Overlegen nr. 2 - 2019

OVERLEGEN 2-2019 38 formidlet hun at anestesitilgang varierer dramatisk rundt i verden, hvor 5 av 7 milliarder mennesker ikke har tilgang til anestesi. Det framstår ubegripelig. Dette er noe verdensorganisasjonen jobber med, bl.a. gjennom å påvirke politiskere og ledere. Det er et imponer- ende arbeid som legges ned for å bedre global helse. Det var et sterkt foredrag. Når vi får høre om verdens utfordrin- ger innen helse og anestesi som vi tar for gitt, gjør det inntrykk. Ikke bare trenger vi å høre om dette for å kunne engasjere oss mer, men kanskje også for å vise mer takknemlighet med det vi har. På kvelden ble det hyggelig samvær og god middag i selveste Palmehaven på Britannia. Overlegeforeningen hadde valgt ny leder Anne-Karin Rime, mens yngre leger skulle foreta valg påfølgende dag. Det vanket flotte ord til de to avtroppende lederne - Jon Helle i Overlegeforeningen og Christer Mjåset i Yngre legers forening. På dag to var temaet alt fra nano­ teknologi og personvern til pasient­ skader, legemiddelbemanning og beredskap. Nanomedisin Sofie Snipstad, postdoc ved NTNU, underviste (for dette var nytt for mange) om nanopartikler og bruken av dem. I Trondheim forskes det mye på bruk av ultralyd og mikrobobler innen nano­ vitenkap. Med nanoteknologi kan man bl.a. beskytte medisin fra nedbrytning, gjøre medisinen løselig og mindre toksisk, øke effekten og gi mindre bivirkninger av medisiner. Det er fort- satt en del barrierer knyttet til nano­ medisin som at det er mulig toksisk og dessuten er det mangel på regulatoriske retningslinjer. Pasientskader Etter henne fikk vi høre direktør Jan Fredrik Andresen fra Helsetilsynet snakke om pasientskader og direktør Pål Iden snakke om undersøkelses­ komiteen UKOM. Iden trakk fram at arbeidsformen i UKOM i hovedsak skal være muntlig som å snakke med pasienter og helsepersonell. UKOM skal være tilstede for å forstå den opp- ståtte uønskede hendelsen og derav ivareta pasienter og pårørende. Ingen kan bestille saker som ønskes under- søkt, men det er mulig å søke råd. Aktuelle saker er alt fra individer til virksomheter, rammebetingelser og overordnede strukturer. Både politiske og økonomiske insitamenter, IKT systemer, systemer for oppfølging av fagfolk, kompetanse etc. er områder de skal granske. Iden var tydelig på at UKOM ikke ønsker å finne synde- bukker, men de skal heller se på ramme- betingelser som gjør at noe kan gå galt og evt. endre dem slik at hendelser ikke skjer igjen. Flere i salen lurte på hva forskjellen mellom Helsetilsynet og UKOM blir, og det er slik at UKOM ikke er et nytt tilsynsorgan, men skal granske forhold for læringsperspektiv. Andresen fra Helsetilsynet påpekte at de skulle komme til å finne en god arbeidsfordeling mellom tilsyn og UKOM. UKOM er heller ikke til erstat- ning for utrykningsgruppen som nå heter operativ varsel for tilsyn. Beredskap Vi fikk siden høre om Legemiddel­ mangel av fagdirektør i Legemiddel- verket Steinar Madsen, hvor globale problemer gir nasjonale utfordringer. Han presenterte urovekkende tall knyttet til bl.a. medisinmangel og avregistreringer pga. utilstrekkelige salgstall. Det er særlig allmennmedisinen som oppøver byrden av legemiddel- mangel. Dette koster oss 300 millioner kroner årlig. Det er ikke meldeplikt for uregistrerte medisiner, så det kommer ofte overraskende når de avregistreres. Foreløpig gis det ikke gebyr for å varsle om dette, men det er ønskelig og noe Legemiddelverket arbeider med. Reserver er heller ikke lenger vanlig, man produserer når man får en ordre. Nasjonalt senter for beredskap og legemiddelmangel er lagt til OUS som jobber mye med dette. https://oslo-universitetssykehus.no/ fag-og-forskning/nasjonale-og-regio- nale-tjenester/nasjonalt-senter-for- legemiddelmangel-og-legemiddel­ beredskap-i-spesialisthelsetjenesten Når det oppstår mangelsituasjoner, må alternativ medisin tilbys. Det kan i noen tilfeller føre til at behandlings- regime må endres. Kritisk blir det først dersom det ikke finnes en god erstatning, Det fører til at pasienter risikerer og ikke å få optimal behand- ling pga. produksjonsvansker. Noen etterspurte om hvorfor ikke vi produ- serer selv. Det skyldes bl.a. enorme kostnader og at medikamenter har kort levetid, som gjør det lite hensikts- messig å produsere selv. Madsen formidlet også utfordringer med hensyn til spesielle hendelser. Her trakk han fram bl.a. hacking som et problem, da hackere kan manipulere lagersituasjonen eller stjele forsknings- informasjon. Madsen trakk også fram klimaforandringer der uvær og stormer kan ødelegge fabrikker som produserer legemidler (eks fra Puerto Rico). Det har også vist seg at forurensing kan skape problemer for produksjonen, som da blodtrykksmedisin produsert i Foreleser Sofie Snipstad Foreleser Jan Knudtzon Sommerfelt-Pettersen