Overlegen nr. 2 - 2019

OVERLEGEN 2-2019 24 - For dem var jo dette ganske massive endringer. Mange var også vant til kun å bruke elektroniske journalsystemer for polikliniske pasienter. Med Epic har vi gått fra 196 kliniske programmer til i overkant av 50, sier hun. Dermed har Epic gjort jobbhverdagen lettere for mange. Annen måte å jobbe på Hagen forklarer at inntrykket hennes er at Epic fra grunnen av er ment å være et regnskapssystem til bruk i USA, og at det er en annen måte å jobbe på der. - I Europa jobber legene mer likt, og der ser det ut til at Epic sliter med å tilpasse seg et europeisk marked, sier hun. Selv om Epic er lagt opp til at det skal kunne tilpasses den enkelte avdel­ ings eller sykehusets bruk, mener Hagen at det ikke uten videre er mulig å endre ting i systemets struktur. I likhet med de danske legene som Epic har snakket med tidligere trekker også Hagen frem at det er vanskelig å håndtere dagpasienter i systemet, siden denne kategorien ikke finnes i USA. I mer positiv retning trekker Hagen frem at systemet ser ut til å være svært stabilt. - Det har vært ingen nedetid med Epic, avslutter Ellen Merete Hagen. Nederland positiv I Nederland er erfaringene med Epic positive, ifølge Robert Stegwee, strategisk helsekonsulent i konsulentfirmaet CGI i Nederland. Han er lege og ekspert på medisinske helseplattformer og har fulgt implementeringen av Epic i Nederland på nært hold. I tillegg er han en kjent forsker på elektronisk pasientjournal. Stegwee understreker samtidig at han ikke har noen kom- mersielle interesser i Epic, og har heller ikke vært direkte involvert i noen av implementeringene. Epic har vært i funksjon siden 2012 ved de fleste store sykehusene. Den første implementeringen kom i drift i 2008 på et lite sykehus, så fulgte Radboud universitetssykehus i 2012. Siden det fikk Epic åtte nye kunder i Nederland, inkludert to store universi- tetssykehus. I dag finnes Epic på cirka 10-15 sykehus i landet. Alle sykehusene har kjøpt hele Epic-pakken. - Det har vært en læringskurve fra starten av, men nå som vi holder på med den andre re-designrunden av systemet begynner mye å falle på plass, sier han. Stegwee legger ikke skjul på at nøkkelen til suksess ligger i samarbeid mellom klinikere og IT-eksperter, men det overordnede ansvaret for systemet må ligge hos sjefslegen. - For at dette skal bli vellykket må klinikerne og IT-ekspertene designe systemet sammen, leggger Stegwee til. Han mener at det nå er en erkjennelse hos flere av aktørene som implemen- terte Epic opprinnelig at det var for IT-drevet. Han understreker at årsaken til at Epic-implementeringen i stor grad nå har lykkes, og at legene kan knytte mye nyttig informasjon sammen, er at legene selv har vært veldig delaktige i prosessen. Egne stillinger Alle sykehusene der Epic er implemen- tert har ansatt egne medisinske infor- masjonsrådgivere som har ansvar for å holde systemet ved like for sitt område. De jobber gjerne to til tre dager i uken med tekniske problemstillinger og jobber klinisk resten av tiden. Disse stillingene besettes både av leger og sykepleiere og er spesielt attraktive, forteller Stegwee. - Slik har vi fått nye stillinger og en ny karrierevei og det er også nasjonale nettverk for de som jobber i disse stillingene, forteller han. På grunn av denne organiseringen mener Stegwee at det ikke nødvendigvis betyr at det er et unyttig avbrekk i en leges spesialise- ring hvis de velger å bruke litt tid på å jobbe med implementeringen av Epic. Dette er en av ankepunktene til de danske legene som har uttalt seg om Epic. Han mener heller ikke at det medfører problemer at mye av det tilgjengelige materialet som skal legges inn i systemet er på engelsk. - Den konseptuelle modellen er lik uavhengig av hvor du bruker systemet, forteller han. Lite produksjonstap Ifølge Stegwee opplevde de kun noe produksjonstap på sykehusene helt i starten av implementeringen. - Nå som det har vært en drift en stund er vi «back on track», sier han. Stegwee forteller at også pasientene er positive til systemet, og de kan også i stor grad legge inn sine egne helsedata i systemet. - Vi ser at pasientene bruker portalen, sier han. Stegwee advarer til slutt mot at legene ikke er nok involvert i implementer­ ingsprosessen. - Kostnadene av en dårlig implemen- tering er mye høyere enn å ansette sykepleiere og leger slik at det designes riktig. De må samarbeide om det, av- slutter han. Best mulig arbeidsverktøy Her hjemme sier Kjartan Olafsson, leder for IT-utvalget i Legeforeningen, at foreningen er opptatt av at klinikere skal få best mulig arbeidsverktøy som støtter dem i hverdagen og i deres pasientmøter. - I lys av målbildet til en innbygger en journal er det flott å få testet ut en felles løsning for 1 og 2 linje av helse- tjenesten. Vi trenger erfaringer, forteller han. - Her tror jeg det vil være viktig å få med nok kommuner og legekontor slik at vi får erfare hva gevinstene er. Vi tror jo på en bedre samhandling, sier Kjartan Olafsson. Han påpeker at det viktigste er at klinikerne får et godt arbeidsverktøy som ikke stjeler unødvendig tid. • TEMASIDER ELEKTRONISK PASIENTSJOURNAL