Overlegen nr. 2 - 2017

OVERLEGEN 2-2017 52 JUS FOR LEGER : Noen ganger får arbeidstakere en redusert arbeidsevne, for eksempel på grunn av sykdom og andre helseproblemer. Arbeidsgiver har en omsorgsplikt overfor sine ansatte. Tilretteleggingsplikten er en del av denne plikten. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Arbeidsmiljøloven kapittel 4 har flere bestemmelser som stiller krav til arbeidsgiver om å tilrettelegge for arbeidstakere. Arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig. Det gjelder både fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Videre skal det ved organiseringen av arbeidet legges vekt på forebygging av skader og sykdommer. Dersom arbeidstaker har redusert arbeidsevne eller er syk, har arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-6. Når det gjelder leger, kan det være på sin plass å påpeke at arbeidsmiljøloven § 4-1 annet ledd fastslår at arbeids- tidsordninger skal være utformet slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Dette gjentas i arbeidsmiljøloven § 10-2. At samme regulering gjentas to steder er ikke vanlig, men sier noe om hvor viktig det er å ha fokus på eventuelle helsebelastninger av arbeidstidsordninger. Arbeidstakere tåler for eksempel nattarbeid ulikt, og arbeidsgiver skal forsøke å ta hensyn til dette ved utformingen av tjenesteplaner. Ulike former for tilrettelegging Tilrettelegging kan skje på mange måter. Tiltaket skal bidra til at den ansatte får brukt sin arbeidsevne så langt det er mulig. For å vite hva som kan være aktuelt av tiltak, må det først kartlegges hva som er årsaken til at den ansatte en redusert arbeidsevne eller er sykmeldt. Arbeidstilsynet kategoriserer tilretteleggingstiltakene i tre hovedbolker: Organisatoriske, psykososiale og fysiske tiltak. Tilretteleggingsplikten innebærer at arbeidsgiver først skal vurdere om det kan iverksettes tiltak slik at den ansatte kan bli værende i sitt vanlige arbeid. Det kan for eksempel være enkle ting som allergihansker, tilpasninger av skrivebord og fjerning av dørterskler til mer kostbare tiltak som å skaffe tilganger til heis. Hvis den ansatte sliter med ryggproblemer som er særlig uttalte om morgenen, kan det vurderes om arbeidstiden kan forskyves. Målet er hele tiden at den ansatte skal bruke sin arbeidsevne, eventuelt sin restarbeidsevne. Dette gjelder også selv om det ikke er mulig med fulltidsarbeid. I så fall er det restarbeidsevnen som skal forsøkes utløst. Noen ganger blir imidlertid kostnadene såpass store at det ikke kan kreves tilrettelegging, og særlig vil det kunne gjelde hvor helseproblemene er av mer kortvarig karakter. Andre ganger kan det være at det ikke er mulig å få arbeidsprestasjonene opp på et tilstrekkelig nivå. For leger settes grensen her ved forsvarlighet etter helseperson- elloven § 4 og § 16. Lite rettspraksis I praksis kan det være vanskelig å si hvor langt plikten strekker. Det er lite rettspraksis som berører tilretteleggingsplikten som sådan. Temaet berøres gjerne i forbindelse med oppsigelsessaker, og da blir ofte tema om arbeidsgiver har gjort nok for å få den ansatte tilbake i arbeid. Et illustrerende eksempel på dette - som jeg har inntatt en rekke viktige sitater fra nedenfor - er en dom fra Oslo tingrett fra 2011. Arbeidstaker hadde arbeidet som konduktør i NSB siden 1971 da han i 2008 ble sykemeldt på grunn av hofteproblemer. Etter operasjon og en lengre periode med ulike attføringstiltak ble han sagt opp fra sin stilling. Han gikk deretter til sak og krevde erstatning for usaklig oppsigelse. Spørsmålet for retten var om tilretteleggingsplikten i arbeidsmiljøloven § 4-6 var oppfylt. Plikten er ikke absolutt Retten skriver om noen rettslige utgangspunkter for vurderingen som skal foretas, og starter med å sitere fra forarbeidene: «Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) punkt 7.3.7: Tilretteleggingskravet er ikke absolutt; det skal legges til rette «så langt det er mulig». Det skal foretas en konkret helhetsvurdering, der virksomhetens art, størrelse, økonomi og arbeidstakers Av Frode Solberg, ass. direktør og sjefadvokat, Jus og arbeidsliv ›› 1 Foto: Thomas Barstad Eckhoff «Tilretteleggingsplikten innebærer at arbeidsgiver først skal vurdere om det kan iverksettes tiltak slik at den ansatte kan bli værende i sitt vanlige arbeid. »

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy