OVERLEGEN 2-2017 42 Det er et faktum at leger bruker stadig mer av sin tid til dokumentasjon, og dermed mindre tid til direkte pasientkontakt. Legeforeningens eget forskningsinstitutt har flere publikasjoner som viser utviklingen siden 90-tallet og man har estimert at nå er vanlig at mer enn 50% av arbeidstiden går med til administrative og dokumentariske oppgaver. Det ligger gode intensjoner bak det aller meste av nye oppgaver som pålegges legene – det hender også at nye verktøy forenkler oppgavene og bereder grunnen både for forskning og kvalitetssikringsarbeid; det kan ikke være negativt. På den annen side er det en svært vanlig oppfatning blant kolleger at også mange uferdige og ugjennomtenkte nye oppgaver legges på våre skuldre og at «uferdig» er en passende betegnelse på mange nye løsninger på vel etablerte arbeidsmetoder. Arbeidsoppgaver kompliseres – det som før gikk unna i et slikt tempo at man kunne gå videre til andre ventende oppgaver, bremses nå effektivt opp og representerer således obstakler som man må finne nye løsninger på; hvordan rekke å gå en visitt før man går til operasjon? Med flere i avspasering blir samtidighetskonflikter ytterligere skjerpet av en vidløftiggjøring av arbeidsprosessene. Det er opp til oss å finne løsninger på det. Med tiden takler man så hindringene bedre – men da er det tid for nye «prosjekter». Det forundrer meg og andre at arbeidsgiver ikke virkelig vurderer om konsekvensene av alle prosjekter og endringer i arbeidsprosessene faktisk blokkerer for «core bussiness» - pasienthåndteringen?. Det er klart at vi lever i særlig dynamiske tider og vi ser annerledes på mye; hva ble ikke gjort av store kirurgiske prosedyrer med beskjedne skriftlige spor? Pasienten sto svakt – fordi legen som i utgangspunkt også naturlig «hadde rett», ikke behøvde å beskrive hva som faktisk var gjort. Nå er dette motsatt – det som ikke er skrevet – er ikke gjort. Denne type merarbeid er kanskje det minst problematiske. Det er da verre at man ikke holder hodet kaldt lenge nok til at man får ANNALS OF INTERNAL MEDICINE Putting Patients First by Reducing Administrative Tasks in Health Care: A Position Paper of the American College of Physicians This American College of Physicians (ACP) position paper, initiated and written by ACP's Medical Practice and Quality Committee and approved by the Board of Regents on 21 January 2017, reports policy recommendations to address the issue of administrative tasks to mitigate or eliminate their adverse effects on physicians, their patients, and the health care system as a whole. The paper outlines a cohesive framework for analyzing administrative tasks through several lenses to better understand any given task that a clinician and his or her staff may be required to perform. In addition, a scoping literature review and environmental scan were done to assess the effects on physician time, practice and system cost, and patient care due to the increase in administrative tasks. The findings from the scoping review, in addition to the framework, provide the backbone of detailed policy recommendations from the ACP to external stakeholders (such as payers, governmental oversight organizations, and vendors) regarding how any given administrative requirement, regulation, or program should be assessed, then potentially revised or removed entirely. doi:10.7326/M16-2697 For author affiliations, see end of text. Annals.org ›› ›› Shari M. Erickson, MPH; Brooke Rockwern, MPH; Michelle Koltov, MPH; and Robert McLean, MD; for the Medical Practice and Quality Committee of the American College of Physicians* Norsk tekst av Arild Egge, Redaktør
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy