Overlegen nr. 2 - 2018

JUS FOR LEGER : «Flertallet i utvalget forslår at det etableres en tvisteløsningsnemnd for varslingssaker» OVERLEGEN 2-2018 39 anbefalt. Her viser utvalget til at alle har ytringsfrihet, og at utenfor arbeidsforhold er det ikke noe i veien for at for eksempel organisasjoner implementerer varslingsregler på eget initiativ. Et annet tiltak er at flertallet foreslår en ny varslingslov. Mindretallet er usikker på om egen lov er veien å gå. Denne skal ikke erstatte arbeidsmiljølovens bestemmelser, men inneholde bestemmelser knyttet til etablering av Varslingsombudet og Varslingsnemnda. Hele utvalget foreslår at varsling knyttet til arbeidsforhold fremdeles skal være i arbeidsmiljøloven. Varslingsombud Flere land i Europa utreder nye regler om varsling. Nederland fikk en ny lov om varsling 1. juli 2016, og har etablert et varslerhus. Der kan varsleren få hjelp og veiledning og dessuten kan varslerhuset foreta egne undersøkelser for varsleren. Ett av de temaene det var knyttet spenning til var om utvalget ville foreslå en ombudsordning. Utvalget vurderte tre alternativer. Den ene var at Arbeidstilsynet får utvidet veiledningsplikt, en egen varslingsenhet i Likestillings og diskrimineringsombudet eller et eget varslingsombud. Et e stemmig utvalg foreslår at det opprettes et nasjonalt varslingsombud. Ombudet skal være et uavhengig forvaltningsorgan, og skal ikke kunne instrueres om sin faglige virksomhet. Ombudet er tenkt å ha flere funksjoner. Varsleren kan kontakte ombudet for å gi råd, støtte og bistand til varslere. Da kan ombudet nøste videre i saken, finne ut hva som er den rettslige problemstillingen og gi råd om hvilke alternativer som finnes. I dette ligger også at ombudet «.. ved behov kan gi en uttalelse om de regner noen for å ha varslet eller ikke.», se NOU side 192. Her mener utvalget det også ligger muligheter til å sile sakene, slik at ombudet kan virke konfliktdempende. For eksempel kan utvalget forklare varsleren forskjellen mellom misnøye med arbeidsgivers beslutninger og kritikkverdige forhold. I tillegg kan ombudet tilby mekling. Dessuten peker utvalget på at det bør utredes muligheter for fri rettshjelp. Et interessant virkemiddel er at ombudet også skal kunne initiere uavhengige undersøkelser i alvorlige varslingssaker av stor samfunnsmessig betydning. Dette reiser imidlertid spørsmål om organisering, finansiering samt hvilken rettslig status slike granskninger skal ha, og foreslås derfor utredet videre. Utvalget foreslår altså ikke at ombudet skal ta stilling til saken (gjengjeldelsesspørsmålet), men veilede og ivareta varsleren. Et spørsmål da blir om ombudet vil overta deler av rådgivningsrollen som for eksempel fagforeningene har i dag. Hvordan fagforeningene vil møte dette forslaget fra varslingsutvalget gjenstår å se. På likestillingsområdet har arbeidsdelingen mellom ombud og fagforeninger etter mitt syn fungert godt. Det ville utvilsomt blitt mer kraftfullt om ombudet kunne ta stilling til de sakene som varsleren bringer inn til ombudet, men det foreslås altså ikke. Utvalget begrunner dette med at det kan innebære prinsipielle utfordringer dersom samme organ skal gi veiledning og bistand til en eller flere parter i varslingssak og samtidig eller senere ta stilling til om det har funnet sted gjengjeldelse. Jeg mener imidlertid at dette er mulig å få til. Det er jo ikke uvanlig at et forvaltningsorgan veileder om regelverket, og senere fatter vedtak i samme sak. Det er en skjønnsmessig linje

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy