Overlegen nr. 2 - 2018

OVERLEGEN 2-2018 20 Hun viste til flere eksempler og forskningsbasert kunnskap om hvordan helsepersonell kan kommunisere risiko (figur 5) og at det finnes mange ulike beslutningsverktøy som kan være til hjelp i konsultasjonen. Etter lunsj fulgte innlegg fra Norsk forening for geriatri ved Nina Ommundsen og Norsk forening for allmennmedisin ved Stefan Hjørleifsson som presenterte foreningenes anbefalinger, motivasjon og bakgrunn for å delta i en norsk versjon av kampanjen. Ketil Størdal leder av Norsk barnelegeforening og forsker ved Folkehelse- instituttet, viste blant annet hvordan barnelegene planlegger å måle kjennskap til og effekt av Gjør kloke valg kampanjen gjennom intervjuer, ved bruk av pasientadministrative systemer og kvalitetsregistre. Barthold Vonen, professor i kirurgi og direktør ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), startet med å sitere helseminister Bent Høye som i sykehustalen i 2016 viste til paradokset ved at mange pasienter venter på unødvendig behandling. Helseatlasene viser geografisk variasjon i helsetjenestene som er forårsaket både av over- og underforbruk (https://www.helseatlas.no/). Målet med helseatlasene er å avsløre uønsket variasjon i helsetjenestene, engasjere klinikere, politikere og helseledere, og stimulere til endring i klinisk praksis i Norge. Vonen påpekte at det er åpenbart flere sammenfallende målsetninger og tiltak for Choosing Wisely/Gjør kloke valg og helseatlasene: I The Choosing Wisely Campaign/Gjør kloke valg identifiserer klinikerne selv hvilke tester, prosedyrer og behandling som de mener ofte fører til overutredning og overbehandling, og det er også klinikerne selv som iverksetter og driver frem endringer. Helseatlasene kan på sin side bidra med å identifisere flere områder med uønsket variasjon i helsetjenestene, og tilby effektive målinger av variasjon med høy grad av nøyaktighet. Marit Hermansen, president i Legeforeningen, innledet konferansen, men hennes innlegg fungerer godt som en oppsummering. Hun påpekte at Gjør kloke valg-kampanjen er «fagmiljøenes varslingskampanje overfor seg selv, og en anerkjennelse av at pasienter ofte blir testet, utredet og behandlet for mye.» Det er ikke ment å være en «pekefinger»-kampanje, men legene og pasientene oppfordres til å snakke om overdiagnostikk og overbehandling og ta de kloke valgene sammen. Hun viste også til at Gjør kloke valg er en kvalitet og pasientsikkerhets-kampanje. Den handler derfor ikke primært om å spare penger, selv om en vellykket kampanje vil medføre at vi bruker ressursene riktigere. Hvis vi reduserer uønskede og unødvendige helsetjenester, kan vi bruke mer tid og penger på nødvendige helsetjenester og dermed redusere problemene med underforbruk. Til slutt avslørte hun at Legeforeningen regner med å lansere Gjør kloke valg- kampanjen i løpet av høsten 2018. • Figur 5 Boks 1 med å lansere Gjør kloke valg-kampanjen i løpet av høsten 2018. Boks 1 er Legeforeningens kampanje mot overdiagnostikk og overbehandling lanseres høsten 2018 handler om at legen og pasienten oppfordres til en samtale om overdiagnostikk og overbehandling for sammen å gjøre kloke valg Legene lager lister over tester, prosedyrer og behandling som ofte er brukt, som ofte er unødvendige og som kan påføre pasienten belastning eller skade. Disse listene skal etableres av de fagmedisinske foreningene, være kunnskapsbaserte og innenfor egen spesialitet. Pasientene inviteres til å delta i kampanjen og oppfordres til å stille legen 4 spørsmål: • Trenger jeg denne testen/prosedyren/behandlingen • Finnes alternativer? • Hva er risiko og bivirkninger? • Hva skjer om jeg ikke gjør noe? Ønsker du å delta? Ta kontakt: klokevalg@legeforeningen.no

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy