Overlegen nr. 2 - 2017

OVERLEGEN 2-2017 26 Den gamle virkeligheten Regjeringens perspektivmelding (2017)1 peker på at vi siden årtusenskiftet har hatt en velstandsøkning i privat sektor og et handlingsrom i de offentlige budsjettene som få andre land har opplevd. Oljeprisen har vært høy, og veksten i produktiviteten var betydelig på 1990-tallet og godt inn på 2000-tallet. Lønnsveksten i privat sektor har smittet over til offentlig sektor, noe som har latt seg håndtere som følge av veksten i økonomien. Norge har tilsvarende hatt budsjettvekst og bemanningsøkning i helsesektoren – fra 234 leger per 100 000 i 1995 til 443 per 100 000 i 2014 (Figur 1). De økonomiske rammene til helse har økt fra 4,0% av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 1970 til 9,9% i 2015.2 Veksten har betydd økt kvalitet og bredere tjenestetilbud, men også økte krav fra pasienter og politikere. 1 Perspektivmeldingen 2017 - Meld. St. 29 (2016–2017) 2 OECD Health Statistics 2016 Den nye virkeligheten Vi blir flere, lever lengre, det kommer stadig flere behandlingsmuligheter og forventningene til offentlig behandling og omsorg øker. Samtidig forventes det at produktivitetsveksten ellers i samfunnet betyr høyere lønninger og kostnader også i helsesektoren. Samfunnets evne til å finansiere helse- og omsorgssektoren vil trolig fortsatt øke som følge av videre vekst i økonomien, men denne veksten er med dagens prognoser lavere enn veksten i behovet. Vi må derfor innstille oss på et økende gap mellom fremtidig ressursbehov og ressurstilgang i den offentlige helse- og omsorgssektoren. For å sikre fremtidig finansiering må vi enten finne måter å redusere ressurs- behovet på, eller vi må være villige til å prioritere denne sektoren fremfor andre. Trolig trenger vi begge deler. Tiltak som reduserer ressursbehovet Effektivisere: Aktiviteten i sektoren er økende, mens produktiviteten ikke følger utviklingen i andre sektorer. Bedre ressursutnyttelse kan skje gjennom endringer i måten man jobber på, i kommune- og sykehusstrukturen, i bruk av teknologi og legemidler og ved oppgaveglidning. Vær sikker på at nye reformer og omorganiseringer kommer til et sykehus eller en kommune nær deg. Forebygge: Forebygging kan redusere behandlingskostnader ved å hindre sykdomsutvikling. Effektiv forebygging betyr gjerne livsforlengelse som isolert sett øker helsetjenestekostnadene. Redusere tjenestetilbudet: Tilbudet bør innrettes slik at det offentlige tilbyr de tjenestene som gir mest helse og livskvalitet for pengene. Resten må kjøpes privat. Hvis viktige tjenester ikke inkluderes i den offentlige tjenesten økes ulikheten. Tiltak som øker tilgjengelige ressurser Øke skatteinntekter: Det offentliges inntekter kan økes ved at vi alle betaler mer i skatt eller at arbeidsinnsatsen eller produktiviteten økes. Skattebyrden for husholdningene kan måtte øke fra rundt 35 prosent i dag Den nye virkeligheten Av Erik Magnus Sæther*, Christoffer Bugge* og Ivar Sønbø Kristiansen* ›› «Økonomisk sett har vi hatt en usedvanlig lang sommer. Nå kommer vinteren». En Sentralbanksjef skal mane til nøkternhet og slik var varselet i årstalen 2016. Vi er utfordret av «Overlegen» til å beskrive den nye virkeligheten, slik en helseøkonom ser den1. 1 Artikkelen bygger på «Fremtidens helse- og omsorgstjeneste – Hvilke helsepolitiske veivalg står vi foran? Utarbeidet for Spekter. Beregningene bygger på Perspektivmeldingen (2013).

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy