Overlegen nr. 2 - 2017

OVERLEGEN 2-2017 23 og evalueres kan det gi økt pasient- og legetilfredshet (7). Leger på avdelinger som kan gi og ta kritikk og ros fra hverandre takler bedre uheldige hendelser (og reduserer derved risikoen for å utvikle mønster som kan øke risikoen for å gjøre feil)(8). Legers trivsel og psykososiale arbeidsforhold er viktig. Å kunne snakke om vanskeligheter på en tillitsfull måte, betyr mye. Fem viktige innsatsfaktorer Leger trives når vi kan gi god pasientbehandling og samtidig er med og utvikler faget. Jeg mener det er minst 5 viktige forutsetninger som må være på plass for at leger skal trives, slik at gode helsetjenester kan leveres. • En tydelig arbeidsgiverpolitikk som vektlegger innflytelse og medbestemmelse fra både ansatte og tillitsvalgte. Verdigrunnlaget for arbeidsgiverpolitikken må starte med et godt arbeidsmiljø som bygger på tillit og trygghet. Ansatte i helsetjenesten har i dag mindre grad av opplevd medbestemmelse enn i andre bransjer , viser tall fra Arbeidsforskningsinstituttet. • Fagfolk lyttes til. Det finnes dessverre mange eksempler på at erfaringer fra leger ikke blir lyttet til. Kunnskapen som ligger i organisasjonen blir da heller ikke brukt godt nok. Kunnskapen som legen sitter på må anerkjennes og brukes. Den viktigste kunnskap i et sykehus har de som møter pasienten hver dag. • Det er åpenhet og trygghet for å si fra om egen jobb bekymring. I dag er ytringsfriheten under press i sykehus. FAFO undersøkelsen (2016) viser at 1 av 3 leger har opplevd sanksjoner etter å ha tatt opp kritikkverdige for- hold. Norsk ledelsesbarometer viser at bare 1 av 4 varsler om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Dermed meldes det ikke fra, organisasjonen lærer ikke av feil og samme feil kan gjentas seg flere ganger. • Ledelsen må vise tillit til sine medarbeidere. Det er viktig at ledelsen oppmuntrer til initiativ, lytter til sine medarbeidere og støtter godt opp under arbeidet som gjøres. Ledelse må aner- kjenne og gi ansvar og myndighet. • Helsepersonell som skal yte pasientens helsetjeneste må settes godt i stand til det. Det må sørges for at det er samsvar mellom ambisjoner og kapasitet. På samme tid må det være fysisk rom og plass for god pasientbehandling og gode arbeidsforhold for alle ansatte. Alt henger sammen – lære av hverandre og gode kvalitetsmiljøer Erfaring fra pasientsikkerhetsprogrammet – Trygge hender 24/7 - er at ledelse, HMS-systemer, sikkerhetskultur og arbeidsmiljø henger sammen nøye sammen. Alle ledd er like nødvendig for å lykkes med pasientsikkerheten. I 2018 skal det gjennomføres en ny nasjonal samordnet spørreundersøkelse hvor spørsmål ommedarbeidertilfreds- het, arbeidsmiljø /HMS og pasientsikkerhet slås sammen. Her skal det da spørres om engasjement, teamarbeidsklima, arbeidsforhold, sikkerhetsklima, opplevde konflikter, opplevd lederadferd, fysisk arbeidsmiljø og oppfølging. Hensikten med denne nye samordnede undersøkelsen (ForBedring) er å få opp sammenhengene mellom arbeidsmiljø, ledelse og pasientsikkerhet. Undersøkelsen skal presentere resultater fra alle helseforetak, kunne sammenligne resultatene slik at helsetjenesten og helseforetakene kan lære av hverandre. Ledelsen må når undersøkelsen foreligger etterspørre oppfølging i hele sin organisasjon. Institute for Healthcare Improvement (verdens største kvalitetsmiljø) understreker betydningen av engasjement fra toppledelse og styre som etterspør oppfølging og involvering av hele organisasjonen. Skal vi oppnå et godt kvalitetsarbeid er også gode forhold for helsearbeidere en nødvendig målsetting (9). Arbeidsmiljø er derfor så mye mer enn bare «plunder og heft». Godt arbeidsmiljøarbeid er faktisk en nødvendighet for god pasientsikkerhet og kvalitet. Trivsel og god motivasjon er nøkkelen. Godt arbeidsmiljø er en suksessfaktor fordi det også gir motiverte medarbeidere, høyere kvalitet, lavere sykefravær og færre medisinske feil. Det er bare å sette i gang. • Referanser: 1. Kunnskapssenteret, 8. september 2016 http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter /personellets-trivsel-kan-pavirke-pasientsikkerheten Referansen ovenfor omtaler to følgende artikler: Hall LH, Johnson J, Watt I, Tsipa A, O'Connor DB. Healthcare Staff Wellbeing, Burnout, and Patient Safety: A Systematic Review. PLOS ONE | DOI:10.1371/journal. pone.0159015 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4938539/pdf/pone.0159015.pdf Welp A, Manser T. Integrating teamwork, clinician occupational well-being and patient safety – development of a conceptual framework based on a systematic review. BMC Health Services Research 2016; 16: 281 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/ articles/PMC4950091/pdf/12913_2016_ Article_1535.pdf 2. Wallace JE, Lemaire JB, Ghali WA, Physician wellness: a missing quality indicator. Lancet 2009; 374:1714-21 3. Firth-Cozens J, Greenhalgh J. Doctors' perception on the links between stress and lowered clinical care, Social Science & Medicine. 1997; 44: 1017-22. 4. West C, Huschka MM, Novotny PJ. Association of Perceived Medical Errors With Resident Distress and Empathy A Prospective Longitudinal Study. JAMA. 2006;296:1071-8 5. West C, Tan AD, Habermann TM. Association of Resident Fatigue and Distress With Perceived Medical Errors JAMA. 2009;302(12):1294-1300 6. Marienhagen K, Helland A, Nordberg T. Hva mener norsk onkologer om sin arbeidssituasjon? Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:487-9 7. Bååthe F, Erik Norbäck L. Engaging physicians in organisational improvement work. Journal of Health Organization and Management. 2013;27(4):479-97 8. Aasland OG, Førde R. Is imperfection becoming easier to live with for doctors? Clinical Ethics 2017; 12: 31-6 9. Sikka R, Morath JM, Leape L. The Quadruple Aim: care, health, cost and meaning in work. BMJ Qual Saf 2015; 24: 608–10

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy