Overlegen nr. 2 - 2019

OVERLEGEN 2-2019 43 psykiater, men at det er en psykiatrisk vakthavende som kan rådgi allmenn­ legene på vakt og ha samtaler på Skype eller på telefon. Er dette forsvarlig? Innen barnepsykiatri er det ikke en vaktordning etablert 24/7. Det er et begrenset antall hoder å bruke, men den største bøygen er som ellers i helsevesenet; hvordan skal dette finansieres innenfor rammen. I lunsjen var det medlemsmøte med medlemmer fra alle DPS`ene. Spørs­ målet om vaktordninger var det også fokus på i medlemsmøtet. Kompetanse- hevning er en annen sak som opptar våre medlemmer over hele landet, så også i Finnmark. TUD (Tvungent helsevern uten døgnopphold), et nytt begrep for meg, opptok medlemmene. Tidligere har all tvangsbehandling vært styrt fra UNN-Tromsø og psykia- terne på Åsgård har hatt ansvaret for tvangsbehandling. Med TUD blir dette ansvaret flyttet til en behandler nærmere pasienten, men med det følger et behov for kompetansehevning, og det koster penger. Etter møtet startet kjøreturen over det beryktede Sennalandet. Stormer det i nord er det her man møter stengte veier. Det var kanskje ikke så farlig for oss, men kjøreturen illustrerte de pro- blemene som er helt spesielle i vår nordligste region. Vinterværet og vinterveiene er uforutsigbare. Vi hadde en flott tur og været bød ikke på store problemer den dagen. I Hammerfest fikk vi møte direktøren i Finnmarkssykehuset Eva Håheim Pedersen og HR-sjef Lena Elisabeth Nielsen. Det var et godt møte. Det er vedtatt å bygge nytt sykehus i Hammer- fest. Sykehuset er planlagt og tomten er bestemt, men bygger man for frem- tiden? Det er viktig å lære av tidligere feil og det er uklokt å bygge for lite. Nye Kirkenes sykehus har gått i den fellen og har nesten konstant over­ belegg på medisinsk avdeling, noe som ikke er en fordel for hverken pasient- flyt eller pasientsikkerhet. Toppledelsen sitter ikke på Hammer- fest sykehus, så etter møtet bar det opp til medlemsmøte i store auditorium på sykehuset. Der ble det servert pizza og brus, og om det var serveringen eller besøk sørfra som avgjorde vet jeg ikke, men auditoriet var fullt både av eldre og yngre leger som er opptatt av gode helsetjenester til folket i Vest-Finnmark. Vi diskuterte sammenslåing av UNN og Finnmarkssykehuset. Skepsisen er stor i nord. Dersom den skal gjennom- føres, må den viktigste grunnen være et bedre tilbud til pasientene og ikke en politisk hestehandel på Granavolden. Helseministeren har sagt saken skal utredes – så vil fremtiden vise om det blir en sammenslåing eller ei. Det er ingen tvil om at det blir krevende å lede en organisasjon som er spredd over et geografisk område større en Danmark og med vær- og føreforhold som er en utfordring hver vinter. Lege- ne løftet også problemet med rekrutte- ring og stabilisering. Er man virkelig opptatt av det, eller velger man å lukke øynene til problemet er oppstått og den stabile kjerne av leger har gått på pensjon eller flyttet sørover av ymse årsaker. Torsdag morgen var det tidlig opp for å nå morgenflyet til Tromsø med overgang til Kirkenes. Vi landet på Høybuktmoen, Kirkenes lufthavn i strålende solskinn. Her var leiebilen klar igjen. Vi stablet oss inn og kjørte inn til nye Kirkenes sykehus som ligger vakkert til mellom Førstevatn og Andrevatn. Tone Hagerup, hovedtillits- valgt og geriater ved Kirkenes sykehus tok imot oss. Hun bød på arbeidslunsj før vi fikk møte Rita Jørgensen, klinikk- sjef ved Klinikk Kirkenes. Et hyggelig møte hvor ledelsen er enig med legene i utfordringene med et sykehus som allerede ved åpning er litt for lite, men som er nytt og flott og har mange gode løsninger. Vi fikk en omvisning på sykehuset, lyst og fint med flotte ene- rom som dessverre er litt for trange til å gjøres om til tomannsrom. Dette også et resultat av at man må holde seg innenfor rammen og budsjetter blir skåret ned for å spare. Men utstyret er nytt og de har fått mye bra utstyr på plass. Ettermiddagen gikk med til å møte Of`ere ved Kirkenes sykehus igjen med pizza og brus. Kirkenes sykehus har mange fast ansatte dedikerte overleger, men sykehuset har også en del spesia- lister med Nordsjø-turnus. Mange av dem har jobbet på Kirkenes sykehus over år. De jobber noen uker av gangen for deretter ha fri i lengere perioder. Mange av dem bor i Sverige og har lang Foto: Jon Helle