Overlegen nr. 2 - 2019

OVERLEGEN 2-2019 27 forskning - og at forskningsaktiviteten er av høy internasjonal kvalitet og bredde. Dette er utfordrende i en tid med stort produksjonspress og skarpt fokus på indikatorer for helt andre aktiviteter. Det er også åpenbart at det forutsetter tett samarbeid med universitetet. Fra universitetets ståsted oppleves det stadig mer utfordrende å få klinikere aktivt deltakende i forskning og utvik­ lingsarbeid, på grunn av økt produk- sjonspress i klinikken. Det gjelder ikke bare i Trondheim, - jeg får høre det samme fra flere av mine dekankolleger også andre steder i landet. En tilleggs- faktor er at moderne familier har andre forventninger til balansen mellom yrkesliv, familie og fritid, enn for en generasjon siden. Det siste er en ønsket utvikling, ikke det første. Jeg mener det har skjedd mye riktig i norsk forskningspolitikk og i institu- sjonenes forskningsstrategier. Nasjonal samordning om større satsinger, sam- arbeid mellom offentlig og privat sek- tor, samhandling på tvers av sektorene, gjensidig tilgang på kostbart utstyr og tung forskningsinfrastruktur, mer programorienterte utlysninger og ut- talte mål om effekt for praksisfeltet. Dette vil bidra til å møte framtidens helseutfordringer med et bredere per- spektiv og på en mer helhetlig måte. Imidlertid er det også viktig å ikke se seg blind på umiddelbar nytteverdi og tematisk styring av forskningsaktiviteten. Uten den frie og langsiktige grunnforsk- ning ville vi ikke hatt flere av de store oppdagelsene som revolusjonerte medisinen og helsetjenestene. Mange av disse oppdagelsene ville heller aldri ha funnet veien til pasienten dersom det ikke fantes klinikere som hadde basalfaglig kompetanse til å oversette funnene til klinisk anvendelse. Poenget er at vi behøver både den langsiktige nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen og den anvendte forskningen for å stå best mulig rustet for framtidens utfordr- inger. Vi trenger klinikere som ikke drukner i produksjonskrav i klinikken, men som har rom til å engasjere seg i forskning og utviklingsarbeid. For at forskning skal komme til anvendelse og gi verdi for pasienter og samfunn, må leger og annet helse- personell delta aktivt i forskning og utviklingsarbeid. De som jobber med pasienter i det daglige har innsikt og kunnskap som gjør dem i stand til å stille relevante spørsmål og peke på utfordringer i helsetjenestene. Det er inspirerende å kunne ta tak i en pro- blemstilling fra klinikken, en idé som springer ut av egen erfaring og egen praksis. I dagens innsatsfinansierte system er det få og små insentiver for andre lov- pålagte oppgaver enn pasientbehand- ling. Jeg får høre at det er vanskelig for Referanser 1 Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV-1999-07-02-61); § 3-8. 2 Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om krav til spesialisthel- setjenester, godkjenning av nasjo- nale tjenester i spesialisthelsetje- nesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus (FOR-2010- 12-17-1706); Kap. 3. BJÖRN GUSTAFSSON er dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Han er i tillegg overlege i fordøyelsessykdommer ved St. Olavs hospital (siden 1997), og professor i fordøyelsessykdommer ved Institutt for klinisk og molekylær medisin. ARILD SKAUG HANSEN er spesialrådgiver ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Han er cand.mag. fra Universitet i Trondheim (1993) og har blant jobbet med forskningsadministrasjon og samarbeid mellom universitetssyke- huset og fakultetet. TEMASIDER FORSKNING