisk AS 0672 Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 01.09.2017 14 49 37 Forsidebilde: The Ball, Ilya Kabakov, 2017. Skulpturen befinner seg på Kistefos-Museet, Jevnaker. Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 5 6 8 11 14 19 22 26 28 30 32 36 37 40 42 44 45 46 48 49 52 55 56 58 Kjære kolleger Med fasthet og kløkt En Legeforening på barrikadene for en sterk offentlig helsetjeneste Sykehuskonflikten til Arbeidsretten Tillitskrisen i sykehusene Vi krever ny struktur Dette ønsker helsepolitikerne for sykehusene Vårkurset 2017 i Sandefjord - høydepunkter Det er sammenheng mellom legers jobbtilfredshet og kvalitet og pasientsikkerhet - God trivsel er viktig Den nye virkeligheten Er du iblant de som ikke har full klarhet i den nye ventelistelovgivningen? - Fortvil ikke – her følger en enkel innføring Helsedirektoratets rapport om ventelister; - Hvi skrider ventelistehåndteringen saa langsomt frem? Nordöl 2017 – nordisk enighet om behov for pasientansvarlige leger i sykehus Sentralstyret i Den norske legeforening Landsstyremøtet 2017 Ålesund Frihet under ansvar eller ansvar under tillsyn? – Om dokumentstyrning av professioner A Position Paper of the American College of Physicians En helsetjeneste i forandring Frivillighetens forbannelse Vi elsker velferdstaten, men kan vi slippe regningen? Lederperspektiv Den best kvalifiserte Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Tillitsvalgte får sekretærhjelp FaMe: Mulig omorganisering av Legeforeningens fagmedisinske akse FaMe: Norsk samfunnsmedisinsk forening
I et valgår er det naturlig å fokusere på partienes helsepolitikk. Hvilke forventninger skapes hos velgerne, hva skal blir bedre i verdens 5. beste helsevesen. Det er tid for rørende bilder der framtredende politikere møter sykehjemsbeboere, kullkaster foretaksmodellen og - framfor alt lover avvikling av ventetider og lover rettigheter de heller ikke selv vet hvordan de skal finansiere. Vi er på vei inn i overbudenes måneder, der penger til de gode formål ikke bare sitter løst, men ikke engang bør gjøres regnskap for – fordi de skal realiseres gjennom ny, smart og effektiv drift. Dette minner en for øvrig om argumentene for OUS-fusjonen som skulle finansieres ved sin framtidige effektiviseringsgevinst! Ventelister er et negativt ladet begrep som dessverre er nødvendig for å beskrive en av sidene ved det ellers meget gode helsetilbudet vi har. For alt som ikke oppstår akutt, må folk vente på å bli vurdering og behandling – i kortere eller lengre tid. Det tar tid å få vurdering hos fastlegen, spesialisthenvisningen vurdert, komme til undersøkelse og bli behandlet. I noen tilfeller og for visse komplekse problemstillinger tar dette måneder og år – faktisk. I noen tilfeller kan det sies at det ligger en sikkerhet for pasienten i at «ting tar tid». Man kan tenke seg negative følger av et altfor effektivt behandlingsforløp – som «Drive through Brain surgery». For de fleste ventelister er likevel ikke slike forbehold aktuelle og vi er på alle sider av bordet enige om at det nettopp er et problem at det tar for lang tid å tilby vurdering og behandling. Det er et samfunnsproblem at folk går sykmeldt med tilstander der en times kirurgi kanskje er det som skiller dem fra å komme i gang med rehabilitering og friskmelding. Det er et opplagt tema for politikere å gripe fatt i – og det skulle bare mangle. Noen vil fremme sine løsninger på det stadig eksisterende problemet – andre vil vise at «alt går så meget bedre» - ventelistene er kraftig redusert. Pasienter som venter på vurdering og behandling vet at det er kø. De trodde rettighetsloven ga dem rett til bli både vurdert og behandlet – når det er riktig. Som pasientens lege, vet jeg at for noen grupper er problemet uendret og derfor like galt, for andre tilbys både vurdering og behandling mye raskere og innenfor rimelig tid. Pasient og lege er de som kjenner realitetene. Så er det noen andre som fører diskusjonen – i foretak, i media og i den offentlige debatten – og nå kan vi vente at politikerne får ny vind i seilene for en tid. Politikerne har fokusert på ventelister over flere år og pasientrettigheter er blitt innført og venteliste- og behandlingsfrister er slått fast. Helsemyndighetene har fulgt opp med rapporteringssystemer og det blir sanksjoner dersom disse frister brytes. Helsedirektoratet har kommet med en fersk rapport (mai 2017) som ønsker å fortelle at problemet er redusert, men som også finner å måtte drøfte om det må lovendring til for å få ballen i mål. Ting kan tyde på at helsetjenesten har tilpasset seg regelverket – for å vise til gode resultater og unngå sanksjoner. Rapporten er ordrik og tåken tetner litt mens man leser, men HD glorifiserer ikke uhemmet og adresserer problemet med at pasienten ikke fikk den rettigheten man egentlig mente å gi ham/henne. Det skal de ha. Det man har oppnådd er at ventelisteregnskapet er blitt oversiktlig og synderen identifiserbar – uten at det blir lettere å etterleve for oss som har pekt på manglende kapasitet og behov for omstrukturering som årsak til problemet. Jeg som kliniker og pasienten føler at «alt er som før» – og at ingen egentlig hører på oss som sitter ansikt til ansikt med problemet. Vi ber om noe annet enn nye regler, skjemaer og mer detaljert listeføring. Jeg som «vet» at min pasient høyst sannsynlig vil være godt hjulpet av dette eller hint kirurgiske inngrep – ønsker bare å få realisert nettopp det, like fort som pasienten. Ved å delta i forfinet listeføring og stadig bli lært opp i en stadig mer kompleks søknadsbehandling, tenker jeg at vi bare er med på å legitimere de fortsatt uløste problemene med for lang håndteringstid i vårt helsevesen. Det var kanskje et nyttigere begrep siden pasientene bare er egentlig interessert i å få en kvalifisert vurdering av sine plager – og da selvfølgelig også gjennomført behandling dersom legen foreslår det. Håndteringstid! Jeg har gjerne villet bidra til Nytalen. • OVERLEGEN 2-2017 3 Kjære kolleger
4 OVERLEGEN 2-2017 Av Overlegeforeningens leder Jon Helle Foto: Thomas Barstad Eckhoff ›› MED FASTHET OG KLØKT Valgene både i Of og i Legeforeningen er over. På Ofs Landsrådsmøte i Sandefjord i april fikk vi på nytt et veldig godt Of-styre. Det er viktig for oss alle, da store utfordringer banker på døren også i kommende to-års periode. Det nye sentralstyret i Legeforeningen kom på plass på Landsstyremøtet i Ålesund i mai/juni. Styret er balansert og helhetlig sammensatt. Begge deler var viktig for Of. Vi velger alltid hva vi mener er best på lang sikt framfor kort- varig gevinst. Vi har ikke visepresidenten lenger, men jeg er sikker på at vi fra Of som sitter i sentralstyret, også i kommende periode kommer til å ha en veldig sentral plass i Legeforeningens arbeid. Vi skal støtte opp under grundig og planmessig arbeid til beste for alle våre medlemmer og pasientene. Foreningen står midt oppe i store saker: Situasjonen etter streiken, den nye spesialistutdanningen, uavklart organisering av spesialisthelsetjenesten og en for dårlig finansieringsordning for bygg og andre store investeringer. Store og komplekse saker. Og Of vil og skal være med når løsninger skal finnes. Det er viktig å «krige» når det er nød- vendig. Som vi gjorde under streiken. Vi viste at vi kunne. Og vi kan og vil. Men samtidig skal vi også beherske og vinne «freden». Vi skal sette oss i respekt, men også vise ansvar, være til å stole på, inngi tillit, ta tunge løft for fellesskapet, ja kort og godt kunne regnes med. Vi vil bruke våre kunnskaper og erfaringer, gode analytiske evner, bygge team og tenkte langsiktig. Jeg har sagt det mange ganger: Det er klokt å være klok. Og det er ikke alltid klokt å være «smart». Det er vel selvfølgeligheter, men likevel lurt å bli minnet på det fra tid til annen. Vi står overfor mange typer utfordringer. Jeg mener «fasthet og kløkt» er en god oppsummering av hva som kreves av oss framover. Det er med stolthet og iver jeg går inn i min fjerde periode som Of-leder fra 1. september. Stoltheten er ikke på egne vegne, men på Of-medlemmenes. Jeg har gjennom mine snart seks år som Of-leder gjort så mange erfaringer, både i gode dager og i krevende situasjoner, at jeg er veldig stolt over det Ofs medlemmer og tillitsvalgte står for. Den fasthet og kløkt de har vist, og vi fortsatt vil vise, er viktig langt utover våre egne rekker. Jeg gleder meg til en ny periode. Fordi vi er et sabla godt team! • Overlegeforeningen er i posisjon til å gjøre en forskjell langt utover egne rekker. Med fasthet og kløkt Fotografert under Nordöl på Svalbard.
OVERLEGEN 2-2017 5 Vi har en av verdens beste helsetjenester. Mye takket være dyktig og engasjert helsepersonell som leverer pasientbehandling i verdensklasse. Men det er noen mørke skyer i horisonten. Vi ser økende sosial ulikhet i helse og en gryende todeling av helsevesenet. Det er alarmerende. Økende sosiale helseforskjeller og todeling av helsevesenet – der de ressurssterke kjemper seg frem i køen - kan velte hele den solidariske modellen vårt offentlige helsevesen er bygget på. I Norge er det enn så lenge bred oppslutning om velferdsstaten og de offentlige helsetjenestene. Den offentlige helsetjenesten gir oss positive assosiasjoner: Høy kvalitet og god tilgjengelighet. I andre land gir offentlig helsevesen negative assosiasjoner: Et helsevesen med lange køer, lavere kvalitet - et helsevesen for de av «lavere rang». Men det er ikke gitt at det vil forbli sånn. Tilliten til den offentlige helsetjenesten er avhengig av at folk vet at de får riktig behandling til rett tid. Debatten om kreftlegemidler er et eksempel på at dette utfordres. Onkolog Arne Berg mener vi allerede har en todeling fordi vi ikke kan gi alle pasienter lik tilgang på behandling i alle livets faser. I dag har 500.000 nordmenn helseforsikringer. Dersom omfanget av privat helseforsikringer fortsetter å øke, vil det gjøre noe med oppslutningen om den nasjonale, offentlige helsetjenesten. Vil nordmenn ønske å betale for helsehjelp over skatteseddelen hvis de ikke har tillit til at de får den hjelpen de har krav på? På landsstyremøtet i mai debatterte vi nettopp den økende todelingen. Et samlet landsstyre var tydelig i sin tilbakemelding: Legeforeningen må fortsette å jobbe for å styrke den offentlige helsetjenesten. Det skjer ikke av seg selv. Og svaret er ikke effektivisering - det må investeres! Vi trenger bedre IKT-systemer, funksjonelle sykehus og medisinskteknisk utstyr, god legedekning i kommunene og merkantil støtte i sykehusene. Tøffere effektiviseringskrav i en sektor som har vært kontinuerlig i omstilling de siste 15 årene virker mot sin hensikt og svekker kvaliteten. Dette er et politisk ansvar. Sektorkampen blir tøffere i tiden som kommer – men desto viktigere. Legeforeningen skal være tydelig i disse debattene. Politikerne må prioritere helse skal vi klare å motvirke todelingen! Det er også åpenbart at vi trenger en ny måte å organisere sykehusene på. Landsstyret vedtok å jobbe for å avvikle de regionale helseforetakene. Vi går nå inn for et system med flere selvstendige sykehus underlagt regional styring, og at sykehusene må stå sentralt i arbeidet med ny regionreform. Politikerne må ansvarliggjøres, det trengs lokal forankring og flytting av makt ned til de pasientnære nivåene i sykehusene våre. Selv om Kvinnslandutvalget ikke la opp til store endringer i sykehusorganisering, vil Legeforeningen fortsette å holde denne fanen høyt fremover. Norge har en av verdens beste helsetjenester. Ett av kjennetegnene er en sterk primærhelsetjeneste. Fastlegeordningen har vært svært vellykket og løste mange av de utfordringene som preget legetjenesten i kommunene før innføringen. Mange ser til Norge for å lære. Men vi ser nå at en god ordning knirker i sammenføyningene. Mange kommuner strever med rekrutteringen, og unge kolleger opplever at arbeidsbyrden er for høy. En kan si at fastlegeordningen kneler under sin egen suksess. Samhandlingsreformenmå ikke bare føre til overføring av oppgaver – ressurser og kompetanseheving må følge etter. Vi trenger flere fastleger og god prioritering av oppgavene. I det kommende året vil Legeforeningen følge det nylige nedsatte prioriteringsutvalget for kommunene tett. Høstens streik handlet omnoe større enn oss selv. Kampen for kollektivt vern og legers arbeidstid ble en felles kamp for den norske modellen. Legeforeningen skal både jobbe i det små – med å bistå tillitsvalgte og enkeltmedlemmer - og på den arbeidspolitiske arena for å fremme betydningen av et organisert arbeidsliv basert på partssamarbeid og tillit. Arbeidet med ny spesialistutdanning vil også ta stor plass helt inn på oppløpssida. Vi må ha en nasjonal utdannelse og utdanne spesialister av internasjonalt kaliber. Likevel ser vi at kvaliteten utfordres ved at foretakene vil ha snarveier. Innholdet skal trimmes, tiden skal kortes ned. De vil at vi skal løpe fortere, men også utdanne like gode leger på enda kortere tid. Dette regnestykket går ikke opp. Vi kjemper mange slag. Dette er et av de viktigste – og vi er på offensiven. • En Legeforening på barrikadene for en sterk offentlig helsetjeneste Av Marit Hermansen, president Legeforeningen I mars klatret Norge på toppen av på FN-rangeringen over verdens lykkeligste land. God psykisk og fysisk helse var to av vinner-faktorene som ble trukket frem. Dette er et gledelig resultat og viser at vi lever i et land preget av trygghet, høy tillit og små forskjeller. ››
OVERLEGEN 2-2017 6 Stevningen ble levert Arbeidsretten i april. I stevningen legger Akademikerne-Helse ned påstand om at de delene i overenskomstene mellom Spekter og Legeforeningen som gjelder legers arbeidstid i sykehusene, skal kjennes ugyldige. De aktuelle overenskomstene gjelder leger som er ansatt i helseforetakene og Lovisenberg Diakonale sykehus. Akademikerne-Helse, som Legeforeningen er medlem av, er overordnet tariffpart i overenskomstene, og er derfor saksøker. Spekter er motparten. Arbeidsretten er en særdomstol som i medhold av norsk lov har eksklusiv domsmyndighet i saker som gjelder rettstvister om tariffavtaler. I vurderingen av om deler av overenskomsten er ugyldig, har Arbeidsretten også adgang til å prøve om Rikslønnsnemndas kjennelse strider med norsk lov. Rikslønnsnemdas avgjørelse Forhandlingene mellom Spekter og Akademikerne-Helse i hovedoppgjøret 2016 endte med brudd. Oppgjøret gikk til mekling og senere streik, som ble stoppet av regjeringen 11. oktober ved bruk av tvungen lønnsnemnd. Når en streik blir avbrutt av regjeringen, følger det av en egen lov at tvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Tvisten mellom Akademikerne- Helse og Spekter var til behandling hos Rikslønnsnemnda 13. februar 2017. Overfor Rikslønnsnemnda la Akademikerne- Helse ned påstander knyttet til virkningstidspunktet for lønn, vaktfritak for gravide og ulike bestemmelser om legers arbeidstid. Rikslønnsnemnda ga Spekter medhold på alle punkter. Det er kun den delen av tvisten som gjelder legers arbeidstid som vil bli gjenstand for behandling i Arbeidsretten. Bakgrunnen for tvisten Uenigheten mellom Spekter og Legeforeningen knytter seg til hvordan arbeidstiden for leger skal planlegges og organiseres. Legeforeningen har tidligere – på vegne av om lag 14 000 leger ansatt i helseforetakene – avtalt blant de videste generelle unntakene fra arbeidsmiljøloven som finnes i norsk arbeidsliv. De vide unntakene innebærer blant annet at legene kan arbeide inntil 19 timer per Av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Sykehuskonflikten til Arbeidsretten ›› Foto: Sturlason Arbeidsretten skal i høst ta stilling til om Rikslønnsnemda har hatt adgang til å videreføre legenes vide unntak fra arbeidsmiljølovens ordinære regler om arbeidstid. Partner og advokat Christopher Hansteen i Grette advokatfirma skal føre saken for Akademikerne-Helse i Arbeidsretten.
OVERLEGEN 2-2017 7 dag og 60 timer per uke. Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at den daglige og ukentlige arbeidstiden ikke skal overstige henholdsvis 9 og 40 timer. Ujevnt styrkeforhold De vide unntakene er avtalt i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-12 (4). Lovbestemmelsen forutsetter at unntakene reguleres gjennom en tariffavtale inngått på det høyeste nivå blant partene i arbeidslivet. Fagforeninger med såkalt innstillingsrett, det vil si mer enn 10 000 medlemmer, kan dermed inngå videre unntak enn det som kan fastsettes ved lov eller i forskrift. Et slikt unntak må avtales ved hvert hovedoppgjør. Når loven gir fagforeninger med innstillingsrett en slik kompetanse, er lovgivers begrunnelse at styrkeforholdet mellom partene er utjevnet. Legeforeningens syn er at det følger av arbeidsmiljølovens system at ingen myndighetsorganer kan tre inn i arbeidstakers eller arbeidsgivers sted, og påtvinge partene en tariffavtale med de vide unntak som § 10-12 (4) gjør mulig. Bakgrunnen for at Legeforeningen har akseptert slike vide unntak er uløselig knyttet til en forutsetning om at tjenesteplanene skal settes opp og rullere etter et fast mønster, som sikrer en lik og jevnt fordelt belastning på legene i vaktteamet, eller at partene lokalt blir enige om en annen ordning. Praksis endret Spekter har de siste årene ensidig ønsket å endre planleggingen av legers arbeidstid i helseforetakene ved å innføre nye og alternative modeller, som bryter både med de nevnte forutsetningene og langvarig praksis, og uten at dette er avtalt i forhandlingene. Med en slik nytolkning av tariffavtalen fra Spekter og helseforetakenes side, har ikke Legeforeningen ønsket å forlenge de vide unntakene. Legeforeningen krevde derfor i hovedoppgjøret 2016 at bestemmelsene skulle presiseres for å sikre et kollektivt vern, eller at unntakene skulle bortfalle. Stevningen til Arbeidsretten I stevningen til Arbeidsretten argumenterer Akademikerne-Helse med at Rikslønnsnemnda har gått utover sin kompetanse når nemnda uten Legeforeningens samtykke gir arbeidsgiver vide unntak fra Arbeidsmiljølovens verneregler i kapittel 10. Kjennelsen fra Rikslønnsnemnda bryter etter Legeforeningens syn med norsk lov og den eksklusive adgangen som fagforeninger med innstillingsrett har til å inngå slike vide unntak. Det gjøres videre gjeldende at Rikslønnsnemnda – ved i realiteten å frata fagforening med innstillingsrett kompe- tansen til å gå inn på eller la være å gå inn på unntak fra loven - har tatt en avgjørelse som strider mot EUs Arbeidstidsdirektiv. Dette direktivet er vedtatt i henhold til EØS-loven § 2, og skal - i tilfelle konflikt - gå foran intern norsk lovgivning. Griper inn i foreningsfriheten I stevningen argumenteres det også med at Rikslønnsnemndas avgjørelse om legers arbeidstid griper inn i foreningsfriheten og vernet av organisasjonsretten, og dermed er i strid med blant annet Grunnloven § 101 og artikkel 11 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dersom Rikslønnsnemndas kjennelse blir stående, er konsekvensen at Legeforeningen til varig tid er fratatt sin rett som fagforening med innstillingsrett til å inngå eller nekte å inngå tariffavtale som fraviker lovens arbeidstidsbestemmelser. Dette vil innebære at Legeforeningen ikke vil kunne føre frie forhandlinger om et av de viktigste elementene i medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Konkret blir det lagt ned påstand om at arbeidstidsbestemmelsene i overenskomsten del A2, §§ 3.6.3, 3.3 siste ledd og merknad til 3.1 siste punkt, samt tilsvarende bestemmelser i B-delene, kjennes ugyldige. Bruker ekstern advokat Advokat Christopher Hansteen skal føre saken for Akademikerne-Helse. Han er partner i advokatfirmaet Grette og har lang erfaring med arbeidsrett, blant annet som advokat i LO. Saken er ventet å komme opp en gang løpet av oktober/november 2017. Stevningen finnes i sin helhet på Legeforeningens nettsider. Du finner den ved å bruke søkeordene: «Legeforeningen», «Arbeidsretten» og «stevning». •
OVERLEGEN 2-2017 8 Tidenes lengste sykehusstreik avdekket en avgrunn av mistillit mellom de ansatte i sykehus og topplederne. I etterkant av streiken gjennomførte Legeforeningen en questback-basert spørreundersøkelse. Spørre- undersøkelsen ble sendt ut på mail til alle medlemmer på sykehus i Spekter-området. Til sammen 13 703 sykehusleger. 7748 svarte. Det gir en svarprosent på 57 prosent. Jeg vil i denne artikkelen berøre noen av funnene fra undersøkelsen. I siste del av artikkelen vil jeg også se på forskjeller mellom ulike helseforetak. Overtid Overtidsarbeid er vanlig blant legene. Overtiden kommer på toppen av en allerede lang arbeidsuke. Den gjennom- snittlige avtalte arbeidsuka for leger i sykehus er 43,5 timer. På toppen av dette kommer uforutsette vakter og tilfeldig overtid. De fleste legene arbeider overtid daglig eller ukentlig. Et lite mindretall av legene arbeider sjelden eller aldri overtid. Over halvparten av legene fører sjelden eller aldri overtid. Et (stort) mindretall fører alltid overtid eller fører overtid av og til. Den praktiske konsekvensen av dette er at hovedregelen er gratis overtidsarbeid som ikke registreres i arbeidsgivers timeoversikt. Man kan se for seg ulike grunner til at overtid ikke føres: - Registering og innlevering av timelister oppfattes som for omstendelig - Man synes man har en fleksibel 15,4% 26,5% 23,2% 31,0% 3,9% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent Fører alltid overtid Fører av og til overtid Fører sjelden overtid Fører aldri overtid Jobber ikke overtid Tillitskrisen i sykehusene I etterkant av streiken ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant leger i sykehus. Undersøkelsen avdekker betydelige problemer i legers arbeidsmiljø. Det er vanlig at man nektes å føre overtid, det er vanskelig å ta opp kritikkverdige forhold knyttet til arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten. Det er forskjeller mellom sykehus der situasjonen ved UNN og Østfold framstår som ekstra problematisk. Sykehusene i Midt-Norge kommer gjennomgående bedre ut enn landsgjennomsnittet. 12,0% 51,9% 21,9% 10,8% 3,4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent OVERTID Ukentlig overtid Daglig overtid Månedlig overtid Sjeldnere enn en gang i måneden Aldri Av Kjetil Karlsen, styremedlem Of, St. Olavs Hospital ››
arbeidshverdag, jobber man sent en dag kan man kanskje slutte litt tidligere enn annen dag. - Ledelsen aksepterer ikke at det føres overtid - Føring av overtid aksepteres, men man vil ikke registrere overtid for ikke å framstå som ineffektiv og treig - Man har ikke fast stilling og vil gi et godt inntrykk over for arbeidsgiver Antakelig spiller alle disse faktorene en rolle. Nektet overtid Nesten hver tredje lege har vært nektet å føre overtid enten på nåværende eller ved annen avdeling i det helseforetaket der de er ansatt. Dette er alarmerende tall. Arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstiden. All arbeidstid skal registreres. Manglende registrering av overtid gjør det vanskelig å lage realistiske arbeidsplaner, det gjør det nærmest umulig å planlegge 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Vestre Viken HF UNN HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sunnaas sykehus hF St. Olavs Hospital HF OUS HF Nordlandssykehuset HF Helse Stavanger HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Førde HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helgelandssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF Ahus HF NEKTET Å SKRIVE OVERTID (PROSENT) 21,6% 10,8% 11,6% 56,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent NEKTET OVERTID Ja, på nåværende avdeling i nåværende helseforetak Ja, på annen avdeling ved nåværende helseforetak Ja, på et annet helseforetak Nei, aldri OVERLEGEN 2-2017 9
OVERLEGEN 2-2017 10 behov for personell, og det er i tillegg ulovlig. Vi ser av figur «nektet å skrive overtid» at flere store sykehus er det særlig mange som er nektet å skrive overtid. Det dreier seg om Helse-Bergen, OUS, sykehuset Innlandet, Vestre Viken og UNN. De sykehusene som kommer bedre ut er gjennomgående mindre, bortsett fra sykehuset Østfold som også skårer godt på dette punktet som sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Førde kommer best ut. Ved alle disse sykehusene er under 10 prosent av legene nektet å føre overtid. Pasientsikkerhet Fryktkulturer hindrer godt pasientsikkerhetsarbeid. Dette spørsmålet er en fryktkulturmarkør. Det er en økende bevissthet rundt hvor viktig det er å skape en god sikkerhetskultur på sykehusene. Høyrisikobransjer som oljenæring og luftfart holdes ofte fram som eksempler på bransjer med en høyt utviklet sikkerhetskultur. Undersøkelsen avdekker at det er urovekkende mange leger som har problemer med å ta opp kritikkverdige forhold som angår pasientbehandling med ledelsen. Åpenhet om arbeidsforhold De fleste leger opplever ikke problemer med å ta opp kritikkverdige forhold i forhold til pasientsikkerhet. Imidletid er det en stor minoritet som opplever slike problemer. Problemer med å ta opp kritikkverdige forhold i forhold til pasientsikkerhet. Ved disse sykehusene rapporterer over 25% av de spurte at det er et problem: UNN, sykehuset Østfold, sykehuset Innlandet, Sunnås sykehus, Helse Fonna, Finnmarkssykehuset og A-HUS. Best av samtlige sykehus er St. Olavs hospital der 15,5% av legene oppgir problemer med å ta opp kritikkverdige forhold i forhold til pasientsikkerhet. De to andre foretakene i Helse-Midt kommer også ut på omtrent samme nivå. Kanskje dette skulle vært en kvalitetsindikator? Et annet spørsmål i forhold til fryktkultur er åpenhet i forhold til å ta opp kritikkverdige forhold i som angår arbeidsmiljøet. Her kommer alle sykehus dårlig ut. Aller verst er det på UNN, OUS, Østfold, AHUS og Nordlandssykehuset der rundt halvparten av legene oppgir problemer i forhold til å ta opp kritikkverdige forhold i arbeidslivet. «Best» ut kommer Helse Førde. Sykehusene i Midt-Norge kommer også noe bedre ut enn landet for øvrig. Denne undersøkelsen ble tatt opp i kjølvannet av streiken. Det kan ha farget svarene i negativ retning. Imidlertid må man forvente at forskjellene mellom sykehusene i mindre grad var påvirket av streik. En svakhet med undersøkelsen er at svarene kan være farget av streik. Slik sett må man også se på svarene som en temperaturmåler på det tidspunktet undersøkelsen ble tatt opp. En styrke med undersøkelsen er at dette ikke er et lite statistisk utvalg. Alle leger ved sykehusene i Spekter-området er spurt. • 22,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent Ingen problemer med å ta opp kritikkverdige forhold som angår pasientbehandling med ledelsen Problemer med å ta opp kritikkverdige forhold som angår pasientbehandling med ledelsen 77,4% 44,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 56,0% Ingen problemer med å ta opp kritikkverdige forhold som angår arbeidsforhold med ledelsen Problemer med å ta opp kritikkverdige forhold som angår arbeidsforhold med ledelsen KRITIKKVERDIGE FORHOLD ANG PASIENTBEHANDLING KRITIKKVERDIGE ARBEIDSFORHOLD
OVERLEGEN 2-2017 11 DE SISTE ÅRENE har kritikken mot sykehusorganiseringen tiltatt i styrke, særlig i Legeforeningen. Her har tanken om å legge ned de regionale foretakene ulmet i mange år. Kritikerne har gjentatte ganger blitt møtt med spørsmålet om å peke på hva de vil ha i stedet, som om et annet styresett er umulig. Det finnes naturligvis gode alternativer. I mange land er sykehusene organisert som forvaltningsenheter, eller tettere knyttet opp mot et forvaltningsledd. ETTERLENGTET GREP. Foretakskonstruksjonen med styrer skal bidra til avstand mellom våre folkevalgte og sykehusene – ikke bare for å unngå at politikerne lammes av små og store kritikkverdige begivenheter i sykehusvesenet. Tanken har også vært å verne sykehusene fra forstyrrende innblanding og detaljstyring fra leddet over. Grepet var etterlengtet etter erfaringene med en fylkeskommunal eier – hvor store og små beslutninger ble løftet ut av sykehusene. Direktørenes hverdag var preget av stor grad av detaljstyring fra et forvaltningsnivå med varierende kunnskap om virksomheten. Fylkesstrukturen var heller ikke egnet til regional samordning og koordinering. Til sist var oppgjørsformen for pasienter utenfor eget fylke problematisk og ga vedvarende opphav til kjekling. MOTMELDINGEN. Forventningene til statlig overtakelse var derfor store. Legeforeningen stilte seg positiv. Daværende legepresident, Hans Petter Aarseth, uttrykte at «Statlig overtakelse og fristilling av sykehusene legger grunnlag for bedre sykehusdrift og bedre pasientbehandling. Det gir klarere ansvar og kortere beslutningsveier». Andre var mer skeptiske, også i legestanden. En gruppe sykehusleger formulerte en motmelding, hvor de blant annet postulerte at bedriftsøkonomi ville fortrenge fagutvikling, at arbeidsmiljøet ville svekkes, at folket og politikerne ville miste innflytelse, og at reformen ville trekke i retning av et todelt helsevesen. TREFFSIKRE PROFETIER. Under Stortingsdebatten var frontene steile. Arbeiderpartiets saksordfører mente at reformen ville bringe vårt hjemlige helsevesen inn i det europeiske «Champions League». Blant motstanderne uttalte Are Næss, KrF-politiker og professor i indremedisin i Bergen, at reformen var «et snedig grep for å få helsepolitisk debatt ut av folkevalgte organer med beslutningsmulighet og inn i «supperåd» som ingen reell innflytelse vil ha. Næss mente at reformen ville bli «teknokratenes og økonomenes inntogmarsj i helsevesenet», og at deres begrepsapparat nå ville bli det gjeldende. Han advarte mot å delta i styrene, «da styremedlemmene ville få en gisselfunksjon». Næss fant det ellers bemerkelsesverdig at jo mindre peiling helseministrene hadde på helsevesenet, desto større reformer kom de opp med. (Sturla Herfindal; Veien frem til sykehusreformen - En studie av beslutningsprosessen bak lov om helseforetak, ATM – Skriftserie, nr. 2 – 2008. http://www.polis.no/Publikasjonsserien/ATM-serie%20 2-2008_SH.pdf ) Etter 15 år med foretaksreform har vi opparbeidet betydelig erfaring. Ulike undersøkelser har avdekket et meningsspenn; toppledelsen er gjennomgående godt fornøyd, mens helsearbeidere og ledere i pasientbehandlingen har dårligere erfaringer. Problemene som red den fylkeskommunale styringen, ble langt på vei løst, men nye har kommet til. En må innrømme reformens kritikere at deres dystre profetier på ingen måte har vist seg grunnløse. Tvert imot er det imponerende hvor treffsikre de var. SVAKHETEN. Den mest påtrengende svakheten ved dagens organisering er de betydelige motsetningene som har oppstått mellom ansatte og ledelse. Et styresett som bringer med seg så kraftige motsetningsforhold, kan vanskelig beskrives som særlig vellykket, uavhengig av ståsted. Dette gjelder i særlig grad i sykehusene, hvor det langt på «Sykehusreformens kritikere spådde blant annet at bedriftsøkonomi ville fortrenge fagutvikling, at arbeidsmiljøet ville svekkes, at folket og politikerne ville miste innflytelse o at ref rmen ville trekke i retning av et todelt helsevesen» Vi krever ny struktur Av Christian Grimsgaard, nestleder Of ›› Legeforeningen har omsider sett seg lei på dagens form for foretaks- organisering av sykehusene. Et samlet landsstyre stilte seg bak et vedtaksforslag som anbefaler en større omlegging. Artikkelen er opprinnelig publisert i Dagens Medisin 15. juni 2017.
OVERLEGEN 2-2017 12 NO/CALDC/0517/0005/12270 C1 Nycoplus vitamin D3 «Takeda» D3-vitaminpreparat. ATC-nr.: A11C C05 KAPSLER, myke 800 IE: Hver kapsel inneh.: Kolekalsiferol 800 IE tilsv. 20 µg, jordnøttolje, butylhydroksytoluen (BHT), hjelpestoer. Fargesto: Briljantblå FCF (E 133). Indikasjoner: Forebygging og behandling av vitamin D-mangel hos voksne, eldre og ungdom. Som supplement til behandling av osteoporose hos pasienter med vitamin D-mangel eller risiko for vitamin D-mangel. Dosering: Vitamin D-mangel hos voksne og eldre: Serumnivå <25 nmol/liter (<10 ng/ml): 1-4 kapsler (800-3200 IE) daglig i inntil 12 uker avhengig av alvorlighetsgrad av sykdom og behandlingsrespons. Serumnivå 25-50 nmol/liter (10-20 ng/ml): 1-2 kapsler (800-1600 IE) daglig. Langvarig vedlikeholdsbehandling og forebygging av vitamin D-mangel hos voksne og eldre: 1-2 kapsler (800-1600 IE) daglig. Supplement til behandling ved osteoporose hos voksne og eldre: 1 kapsel daglig. Vitamin D-mangel eller -insusiens hos barn >12 år: 1 kapsel daglig avhengig av alvorlighetsgrad av sykdom og behandlingsrespons. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved alvorlig nyresvikt. Se Forsiktighetsregler. Administrering: Svelges med vann. Skal ikke tygges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoene. Peanøtt- eller soyaallergi. D-hypervitaminose. Nyresten (nefrolitiasis). Nefrokalsinose. Sykdommer eller tilstander som gir hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri. Alvorlig nyresvikt. Forsiktighetsregler: Skal brukes med forsiktighet ved svekket nyrefunksjon, og eekten på kalsium- og fosfatnivåene må overvåkes. Risikoen for bløtvevsforkalkning må tas i betraktning. Hos pasienter med alvorlig nyresvikt, metaboliseres ikke vitamin D i form av kolekalsiferol på vanlig måte, og andre former for vitamin D må brukes. Ved langtidsbehandling bør serumkalsiumnivå og nyrefunksjon overvåkes, spesielt hos eldre som samtidig behandles med hjerteglykosider eller diuretika, og hos pasienter med høy tendens til stendannelse. Ved hyperkalsiuri (>300 mg, 7,5 mmol/24 timer) eller tegn på svekket nyrefunksjon, bør dosen reduseres eller behandlingen seponeres. Brukes med forsiktighet ved sarkoidose pga. fare for økt metabolisme av vitamin D til dets aktive form, og overvåkning av kalsiumnivå i serum og urin er nødvendig. Innholdet av vitamin D (800 IE) bør tas i betraktning når det forskrives andre legemidler som inneholder vitamin D. Tilleggsdoser med vitamin D bør tas under tett medisinsk oppfølging, og hyppig overvåkning av kalsiumnivå i serum og kalsiumekskresjon i urin er nødvendig. Behov for ekstra kalsiumtilskudd må vurderes individuelt. Oppfølging under behandling er nødvendig for å forhindre hyperkalsemi. Interaksjoner: Samtidig bruk av fenytoin eller barbiturater kan redusere eekten av vitamin D pga. metabolsk aktivering. Samtidig bruk av glukokortikoider kan redusere eekten av vitamin D. Eekten av digitalis og andre hjerteglykosider kan forsterkes med oral administrering av kalsium kombinert med vitamin D. Nøye medisinsk overvåkning er nødvendig; EKG- og kalsiumovervåkning ved behov. Samtidig bruk av kolestyramin eller parafinolje kan redusere absorbsjonen av vitamin D. Actinomycin og fungicider av imidazoltyper forstyrrer vitamin D-aktiviteten ved å hemme omdanningen av 25-hydroksivitamin D til 1,25-dihydroksivitamin D via nyreenzymene, 25-hydroksivitamin D-1-hydroksylase. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved høye doser. Bør kun brukes under graviditet ved påvist vitamin D-mangel. Anbefalt daglig inntak ved graviditet er 400 IE, men høyere dose kan være nødvendig. Ingen indikasjoner på teratogenisitet ved terapeutiske doser. Amming: Utskilles i morsmelk, og må tas i betraktning når barnet får ekstra vitamin D-tilskudd. Kan brukes under amming. Fertilitet: Begrensede data. Ingen forventet uønsket eekt på fertilitet ved normale, endogene nivåer av vitamin D. Bivirkninger: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Stoskifte/ernæring: Hyperkalsemi, hyperkalsiuri. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Kløe, utslett, elveblest. Overdosering/Forgiftning: Akutt eller kronisk overdose kan gi hyperkalsemi pga. vitamin D-forgiftning. Kroniske overdoser kan føre til vaskulær kalsifisering og organkalsifisering som resultat av hyperkalsemi. Symptomer: Kvalme, oppkast, polyuri, anoreksi, svakhet, apati, tørste og forstoppelse. Behandling: Seponering (all inntak av vitamin D) og rehydrering. Se Giftinformasjonens anbefalinger for Vitamin D og analoger A11C C. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Stimulerer opptak av kalsium i tarmen og i osteoid, og frigjøring av kalsium fra benvev. Stimulerer passiv og aktiv transport av fosfat. Hemmer utskillelse av kalsium og fosfat i nyrene, og produksjonen av parathyreoideahormon (PTH) i biskjoldkjertlene. Absorpsjon: Absorberes lett fra mage-tarmkanalen i nærvær av galle. Fordeling: Metabolittene sirkulerer i blodet bundet til et bestemt alfaglobin. Metabolisme: Hydroksyleres i lever og omdannes til 25-hydroksykolekalsiferol før videre hydroksylering i nyrene hvor den aktive metabolitten 1,25-dihydroksykolekalsiferol (kalsitriol) dannes. Utskillelse: Primært i galle og feces. Pakning og pris (pr 21.02.17): 60 stk. (blister) 027364; 122,8 kr vei er enighet om den overordnede målsettingen. Ulike forhold bidrar til motsetningsforholdet, men særlig to er viktige: Større enheter som gir økt avstand mellom ledelsen og ansatte, og to verdisystemer som er lite kompatible. Økonomenes begrepsapparat og diskurs har faktisk fulgt med reformen inn i sykehusene. Fraværet av politisk kontroll og legitimitet blir også stadig tydeligere. Arbeiderpartiets Tormod Hermansen – omtalt som mesterhjernen bak omorganiseringen av offentlig sektor - anmerket i 2015 at «Formelle og faktiske ansvarsforhold samt de reelle styringslinjene framstår som uklare og lite transparente. Det er min vurdering at det hadde vært bedre å velge en organisasjonsform som hadde tydeliggjort det politiske ansvaret for styring og resultater». OPPFYLT BEGER. Mens kritikken fra andre ansatte- organisasjoner har forstummet etter hvert som årene har gått, har utviklingen vært omvendt i Legeforeningen. Nå var altså begeret fullt, og foreningens 15-årige støtte ble på det nylig avholdte Landsstyremøtet i Ålesund avløst av et nytt vedtak med forslag om betydelige endringer. Legeforeningen ønsker å videreføre en regional inndeling, men basert på et forvaltningsstyre, og med flere regioner og flere selvstendige sykehus. Dette kan bringe ansatte og ledere nærmere, og tilbake på bølgelengde. Landsstyremøtets vedtak anmoder også om at sykehusene bør trekkes inn i arbeidet med en ny regionreform. MULIGHETER. Til sist anbefaler landsstyret at det foretas en vurdering av hvilken tilknytningsform sykehusene skal ha opp mot det regionale leddet. Her er det muligheter for å finne ordninger som forhindrer detaljstyringen som fylkeskommunale sykehus slet med. Det kan hende det vil være egnet med en form for styre som direktøren svarer for. Kanskje kan et styre også gi plass til representanter fra kommuner og primærhelsetjenestene. Dette kan bidra til styrket samhandling. En ny organisering må bringe makt og myndighet tilbake til pasientbehandlingen, og samtidig legge til rette for at ledelse og ansatte kan trekke i samme retning. • «E ny organisering må bringe akt o be g h m a y n n d d li i n g g h e e n t – ti o lb g a l k e e gg t e il t p il a r s e i t e t n e tfor at le else og ansatte kan trekke i samme retning»
Eldre: Vitamin D-status blir dårligere med alderen på grunn av mindre produksjon av vitamin D i huden, samt redusert matinntak og utendørs aktivitet. Spesielt utsatt er hjemmeboende med lavt funksjonsnivå samt eldre på institusjon. Opptil 1/3 nordmenn har for lav D-vitaminstatus1) Tenåringer: har lavest inntak av vitamin D. I barne- og ungdomsårene vokser kroppen, og da er det spesielt viktig å få tilstrekkelig inntak av vitamin D. Overvektige: Kroppen klarer ikke å utnytte vitamin D optimalt. Noen ikke-vestlige innvandrergrupper, særlig pakistanere: Det er vanskeligere for mørk hud å produsere nok vitamin D fra solen. Spesielt utsatt er kvinner som er tildekket av klær og således er mindre eksponert for solen. NY D-VITAMIN 20 µg PÅ RESEPT Referanser: 1) Knutsen K.V,Brekke M.,Gjelstad S. et al; "Vitamin D status in patients with musculoskeletal pain, fatique and headache:A cross-sectional descriptive study in a multi-ethnic general practice in Norway". Scandinavian Journal of Primary Health Care, 2010; 28: 166–171. 2) SPC 23.08.2016 Nycoplus Vitamin D3 www.legemiddelsok.no. 3) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner. Til de som trenger ekstra D-vitamin Nycoplus Vitamin D3 800 IE er et nytt legemiddel med indikasjon forebygging og behandling av vitamin D-mangel hos voksne, eldre og ungdom. Som supplement til behandling av osteoporose hos pasienter med vitamin D-mangel eller risiko for vitamin D-mangel.2) Skal brukes med forsiktighet ved svekket nyrefunksjon. Kontraindikasjoner: Peanøtt- eller soyaallergi, D-hypervitaminose, nyrestein (nefrolitiasis), nefrokalsinose, sykdommer eller tilstander som gir hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri, alvorlig nyresvikt. NO/CALDC/0517/0005/12270 Pasienter i risikogruppen3) NYHET De som spiser lite fet fisk eller matvarer som er tilsatt vitamin D: Gjennomsnittsinntaket av vitamin D fra kostholdet ligger langt under anbefalingene.
Kjersti Toppe Senterpartiet – Vår hjertesak er å skape folkets helsetjeneste, ikke pasientenes helsetjeneste, som er dagens politikk. Vi vil ha et bredere perspektiv, og da kjemper vi for det offentlige helsevesenet. Vi kjemper mot privatisering og vi kjemper mot en byråkratstyrt sentralisering. Vi vil ha en annen styring og ledelse av norske sykehus, hvor vi har stedlig ledelse. Jeg er enig med legeforeningen i at norske sykehus er overadministrert og underledet. Det er vi nødt til å få en endring på de neste årene. Tone Trøen Høyre – Høyre skal fortsette arbeidet med å redusere unødvendig venting og få helsekøene ned. Det skal vi gjøre ved å styrke de offentlige sykehusene, men også ved å benytte den kapasiteten som er hos private. Ketil Kjenseth Venstre – Ledelse, faglighet og tillit er viktig i en sektor hvor vi bruker 140 milliarder kroner av fellesskapets ressurser. Vi må ta ned byråkratiet i sykehussektoren og støtte bedre oppunder den faglige utviklingen som vi skal ha i sykehusene. Det er Venstres ærend i sykehussektoren fremover. Une Bastholm Miljøpartiet de grønne – Vi i Miljøpartiet de grønne har tillit til fagfolkene, dere legene. Vi vil bort fra det økende byråkratiet, og tilbake til at legene kan drive med arbeidet med pasienten. Det tror vi er mye lurere enn at legene bruker tid på unødvendig rapportering og målstyring. Så er vi opptatt av forebygging, ikke bare når det gjelder klima. Særlig innen rus og psykiatri ønsker vi å ha mer fokus på forebygging. Dette ønsker helsepolitikerne for sykehusene 11. september 2017 går nordmenn til stemmeurnene. Vi spurte partienes helsetopper hva som er deres hjertesaker for spesialisthelsetjenesten. Av Arne Laudal Refsum og Arne Vatnøy Foto: mdg.no OVERLEGEN 2-2017 14 ›› Lengre video-intervjuer av politikerne er publisert på Ofs nettside: www.overlegeforeningen.no
Kari Kjønaas Kjos Fremskrittspartiet – Vi skal fortsatt ha fokus på korte ventetider og korte køer, men det er nødvendig å se på investeringer. I neste periode vil vi har mer fokus på investeringer i bygg, i IKT og i medisinskteknisk utstyr. Også ønsker vi å være mer innovative og spesialisere oss mer. Torgeir Knag Fylkesnes Sosialistisk venstreparti – Det viktigste for SV er å stanse sulteforinga av norske sykehus, hvor beleggsprosenten går i været. Vi vet at det fører til dårligere pasientsikkerhet. Vi må rett og slett få en pasientsikkerhet i dette landet som er på et mye høyere nivå enn den er i dag. Da trenger vi flere leger og helsearbeidere ved norske sykehus. Vi må også ha en reell akuttberedskap i dette landet her, slik at vi ikke kopler kirurger og andre fagfolk fra akuttberedskapen . De må være til stede rundt omkring i landet. Bjørnar Moxnes Rødt – Vi vil gjøre slutt på at sykehusene styres etter bunnlinja, at det er bedriftsøkonomiske vurderinger som fortrenger faglige vurderinger. Vi kan ikke ha en arbeidsiverpolitikk hvor man går til kamp mot legene framfor å jobbe sammen med dem. Vi ønsker å bli kvitt hele det bedriftsøkonomiske viruset som ødelegger sykehusene våre innenifra. Vi må heller satse på en tillitsmodell, som de har i Skottland, hvor arbeidsgiver jobber sammen med de ansatte i stedet for å jobbe mot dem. Olaug Bollestad Kristelig folkeparti – Det viktigste for våre sykehus fremover er å ivareta våre ansatte, deres kompetanse og arbeidsvilje. Da er det viktig å legge til rette for gode, forutsigbare rammevilkår for de ansatte. Vi må ivareta dem, så de får permisjonene de trenger. De må få lov til å bli gravide og faktisk vite at de får arbeidsordninger som tilrettelegger for det. At vi ivaretar dem gir en sikkerhet inn i våre sykehus, til beste for pasienten. Tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er sentralt. Torgeir Micaelsen Arbeiderpartiet – Min hjertesak er at Norge klarer å stå imot alle de angrepene som nå kommer på en felles gratis helsetjeneste, hvor det er pasientenes behov og ikke lommebok som er avgjørende for hva slags pleie og omsorg du får. Mange land er utsatt for sterkt press. Vi i Norge har så langt stått imot. Skal vi gjøre det i fremtiden må vi velge å satse. I Arbeiderpartiet har vi mot, penger og vilje til å gjøre det. Foto: Wikimedia OVERLEGEN 2-2017 15
Hvor stor vekst kommer for spesialisthelsetjenesten i de kommende 4 år? Spesialisthelsetjenesten må styrkes i årene fremover. Høyre i regjering har prioritert høyere vekst i sykehusene enn noen gang før. Vi går til valg på å redusere ventetiden i sykehusene med under 50 dager i gjennomsnitt, og at sykehusene skal holde 95 % av avtalene underveis i behandlingsforløp. Veksten for spesialisthelsetjenesten må gjøre sykehusene i stand til dette. Legeforeningen har for noen år siden fått laget en rapport om investeringssituasjonen i sykehusene som påviste et etterslep på ca 70 mrd kr for bygg/Ikt og MTU. Hvordan ser helseministeren for seg at dette skal taes igjen? Det viktigste er kombinasjonen av vekst i sykehusenes økonomi årlig fra staten sin side og at budsjettene holdes på sykehusene. Det skaper grunnlaget for investeringene. Høyre foreslo å øke den statlige låneandelen til 70%. Det er gjennomført. Gjennomsnittlig investeringsnivå siden regionale helseforetak overtok sykehusdriften har ligget på 7 mrd. kroner. I årene fra 2014 til 2017 har det vært investert for 9,4 mrd kroner i gjennomsnitt årlig. Det betyr at vi har klart å få til ett høyere investeringsnivå. Som oppfølging av Kvinnslandutvalget må vi også se på deres forslag for å bedre sykehusenes evne til å vedlikeholde og utvikle bygningene. Det er en stor misnøye med NPM styringsmodellen i sykehusene. Ser ministeren for seg muligheten for å få til en tillitsbasert styring som i Skottland og Danmark i stedet for NPM? New Public Management får ofte skylden for alt som er vanskelig i helsetjenesten. Etter mitt syn handler utfordringene innenfor helsetjenestene om langt mer enn krav til registrering og rapportering. Vi trenger bedre rammevilkår. Bedre organisering. Bedre ledelse. Bedre samhandling og samarbeid. Dette er viktige temaer både i primærhelsemeldingen og helse- og sykehusplanen. Jeg er ikke enig i at rapportering og registrering er et onde i seg selv. Vi er nødt til å følge med på hvilke tjenester pasientene får, og hvordan vi bruker fellesskapets midler. På den måten kan vi kontinuerlig forbedre kvaliteten på behandlingen. Når det er sagt, så skal ikke den enkelte sykehusavdeling styres fra et departement i hovedstaden. De som leder den daglige driften, har også ansvar for at behandlerne får drevet mest mulig med behandling. Det er også viktig med god dialog med ansatte og ansattes organisasjoner. Vi vet at dårlig organisering ofte fører til unødvendig byråkrati mange steder. Høyre lovet 12 mrd friske kr i løpet av denne Stortingsperioden, samt at RHFene skulle legges ned. Hvorfor skal overlegene tro på Høyre ved dette valget? Høyre gikk og går til valg på å skape pasientenes helsetjeneste. Den viktigste jobben vi kan gjøre, er å skape resultater som pasientene merker. Det har vi lykkes med. Ventetiden går ned. Helsekøen blir kortere. Færre opplever fristbrudd. Flere får behandling og utredning. Det har vært en kraftig satsning på rus og psykisk helse. Det er riktig at vi ikke innfridde løftet om 12 milliarder kroner. Vi har allikevel fått til en høyere vekst i de fire budsjettene vi la frem enn den forrige regjeringen klarte gjennom sine åtte. Så er vi opptatt av at resultater ikke bare skapes gjennom penger, men også gode ideer. Nettopp derfor går vi blant annet til valg på å innføre flere pakkeforløp. • OVERLEGEN 2-2017 16 Denne teksten er forkortet. Fullstendig svartekst er publisert på www.overlegeforeningen.no «Jeg er ikke enig i at rapportering og registrering r et onde i seg selv» Bent Høie Bent Høie Høyre
OVERLEGEN 2-2017 17 Arbeiderpartiet.no Hvor mye lover Ap til sykehusene i neste Stortingsperiode? Hvor mye av dette vil være kompensasjon for befolkningsøkning og demografiske endringer, og hvor mye vil være friske midler? Ap har levert på vårt løfte om 12 mrd mer til de offentlige sykehusene i våre alternative budsjett. H/Frp-regjeringen har ikke bare unnlatt å bevilge pengene de lovet, de har i tillegge påført sykehusene kutt som gjør at de nå ligger ca 3,5 mrd kr bak løftene sine. Dette går utover pasientbehandlingen. Ap vil i løpet av valgkampen presentere tydelige løfter for sykehusene og pasientene. En av Legeforeningens rapporter viser et investeringsetterslep når det gjelder bygninger, IKT-systemer og MTU er på minst 70 mrd kr. Hva tenker Ap om dette? I 2005 overtok vi sykehus med milliardunderskudd, etter flere år med nullvekst. I vår regjeringsperiode økte sykehusrammene, økonomien ble igjen sunn og sykehusene tok store grep som ga positive resultater. I 2013 økte vi rammene for nye investeringslån fra 50 til 70 prosent, samtidig som vi økte avdragstiden fra 20 til 25 år. Samlet sett var dette viktige grep for at sykehusene skulle settes i stand til å gjøre helt nødvendige investeringer. Vi ville bidra til større samsvar mellom kontantutlegg og gevinst, samtidig som prinsippet om sykehusenes ansvarlighet knyttet til økonomi lå fast. Vi vet at mange pasienter og fagfolk møter bygg som er slitt og utstyr som ikke holder mål. Vi mener at solid økonomi og tilstrekkelige bevilgninger er viktige faktorer for at sykehusene skal være i stand til å gjennomføre helt nødvendige løft for framtiden. Vi vet at vi blir fler og at vi lever lenger. Dette vil alene øke behovet for bedre og mer effektive tjenester. Skal vi effektivisere mer i en allerede meget presset sektor, kan vi ikke be de ansatte løpe fortere, føre journaler raskere eller bruke mer tid på gammelt utstyr. Da må vi gi dem nye verktøy. Vi må planlegge for fremtiden, og da må sektoren oppdateres. Både med tanke på bygg, utstyr og IKT. Det har vært store diskusjoner om hva som er de reelle ventelistene og ventetidene. Vil Ap være med på en lovendring slik at man setter en frist for utredning og en ny frist for behandling? Vi mener pasientene må få tilgang på langt bedre, mer helhetlig og sannferdig informasjon enn i dag og dette må presenteres på en forståelig måte. Derfor mener vi det er behov for reform som sikrer mer åpenhet om kvalitet og reelle ventetider i spesialisthelsetjenesten. Full åpenhet om ventetider kan kun oppnås dersom vi måler de rette parametere og dersom kvaliteten på målingene er god. Diskusjonen som har gått rundt ventetider det siste året har vist at det er et behov for å vurdere om de styringsparameterne vi har, faktisk fungerer etter hensikten. Vi mener at målstyringen må reduseres til det absolutt nødvendige. Vi skal prioritere det som er viktig for pasienten, og det er tid til behandling. Da må data for hele ventetiden inkluderes i statistikken. Ventetider innad i sykehuset må da synliggjøres. Vi mener derfor det er feil å ta pasientene av ventelistene ved første kontakt. Dette var vi også helt tydelige på da forenkling og forbedring av pasientrettighetene ble vedtatt i 2013. • Denne teksten er forkortet. Fullstendig svartekst er publisert på www.overlegeforeningen.no «Vi kan ikke be de ansatte løpe fortere, føre j st u y r r n » aler raskere ller bruke m r tid på gam Tom rge ir l t M u ict haelsen Torgeir Micaelsen Arbeiderpartiet
overlegen.digitalRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy