OVERLEGEN 2-2018 46 Innledning Tradisjonell mikrobiologisk diagnostikk er tidkrevende fordi man påviser levende mikroorganismer. For eksempel må en spinalvæskeprøve sås ut på ulike bakterieskåler over natt, før eventuell vekst kan vurderes. For resistensbestemmelse må den aktuelle bakterien sås ut på nytt med ulike antibiotikalapper. Vil man «frikjenne» en spinalvæskeprøve, må den dyrkes i tre døgn. En enkel tradisjonell mikrobiologisk spinalvæskeundersøkelse tar med andre ord 2-3 døgn. Tilsvarende tider gjelder de fleste vekstbaserte mikrobiologiske analyser. Dette er en utfordring for pasientbehandlingen, der mange pasienter får empirisk behandling frem til prøvesvaret foreligger og der man gjør ytterligere (og i retrospekt unødvendig) utredning i påvente av mikrobiologiske prøvesvar. Hurtigdiagnostikk – fordeler og fallgruver Mikrobiologisk hurtigdiagnostikk har tidligere stort sett vært basert på påvisning av mikrobeantigen (antigentester) og/eller påvisning av immun- respons i form av spesifikke antistoffer. I de senere årene har man sett en voldsom utvikling innen hurtigdiagnostikk basert på genpåvisning ved hjelp av PCR eller liknende metoder. Det kan dreie seg om enkelttester, som tester for influensavirus, eller såkalte syndrom- baserte paneler der en samtidig kan påvise de vanligste mikroorganismer som forårsaker sykdommer som meningitt og pneumoni. Det satses mye på pasientnære analyser (PNAmed enkle oppsett og automatisert tolkning av prøvesvar. Fordelen er kort svartid (rundt 1 time) med potensielt rask overgang til målrettet behandling. Forhåndsbehandling med antibiotika påvirker denne type diagnostikk i mindre grad enn kulturbasert diagnostikk. Ulempen med disse nye analyseplattformene er at de er «sorte bokser», der brukeren ikke har innsyn i hva som skjer underveis. Brukeren har lite kontroll over eventuelle feil og det er krevende å gjøre feilsøking i tilfeller hvor man mistenker falskt positive eller negative resultater. I tillegg er molekylære metoder ofte svært sensitive og dermed mer følsomme for kontaminasjon. En ukyndig bruker kan fort introdusere en mikrobe fra egne hender som påvises i en hurtigtest, med påfølgende feilbehandling av pasienten. På den annen side FaMe Mikrobiologisk hurtigdiagnostikk – bedre pasientbehandling og mindre resistensutvikling? I de senere årene har det kommet ny mikrobiologisk hurtigdiagnostikk på markedet, der man raskt og pasientnært kan identifisere og til en viss grad resistensteste mikrobiologiske agens. Dette gjør at man tidligere kan gå over fra bredspektret til smalere patogen-spesifikk antibiotikabehandling med de fordelene dette gir for raskere tilfriskning, færre komplikasjoner, kortere liggetid og mindre antibiotikaresistens. I tillegg kan pasienten spares for unødvendige undersøkelser i påvente av prøvesvar, og sykehusene kan behandle flere pasienter raskere og billigere. Likevel bør nye diagnostiske metoder vurderes kritisk, testes, og følges opp av kyndig personale for å unngå feil bruk. Av Andreas Lind, PhD og Overlege, Avdeling for Mikrobiologi, Oslo universitetssykehus Fredrik Müller, Professor og Avdelingsleder, Avdeling for Mikrobiologi, Oslo universitetssykehus ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy