OVERLEGEN 2-2017 43 gjort grundige nok vurderinger av hva man velger å innføre og kvaliteten på de systemene man satser på. Hvorfor ikke gå for det mest moderne som finnes – og kjøper det av store leverandører som kan bedrive produktutvikling. Det man går for, vil uansett være gammelt når det implementeres. Det som er gammelt når det kjøpes vil være utdatert når det kommer i bruk. Pasientadministrative systemer, elektroniske journaler og medikamentforordningssystemer må jo snakke sammen på det tidspunkt man tar det i bruk? Systemene som innføres er preget av at det ikke er brukerne som har designet det. Ting tar bare mer tid. Det vi forundres over er at Sentral ledelse når de fatter beslutninger om nye systemer – og sentrale myndigheter når de krever mer dokumentasjon i form av nye rapporteringssystemer ikke synes å avveie om dette stjeler tid fra noe annet i virksomheten? Når Legeforeningens longitudinelle studier viser at tiden som rapporteres brukt til «papirarbeid» overstiger tiden legen bruker på pasienter! Man skulle tro det var en brannfakkel. I stedet organiserer man den nye e-journalen slik at det først og fremst gjør det mulig for legen selv å overta flere sekretæroppgaver. De fleste kolleger behersker ikke «touch» - det må jo være et dårlig regnestykke i hvert fall? Visitten kan ikke lenger gås av legen alene – han må ha tilgjengelig «Superbruker» som forstår nytalen i systemet: «Du må klikke på «Ingen tidsbegrensning» for at ordinasjonen skal bli stående når du skriver Proepanutin 40 mg (FNE)* 1 gang dgl ved anfall – skjønner du – ellers blir den borte»! Vi som blir anklaget for bare å være endringsuvillige og negative har den oppfatningen at det må være et snev av sannhet i vår obsternasige protest. Vi nekter å tro at vi er alene om oppfatningen. Da er det kjærkomment å finne en offisiell uttalelse fra en større organisasjon av internister i USA – American College of Physicians (ACP) – som nok uttrykker den samme frustrasjonen på en mer grundig måte enn jeg her har ventilert. Dette dokumentet skal være et rammeverk for analyse av alle mulige administrative systemer og oppgaver som finnes og pålegges med bakgrunn i overskriftene Kilder, Hensikt, Effekt og Løsninger. Disse er etablerte kategorier med bakgrunn i en litteraturgjennomgang (30 publikasjoner). Målet er å revidere eller kvitte seg med alt som ikke «Setter pasienten først»: Excessive administrative tasks have serious adverse consequences for physicians and their patients. Stakeholders must work together to address the administrative burdens that prevent physicians from putting their patients first. Dokumentet er på 22 sider og finnes lett på lenken nedenfor. Det holder lenge å lese de første 3 sidene, men Appendix inneholder premissene for de 7 public policy statements and recommendations som er artikkelens kvintessens. • http://annals.org/aim/article/2614079/putting-patients-first-reducing-administrative-tasks-health-care-position-paper De fleste kolleger behersker ikke «Touch» – det må jo være et dårlig regnestykke. Visitten kan ikke lenger gås av legen alene – han må ha tilgjengelig «Superbruker» som forstår nytalen i systemet: «Du må klikke på «Ingen tidsbegrensning» for at ordinasjonen skal bli stående når du skriver Proepanutin 40 mg (FNE)* 1 gang dgl ved anfall – skjønner du – ellers blir den borte»! Arild Egge
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy