OVERLEGEN 2-2018 45 Flere læringsaktiviteter må ofte benyttes for å nå ett læringsmål. Helsedirektoratet har sendt ut anbefalte læringsaktiviteter der slike er foreslått av spesialitetskomitéen for fagområdet, men drøyt halvparten av komitéene leverte anbefalingene for sent, og disse er ikke videreformidlet til sykehusene. Fagpersonene som utarbeider lærings- aktiviteter lokalt, skal svare ja, nei eller delvis på om læringsmålet kan oppnås i eget helseforetak. Om målet kan nås, vil i stor grad avhenge av hvordan læringsaktivitetene utformes. Det hjelper lite om regionsykehusene legger inn spesialitetskomitéens anbefalinger dersom andre helseforetak velger å se bort fra disse. Helsedirektoratet og tverregional utdanningskoordinator argumenterer med at det fremgår tydelig ved siste oversendelse at prosedyrelister og tidligere obligatoriske kurs er normative anbefalinger, dvs «skal-krav». Det fremgår også under hvilke læringsmål de skal legges inn. Men de vedgår at krav som ikke er forskriftsfestet, kan fravikes, også med begrunnelsen «vi får det ikke til i praksis». Tilpasning av læringsaktiviteter er ikke en teoretisk problemstilling. Jeg har fått høre av LIS at dette skjer og at hensikten er å redusere tiden LIS trenger ved de tidligere gruppe-I-sykehusene til et minimum. Tillitsvalgte for LIS er frustrert og oppgitt fordi de derved fratas verdifull læring på en større arena som opp til nå har vært en selvfølgelig del av utdanningen. Grunnen til at det arbeides så intenst med læringsaktiviteter akkurat nå, er at alle avdelinger må søke på nytt om godkjenning som utdannelsesinstitusjon innen 1. mars 2019. Ved godkjenning vil det bli tatt stilling til hvilke læringsmål som kan oppnås ved enheten, hvilke som krever samarbeid med annen avdeling i eget eller annet HF og om samarbeidsavtaler er etablert. Spesialitetskomitéene har en forskrifts- festet rolle som rådgivende organ ved godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomhetene. Riset bak speilet ved å utelate prosedyrekrav og sette læringsaktivitetene lavere enn anbefalt, kan være at avdelingen ikke godkjennes for læringsmålet. Legeforeningen vil ganske sikkert følge med argusøyne hvorvidt spesialitetskomitéenes råd blir hørt eller ikke i denne prosessen. Fagmiljøene i Norge kan ikke leve med at prosedyrelistene og obligatoriske kurs ikke er et ufravikelig krav for spesialistgodkjenning. For den fagmedisinske aksen er dette like viktig som rullerende arbeidsplaner var for fagforeningsaksen for et par år siden. Vi kan ikke gi oss på dette kravet. Legeforeningen sentralt er i dialog med myndighetene, men hvis dette ikke fører frem, må vi ta kampen for en nasjonal og kvalitetssikret spesialist- utdanning med like stor styrke som den vi viste ved rullerende arbeidsplaner. • FaMe
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy