OVERLEGEN 2-2017 11 DE SISTE ÅRENE har kritikken mot sykehusorganiseringen tiltatt i styrke, særlig i Legeforeningen. Her har tanken om å legge ned de regionale foretakene ulmet i mange år. Kritikerne har gjentatte ganger blitt møtt med spørsmålet om å peke på hva de vil ha i stedet, som om et annet styresett er umulig. Det finnes naturligvis gode alternativer. I mange land er sykehusene organisert som forvaltningsenheter, eller tettere knyttet opp mot et forvaltningsledd. ETTERLENGTET GREP. Foretakskonstruksjonen med styrer skal bidra til avstand mellom våre folkevalgte og sykehusene – ikke bare for å unngå at politikerne lammes av små og store kritikkverdige begivenheter i sykehusvesenet. Tanken har også vært å verne sykehusene fra forstyrrende innblanding og detaljstyring fra leddet over. Grepet var etterlengtet etter erfaringene med en fylkeskommunal eier – hvor store og små beslutninger ble løftet ut av sykehusene. Direktørenes hverdag var preget av stor grad av detaljstyring fra et forvaltningsnivå med varierende kunnskap om virksomheten. Fylkesstrukturen var heller ikke egnet til regional samordning og koordinering. Til sist var oppgjørsformen for pasienter utenfor eget fylke problematisk og ga vedvarende opphav til kjekling. MOTMELDINGEN. Forventningene til statlig overtakelse var derfor store. Legeforeningen stilte seg positiv. Daværende legepresident, Hans Petter Aarseth, uttrykte at «Statlig overtakelse og fristilling av sykehusene legger grunnlag for bedre sykehusdrift og bedre pasientbehandling. Det gir klarere ansvar og kortere beslutningsveier». Andre var mer skeptiske, også i legestanden. En gruppe sykehusleger formulerte en motmelding, hvor de blant annet postulerte at bedriftsøkonomi ville fortrenge fagutvikling, at arbeidsmiljøet ville svekkes, at folket og politikerne ville miste innflytelse, og at reformen ville trekke i retning av et todelt helsevesen. TREFFSIKRE PROFETIER. Under Stortingsdebatten var frontene steile. Arbeiderpartiets saksordfører mente at reformen ville bringe vårt hjemlige helsevesen inn i det europeiske «Champions League». Blant motstanderne uttalte Are Næss, KrF-politiker og professor i indremedisin i Bergen, at reformen var «et snedig grep for å få helsepolitisk debatt ut av folkevalgte organer med beslutningsmulighet og inn i «supperåd» som ingen reell innflytelse vil ha. Næss mente at reformen ville bli «teknokratenes og økonomenes inntogmarsj i helsevesenet», og at deres begrepsapparat nå ville bli det gjeldende. Han advarte mot å delta i styrene, «da styremedlemmene ville få en gisselfunksjon». Næss fant det ellers bemerkelsesverdig at jo mindre peiling helseministrene hadde på helsevesenet, desto større reformer kom de opp med. (Sturla Herfindal; Veien frem til sykehusreformen - En studie av beslutningsprosessen bak lov om helseforetak, ATM – Skriftserie, nr. 2 – 2008. http://www.polis.no/Publikasjonsserien/ATM-serie%20 2-2008_SH.pdf ) Etter 15 år med foretaksreform har vi opparbeidet betydelig erfaring. Ulike undersøkelser har avdekket et meningsspenn; toppledelsen er gjennomgående godt fornøyd, mens helsearbeidere og ledere i pasientbehandlingen har dårligere erfaringer. Problemene som red den fylkeskommunale styringen, ble langt på vei løst, men nye har kommet til. En må innrømme reformens kritikere at deres dystre profetier på ingen måte har vist seg grunnløse. Tvert imot er det imponerende hvor treffsikre de var. SVAKHETEN. Den mest påtrengende svakheten ved dagens organisering er de betydelige motsetningene som har oppstått mellom ansatte og ledelse. Et styresett som bringer med seg så kraftige motsetningsforhold, kan vanskelig beskrives som særlig vellykket, uavhengig av ståsted. Dette gjelder i særlig grad i sykehusene, hvor det langt på «Sykehusreformens kritikere spådde blant annet at bedriftsøkonomi ville fortrenge fagutvikling, at arbeidsmiljøet ville svekkes, at folket og politikerne ville miste innflytelse o at ref rmen ville trekke i retning av et todelt helsevesen» Vi krever ny struktur Av Christian Grimsgaard, nestleder Of ›› Legeforeningen har omsider sett seg lei på dagens form for foretaks- organisering av sykehusene. Et samlet landsstyre stilte seg bak et vedtaksforslag som anbefaler en større omlegging. Artikkelen er opprinnelig publisert i Dagens Medisin 15. juni 2017.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy