OVERLEGEN 2-2018 6 ›› Status presens Den demografiske utviklingen kombinert med nye behandlingsmetoder skaper utfordringer. Foreløpig har spesialisthelsetjenesten stort sett klart å levere, men det blir stadig vanskeligere å finne nye tiltak for å øke aktiviteten innenfor de økonomiske rammene. Idetørken begynner nå å gjøre seg gjeldende. Vi ser mange eksempler på hvordan krav til forløpstider, standardiserte forløp, endringer i pasientrettighetsloven og innføring av fritt behandlingsvalg øker kravene til aktivitet. Geir Jacobsen beskrev nylig i Tidsskrift for Den Norske Legeforening hvordan pasientorganisasjoner, leger og industrien hver på sin måte taler for sin syke mor, og politikerne følger opp med nye krav som skal etterkommes gjennom effektivisering. For oss som skal lede de kliniske enhetene skaper dette utfordringer. Nye behandlingsmuligheter medfører mer kompleks diagnostikk og nye behandlingsmetoder, men finansieringen følger ikke etter. Vi må da prioritere for å holde budsjettet, men prioritering betyr at noen pasientkategorier flyttes frem i køen på bekostning av andre. Det danner seg etter hvert et bilde av en utvikling hvor desibelmetoden ser ut til å vinne over metodevurderinger. Dette sliter på de ansatte, for uansett hvor raskt og effektivt de arbeider må man som leder forsøke å motivere til enda høyere ytelse uten at man har definert et endelig mål. Hvor grensen går mellom effektivitet og forsvarlighet er heller ikke definert. Når nøkkelpersonell går lei av å påpeke at de ikke klarer å levere og går over til privat virksomhet, blir situasjonen svært vanskelig. I mellomtiden øker antallet avviksmeldinger relatert til forsinket diagnostikk. Løsningen blir å kjøpe flere tjenester fra private aktører samtidig som man kommer i FylkesUtilstrekkelige finansieringsordninger for spesialisthelsetjenesten Gjennom flere år har effektivisering og aktivitetsvekst vært det viktigste virkemiddelet for å tette gapet mellom det spesialisthelsetjenesten kan klare å levere og de krav som stilles. Hva blir konsekvensene av dette? Vi styrer i svært liten grad inntekter, volum og utgifter på avdelingsnivå. Nye ideer rundt styring og finansiering som både bidrar til effektiv drift og bedre oppgavefordeling må vurderes. Myndighetene må også fordele pengene på en annen måte i statsbudsjettet. Hvordan skal vi få politikerne til å forstå dette før vi ender opp med en markert todeling av vårt helsevesen? Av Edmund Søvik, Klinikksjef / Overlege, Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital Om forfatteren: - HTV YLF DNR 1990-93 - Klinikktillitsvalgt Of Ullevål 1998-2001 - HTV Of Ullevål Universitetssykehus 2002-2004 - Sittet i styret i Oslo Legeforening og Ullevål sykehus Klinikktillitsvalgt Of St. Olavs hospital 20062010 - Avd. sjef radiologi 2010-2012 - Klinikksjef bildediagnostikk 2012- Arbeider fortsatt deltid som intervensjonsradiolog med vakter.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy