OVERLEGEN 2-2017 7 dag og 60 timer per uke. Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at den daglige og ukentlige arbeidstiden ikke skal overstige henholdsvis 9 og 40 timer. Ujevnt styrkeforhold De vide unntakene er avtalt i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-12 (4). Lovbestemmelsen forutsetter at unntakene reguleres gjennom en tariffavtale inngått på det høyeste nivå blant partene i arbeidslivet. Fagforeninger med såkalt innstillingsrett, det vil si mer enn 10 000 medlemmer, kan dermed inngå videre unntak enn det som kan fastsettes ved lov eller i forskrift. Et slikt unntak må avtales ved hvert hovedoppgjør. Når loven gir fagforeninger med innstillingsrett en slik kompetanse, er lovgivers begrunnelse at styrkeforholdet mellom partene er utjevnet. Legeforeningens syn er at det følger av arbeidsmiljølovens system at ingen myndighetsorganer kan tre inn i arbeidstakers eller arbeidsgivers sted, og påtvinge partene en tariffavtale med de vide unntak som § 10-12 (4) gjør mulig. Bakgrunnen for at Legeforeningen har akseptert slike vide unntak er uløselig knyttet til en forutsetning om at tjenesteplanene skal settes opp og rullere etter et fast mønster, som sikrer en lik og jevnt fordelt belastning på legene i vaktteamet, eller at partene lokalt blir enige om en annen ordning. Praksis endret Spekter har de siste årene ensidig ønsket å endre planleggingen av legers arbeidstid i helseforetakene ved å innføre nye og alternative modeller, som bryter både med de nevnte forutsetningene og langvarig praksis, og uten at dette er avtalt i forhandlingene. Med en slik nytolkning av tariffavtalen fra Spekter og helseforetakenes side, har ikke Legeforeningen ønsket å forlenge de vide unntakene. Legeforeningen krevde derfor i hovedoppgjøret 2016 at bestemmelsene skulle presiseres for å sikre et kollektivt vern, eller at unntakene skulle bortfalle. Stevningen til Arbeidsretten I stevningen til Arbeidsretten argumenterer Akademikerne-Helse med at Rikslønnsnemnda har gått utover sin kompetanse når nemnda uten Legeforeningens samtykke gir arbeidsgiver vide unntak fra Arbeidsmiljølovens verneregler i kapittel 10. Kjennelsen fra Rikslønnsnemnda bryter etter Legeforeningens syn med norsk lov og den eksklusive adgangen som fagforeninger med innstillingsrett har til å inngå slike vide unntak. Det gjøres videre gjeldende at Rikslønnsnemnda – ved i realiteten å frata fagforening med innstillingsrett kompe- tansen til å gå inn på eller la være å gå inn på unntak fra loven - har tatt en avgjørelse som strider mot EUs Arbeidstidsdirektiv. Dette direktivet er vedtatt i henhold til EØS-loven § 2, og skal - i tilfelle konflikt - gå foran intern norsk lovgivning. Griper inn i foreningsfriheten I stevningen argumenteres det også med at Rikslønnsnemndas avgjørelse om legers arbeidstid griper inn i foreningsfriheten og vernet av organisasjonsretten, og dermed er i strid med blant annet Grunnloven § 101 og artikkel 11 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dersom Rikslønnsnemndas kjennelse blir stående, er konsekvensen at Legeforeningen til varig tid er fratatt sin rett som fagforening med innstillingsrett til å inngå eller nekte å inngå tariffavtale som fraviker lovens arbeidstidsbestemmelser. Dette vil innebære at Legeforeningen ikke vil kunne føre frie forhandlinger om et av de viktigste elementene i medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Konkret blir det lagt ned påstand om at arbeidstidsbestemmelsene i overenskomsten del A2, §§ 3.6.3, 3.3 siste ledd og merknad til 3.1 siste punkt, samt tilsvarende bestemmelser i B-delene, kjennes ugyldige. Bruker ekstern advokat Advokat Christopher Hansteen skal føre saken for Akademikerne-Helse. Han er partner i advokatfirmaet Grette og har lang erfaring med arbeidsrett, blant annet som advokat i LO. Saken er ventet å komme opp en gang løpet av oktober/november 2017. Stevningen finnes i sin helhet på Legeforeningens nettsider. Du finner den ved å bruke søkeordene: «Legeforeningen», «Arbeidsretten» og «stevning». •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy