Overlegen nr. 2 - 2019

JUS FOR LEGER : OVERLEGEN 2-2019 51 vern/ taushetsplikt på den ene siden og ytringsfrihet/ offentlighet på den andre siden. Her ser vi de samme skillelinjene og den samme retorikken som i debatten rundt offentlighet for pasientjournaler. Det skal nevnes at utvalget ikke be- handler bilder, film og lydopptak som tas i faglig sammenheng. Dette er også et spørsmål som har vært aktuelt i debatten om «Dødelig personvern», jf kronikk av Torkel Steen i Aftenposten 18. desember 2018. Plikt til å avverge? Et praktisk viktig spørsmål utvalget drøfter er om den aktive siden av helsepersonells taushetsplikt (plikt til å «hindre» at opplysninger kommer på avveie) gir helsepersonell og helse­ institusjonene en plikt til å beskytte pasientene fra andre pasienters utlever­ ende fotografering, filming eller lydopp- tak, for eksempel gjennom et alminnelig fotoforbud eller gjennom pasientvei- ledning. På den ene siden vil et slikt forbud eller restriksjon være et inn- grep i den personlige autonomi som krever en tilstrekkelig tungtveiende begrunnelse. På den andre siden kan det true de hensynene som begrunner taushetsplikten hvis pasienter og deres pårørende fritt kan filme, fotografere og gjøre lydopptak av alle personene rundt seg på akuttmottaket, på lege- vakten eller på psykiatrisk poliklinikk. Sentralt i utvalgets argumentasjon er den såkalte Narkotikaposesaken. Det var en sak som Legeforeningen fulgte helt til Høyesterett på vegne av en overlege som nektet å godta forelegg for å ha forspilt bevis. Han hadde gnidd en pose, som formodentlig var en bruker- dose narkotika, mellom hendene for å forhindre politiets uttalte ønske om å kunne ta en DNA test for å finne iden- titeten til besitter – en pasient som var kommet bevisstløs til sykehuset. Legen mente taushetsplikten innebar en plikt til å forhindre at politiet fikk denne informasjonen og dermed kunne koble pasienten til en kriminell handling med opplysninger (posen med DNA) utlevert fra sykehuset. Høyesterett var enig i dette, men viser til at hva som kreves av aktiv handling må vurderes konkret og situasjonsbestemt. Det er en sammenheng mellom den personlige taushetsplikten helseperso- nellet har og virksomhetens ansvar for å tilrettelegge for at den kan overholdes, jf helsepersonelloven § 16. Utvalget viser til at mange helse­ institusjoner begrunner restriksjoner på pasienters og pårørendes fotografering og filming i taushetsplikten, herunder virksomhetenes tilretteleggingsansvar, jf ovenfor. De viser videre til at forhold- ene ved noen avdelinger eller deler av helse- og omsorgstjenesten er slik at virksomhetene er nødt til å være mer restriktive når det gjelder adgangen til å ta bilde, film og lydopptak for å kunne ivareta personvernet til pasientene. Ut- valget trekker særlig frem steder der det rutinemessig gjennomføres akutt behandling eller lavterskeltilbud der pasienter møter opp uten forhåndsavtale. Utvalget viser til at tilretteleggingen kan gjøres på mange måter, og kan inklu- dere oppslag som oppfordrer til å avstå fra filming og fotografering av andre pasienter, pårørende eller ansatte. Ut­ valget mener det ikke kan ilegges forbud utenmulighet for å gjøre unntak. Selv om institusjonen skulle komme til at foto- grafering, filming eller lydopptak i hoved- regelen ikke er tillatt i en bestemt del av tjenesten, må det gjøres en konkret vurd­ ering om nye problemstillinger oppstår. Utvalget uttaler videre at dersom virksomheten har tilrettelagt virksom- heten på en forsvarlig måte, for eks­ empel ved å informere om at det ikke er tillatt å fotografere eller filme andre pasienter uten samtykke, så mener utvalget at en bør være varsom med å straffeforfølge eller sanksjonere helse- personell for brudd på den aktive taus- hetsplikten dersom en pasient likevel fotograferer andre pasienter. Det av- gjørende vil være hva som er rimelig å kreve av helsepersonellet. I et slikt tilfelle vil det nok være mer relevant å se på om virksomheten burde gjort noe mer for å sikre forsvarlig drift og andre pasienters personvern. Hva som kreves for at driften anses forsvarlig når det gjelder filming, fotografering og lyd- opptak fra tjenestens område, varierer ut fra hvilken tjeneste det er snakk om, og hvor sensitive personopplysninger som kan avsløres ved at det tas bilder, film eller lydopptak fra området. Ut- valget nevner som eksempel at det kreves mer av en psykiatrisk legevakt enn venteværelse på et fastlegekontor. Virksomhetene kan også tilrettelegge for at pasienter kan ta imot besøk for eksempel fra en journalist, uten at dette går ut over andre pasienters personvern. Dette kan virksomhetene gjøre for eksempel ved å stille egnede møterom til disposisjon, slik at andre pasienter skjermes. Utvalget utreder også en rekke andre aktuelle spørsmål, herunder arbeids- miljøkonsekvenser av filming og bilde- taking, herunder ansattes rettigheter. Mer om dette kommer i neste nummer av Overlegen. •