Overlegen nr. 2 - 2019
OVERLEGEN 2-2019 12 toriet» for den vet det ikke for man er ikke logget inn der, sier hun. I starten var det mange problemer med laboratoriene, altså blodprøver. Enkelt forklart var det slik at hvis du bestilte en blodprøve kunne du godt risikere å bestille en blodprøve som ikke fantes på det sykehuset du var på der og da fordi alt var definert som et område i systemet. Så hvis du bestilte en blodprøve der maskinen kun står på Bornholm, så kunne du aldri få analysert blodprøven, men det visste du jo ikke fordi du ikke kunne se det ut fra Sundhedsplatformen hvor ting var eller hva som hørte til din avdeling. Hvor blodprøvene ble sendt var noe legene ikke hadde behøvd å forholde seg til før. Lindelof understreker sam- tidig at problemet med blodprøver i Epic har nå blitt mye bedre etter to år. Eksemplet med blodprøvene er også et resultat av hvordan de virtuelle avdel ingene er oppsatt. -Og det tar jo tid? -Ja det er jo klikk hver eneste gang Må utdannes For å kunne bli god til å bruke systemet, kreves det dessuten at noen av legene på hver avdeling som bruker Sund- hedsplatformen får en teknisk inn føring eller kort «utdannelse» i hvor- dan systemet brukes. Tanken er så at de kan hjelpe sine kolleger til å skjønne og bruke systemet videre. I likhet med kollega Nick Schou Nielsen, lege under spesialisering ved nevrologisk avdeling på Roskilde sykehus, er Lindelof ut- dannet såkalt klinisk bygger i Epic. Nick Schou Nielsen deltok også under inter- vjuet. En klinisk bygger skal blant an- net kunne forstå en del av det tekniske bak plattformen, og også ha ansvaret for å legge inn relevant materiale i såkalte pakker eller arbeidsgangen for en bestemt prosedyre. - Jeg var i USA for et halvt år siden for å ta utdannelsen og da utdannet de veldig mange kliniske byggere, kanskje ti for hver sykehusenhet, sier han og opplyser at selve utdannelsen i USA tok cirka to uker. I Danmark har man derimot hittil valgt å løse dette på en annen måte, og det er i stor grad opp til hver avdeling hvordan de organiserer arbeidet. Noe av utfordringen er at for at Epic skal fungere optimalt må det gjøres en betydelig innsats av leger og annet helsepersonell for å putte relevant materiale inn. Dessuten krever det en høy grad av IT-kompetanse av legene for og i det hele tatt kunne bruke det. Ikke karrièrefremmende Å rekruttere leger til å gjøre dette arbeidet, har mange steder gått trått i Danmark. -Hvorfor skulle du jobbe med sykehus IT, spør Lindelof. - Det er ikke merittgivende for noe som helst, sier hun videre, og mener det er noe som i lite grad har blitt tatt høyde for når man skulle rekruttere leger til å jobbe med innholdet. Hun mener rekrutteringen hadde gått bedre med en annen tilnærming: - Jeg tror det man skulle sagt er at vi har bruk for din hjelp. «Du er den viktigste overlegen på blodprøver og vi har bruk for deg til å hjelpe oss de har bruk for å kjøpe din tid i to måneder. Du får 10.000 kroner mer i måneden for å jobbe med dette.» Det kunne godt ha lønt seg, sier Lindelof. Nick Schou Nielsen mener at det er en veldig god ide å la klinikerne legge inn slikt inn- hold. -Det er også grunnideen til Epic og hvis man får klinikerne til å lage det kliniske innholdet så stiger tilfreds heten helt enormt. De skal selvfølgelig ikke lage det tekniske innholdet, sier han. Får ikke delta Både Nick Schou Nielsen og Mette Lindelof har imidlertid opplevd å i liten grad få lov til å legge klinisk innhold inn i systemet som de selv ønsker selv om de begge har tatt utdannelsen til klinisk bygger. Lindelof definerer klinisk innhold som for eksempel en ordinasjonspakke eller en standardtekst for hver enkel diagnose eller arbeidsgang. Alt dette må legges inn for hver enkel diagnose og på hver avdeling. En annen pro- blemstilling er at slikt innhold i virkeligheten kan brukes lite syke husene imellom, ifølge de to legene. Dette er fordi det kan være ulike rutiner for behandling av den samme diagnosen, uavhengig av hvilket sykehus du er på. Lindelof forklarer det slik: - Du skal forestille deg at du kommer inn her på Roskilde sykehus med en blodpropp i hjernen. Da skal vi ta en ultralydskanning av din pulsåre i halsen. Her har vi våre egne syke pleiere som tar seg av det. Hvis du kommer inn til Herlev sykehus skal det tas røntgen. Kommer du inn på Bispebjerg sykehus så gjør kanskje hjertelegene det. Man er nødt til å tilpasse det til arbeidsgangen man har lokalt og det er forskjellig fra sykehus til sykehus, forteller Lindelof. Det betyr i praksis at det blir vanskelig å lage standardisert innhold, slik som ønske fra de som nå drifter Sundheds- platformen har vært samt at det lille innhold som på forhånd var laget ikke kunne brukes. «Hvis vi hadde snakket engelsk hadde det vært masse materiale de bare kunne ta å flytte over med få endringer fordi det er mange engelskspråklige hospitaler som har det. Men når man så bor i Danmark eller Norge så er det ingenting. Alt skal lages fra bunnen av» Mette Lindelof TEMASIDER ELEKTRONISK PASIENTSJOURNAL
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy