Overlegen nr. 2 - 2019

OVERLEGEN 2-2019 56 Sentralstyret har mange rådgivende utvalg. Ett av disse er forskningsut­ valget. Medlemmene oppnevnes av sentralstyret for fire år etter forslag fra de fire medisinske fakultetene og rele- vante yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger. I oppnevningsbrevet fra 1998 står det at utvalget skal vie sin oppmerksomhet til spørsmål som berører medisinsk forskning. Det skal spesielt ha sin oppmerksomhet rettet mot tiltak som kan øke forståelsen for forskningens betydning for et godt helsevesen og vurdere tiltak for bedre organisering og karriereutvikling som kan bidra til å styrke forskning. Videre skal utvalget vurdere forskningens betydning og plass i spesialistutdan- ningen og de medisinske miljøers muligheter for å nyttiggjøre seg ny medisinsk kunnskap. Mandatet ble forsøkt spisset av sentralstyret i 2012, men er fortsatt ganske bredt. Forskningsutvalget har levert store og viktige rapporter, blant annet «Vind i seilene for medisinsk forskning» i 2006 om forskerens kår og «Mot en ny vår for medisinsk forskning?» i 2007 om forskningens kår. Rapportene la grunnlaget for diskusjoner og vedtak på Legeforeningens landsstyremøter i 2006-09 av punktprogram, handlings- plan for medisinsk forskning og resolu- sjoner. Et proaktivt forskningsutvalg startet allerede i 2011 arbeidet med et strategidokument rettet mot politikerne. Regjeringen hadde varslet at den ville legge frem en ny stortingsmelding om forskning våren 2013, og utvalget hadde fått signaler om at medisinsk forskning ikke nødvendigvis ville bli videreført som ett av hovedsatsningsområdene. Legeforeningens forskningspolitiske strategidokument, «Forskning er helse- tjenestens grunnpilar», fikk landsstyrets tilslutning i 2012 og representerte en solid plattform for oss i stortingsmeld­ ingens høringsrunde. Trenger vi fortsatt et forskningsut- valg i Legeforeningen? Både sentral­ styret og fagstyret har nylig diskutert dette, og begge styrene er enige om at det gjør vi. Legeforeningen må pro- motere forskning fordi hele vårt virke bygger på vitenskapelig dokumentert kunnskap. Om foreningen ønsker å stå tydeligere frem i forskningspolitiske debatter, må våre synspunkter bygge på kunnskap som er fremskaffet ved uhildet forskning, ikke som bestillings- verk. Opprettelsen av en egen fagakse i Legeforeningen gjør det naturlig å se både på forskningsutvalgets mandat og organisatoriske tilknytning ettersom det å fremme forskning innen eget fagområde er en av kjerneoppgavene til de fagmedisinske foreningene. For forskningsutvalget er det viktig at rapportene de leverer, blir brukt av Legeforeningen. Så langt har utvalget i stor grad fungert som et «innvortes» organ som får oppdrag av og leverer rapporter til sentralstyret. Utvalget er rådgivende, og utadrettet virksomhet opp mot politikere og eksterne aktører Legeforeningens fagakse Av Cecilie Risøe, leder av fagstyret ›› Legeforeningens forskningsutvalg Kjære kolleger Fagaksen er Legeforeningens organisering av de 45 fagmedisinske foreningene. Disse velger et faglandsråd hvor alle foreningene er representert, og hvor Lis-representasjon er lovfestet. Faglandsrådet velger et fagstyre, og delegater til Legeforeningens landsstyre. Fagaksen skal styrke tverrfaglig samarbeid og dialog med helsemyndigheter.