Hvor stor vekst kommer for spesialisthelsetjenesten i de kommende 4 år? Spesialisthelsetjenesten må styrkes i årene fremover. Høyre i regjering har prioritert høyere vekst i sykehusene enn noen gang før. Vi går til valg på å redusere ventetiden i sykehusene med under 50 dager i gjennomsnitt, og at sykehusene skal holde 95 % av avtalene underveis i behandlingsforløp. Veksten for spesialisthelsetjenesten må gjøre sykehusene i stand til dette. Legeforeningen har for noen år siden fått laget en rapport om investeringssituasjonen i sykehusene som påviste et etterslep på ca 70 mrd kr for bygg/Ikt og MTU. Hvordan ser helseministeren for seg at dette skal taes igjen? Det viktigste er kombinasjonen av vekst i sykehusenes økonomi årlig fra staten sin side og at budsjettene holdes på sykehusene. Det skaper grunnlaget for investeringene. Høyre foreslo å øke den statlige låneandelen til 70%. Det er gjennomført. Gjennomsnittlig investeringsnivå siden regionale helseforetak overtok sykehusdriften har ligget på 7 mrd. kroner. I årene fra 2014 til 2017 har det vært investert for 9,4 mrd kroner i gjennomsnitt årlig. Det betyr at vi har klart å få til ett høyere investeringsnivå. Som oppfølging av Kvinnslandutvalget må vi også se på deres forslag for å bedre sykehusenes evne til å vedlikeholde og utvikle bygningene. Det er en stor misnøye med NPM styringsmodellen i sykehusene. Ser ministeren for seg muligheten for å få til en tillitsbasert styring som i Skottland og Danmark i stedet for NPM? New Public Management får ofte skylden for alt som er vanskelig i helsetjenesten. Etter mitt syn handler utfordringene innenfor helsetjenestene om langt mer enn krav til registrering og rapportering. Vi trenger bedre rammevilkår. Bedre organisering. Bedre ledelse. Bedre samhandling og samarbeid. Dette er viktige temaer både i primærhelsemeldingen og helse- og sykehusplanen. Jeg er ikke enig i at rapportering og registrering er et onde i seg selv. Vi er nødt til å følge med på hvilke tjenester pasientene får, og hvordan vi bruker fellesskapets midler. På den måten kan vi kontinuerlig forbedre kvaliteten på behandlingen. Når det er sagt, så skal ikke den enkelte sykehusavdeling styres fra et departement i hovedstaden. De som leder den daglige driften, har også ansvar for at behandlerne får drevet mest mulig med behandling. Det er også viktig med god dialog med ansatte og ansattes organisasjoner. Vi vet at dårlig organisering ofte fører til unødvendig byråkrati mange steder. Høyre lovet 12 mrd friske kr i løpet av denne Stortingsperioden, samt at RHFene skulle legges ned. Hvorfor skal overlegene tro på Høyre ved dette valget? Høyre gikk og går til valg på å skape pasientenes helsetjeneste. Den viktigste jobben vi kan gjøre, er å skape resultater som pasientene merker. Det har vi lykkes med. Ventetiden går ned. Helsekøen blir kortere. Færre opplever fristbrudd. Flere får behandling og utredning. Det har vært en kraftig satsning på rus og psykisk helse. Det er riktig at vi ikke innfridde løftet om 12 milliarder kroner. Vi har allikevel fått til en høyere vekst i de fire budsjettene vi la frem enn den forrige regjeringen klarte gjennom sine åtte. Så er vi opptatt av at resultater ikke bare skapes gjennom penger, men også gode ideer. Nettopp derfor går vi blant annet til valg på å innføre flere pakkeforløp. • OVERLEGEN 2-2017 16 Denne teksten er forkortet. Fullstendig svartekst er publisert på www.overlegeforeningen.no «Jeg er ikke enig i at rapportering og registrering r et onde i seg selv» Bent Høie Bent Høie Høyre
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy