OVERLEGEN 2-2018 35 Studier gjort i 2003 og 20041,2, viste manglende samsvar mellom listene over medikamenter hos samme pasient hos mellom 60 og 90 %. Foreløpige resultater i en studie3 viser at det fremdeles er feil i opp mot 60 % av legemiddellistene vi bruker i sykehusene i Helse Nord. Her er det fremdeles mye å hente. «Det tar for lang tid å legge inn medikamentene i EPJ» Dessuten er det på høy tid at vi registrerer legemidlene elektronisk slik at vi kan gjenbruke og samarbeide med hverandre om den rette lista. Vi har verken tid eller råd til å la være å gjøre legemiddellisten elektronisk. Ved å registrere listen over medikamenter i EPJ når den er samstemt, legger vi til rette for bedre pasientsikkerhet og for bedre arbeidsprosesser for klinikeren. Listen blir tilgjengelig i EPJ og kan raskt gjenbrukes, også ved overflytting mellom avdelinger eller mellom sykehus i regionen. I tillegg varsles legemiddelallergi og interaksjoner når legemidlene er tilgjengelig for systemet. Elektronisk kurve, som snart skal innføres i hele Helse Nord, kan ikke brukes uten at medikamentene er registrert i EPJ. Det samme gjelder pasientens legemiddelliste som Direktoratet for e-helse arbeider med og som skal bli en felles elektronisk legemiddelliste for kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. «Å rydde i reseptformidleren må være fastlegens jobb» Fastlegen skal også holde reseptformidleren ryddig, men det viser seg at det er i hovedsak sykehusleger som bruker reseptformidleren som en gammeldags reseptblokk og skriver ut en ny resept på samme medikament for hvert besøk. Det blir vanskelig å holde oversikt over gyldige resepter og faren for at pasienten får utdelt og bruker feil eller for mange medikamenter øker. Her må både fastleger og sykehusleger holde orden, og Helse Nord har tatt dette inn som en del av de nye rutinene. Når reseptformidleren holdes ryddig tar det få sekunder å fornye en resept, eller å fastslå at pasienten allerede har en gyldig resept som kan brukes. «Det må ta lang tid og koste mye penger å innføre dette i alle sykehus i Helse Nord» I februar 2018 startet fem avdelinger i sykehus i Helse Nord utprøvingen av nye regionale rutiner for samstemming og bruk av legemiddelmodulen i DIPS. På veien hit var det gjort endringer i DIPS og tilrettelegginger for kliniker slik at det hele skulle bli mest mulig intuitivt og minst mulig tidkrevende. Det viste seg at organisasjonen var moden for å ta dette imot. Avdelingene rapporterte om vellykket innføring og leger som etter hvert tok dette som en naturlig del av pasientmottaket. Dette har verken kostet mye tid eller penger. Det vi har gjort er å legge til rette slik at det verktøyet vi allerede har betalt for kan tas i bruk slik det var tenkt. Det er selvfølgelig enda en vei å gå før alle er kjent med de nye rutinene og har tatt dem i bruk, men foreløpig ligger vi godt an til å nå målet om at 90 % av innlagte pasienter skal ha samstemt legemiddelliste etter de nye rutinene i 2019. «Det er umulig å få hele regionen med» I Helse Nord bruker vi samme journal på alle sykehus, og det er et regionalt forvaltningssenter som håndterer rutinene for hvordan EPJ skal brukes. Dermed er det godt tilrettelagt for å utarbeide regionale rutiner, noe som er ressursbesparende hos oss. Pasientsikkerhetskampanjen med tiltakspakke for samstemming og at digitaliserte arbeidsprosesser er blitt normalen har gjort at mottakerne av de nye rutinene var klare for å ta dem i bruk. Vi har lyttet til klinikerne i prosjektet og dermed ble e-læringskurset ultrakort og kortversjoner av rutinene ble faktisk korte. Dette har ført til at mange har tatt kurset, og verktøyene som ble laget er tatt i bruk. For de som ønsker er det også laget undervisningsfilmer på hvert tema. Jeg er veldig glad for dette prosjektet fordi det helt klart bedrer pasientsikker- heten og kvaliteten i tjenesten, men også fordi dette er et godt eksempel på det vi ofte får til i Helse Nord: Forbedring gjennom samarbeid. • ›› «Koffør ska æ??» Det gjøres stadig legemiddelrelaterte feil i helsetjenesten. Samstemming av legemiddellister hjelper oss å unngå mange av dem. Men «koffør ska æ»? «Hvorfor skal jeg», er et vanlig spørsmål vi får. Av Lars Vorland, RHF-direktør, Helse Nord RHF-SPALTEN 1 Jensen et al., 2003 2 Bakken, & Strand, 2003; Rognstad, & Straand, 2004 3 Kvalitetsstudien i Helse Nord
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy