Overlegen nr. 2 - 2019

OVERLEGEN 2-2019 57 på vegne av Legeforeningen ligger ikke i mandatet. Samtidig skjer det mye viktig i forskningsverdenen som Lege- foreningen ikke har grepet fatt i og der vi mangler en utarbeidet politikk. Ferske eksempler er Plan S (pålegg om publisering i tidsskrifter med åpen lesetilgang) og ny stillingsstruktur ved universitetene. Men det er alltid mange viktige saker på ulike arenaer som slåss om sentralstyrets oppmerksomhet, så sentrale tillitsvalgte er ofte avhengig av at medlemmer opptrer som lobbyister og får frem at «nå er det et viktig tog som går» og at her bør vi på banen snarest mulig om vi skal kunne påvirke saken før vedtak fattes. I møter med forskningsutvalget frem- kommer det tydelig at utvalget er enga- sjert både i forskningsfaglige og i yrkes- relaterte spørsmål. En viktig grunn til at det er slik, er at Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) er en liten yrkesforening med begrensede ressurser ettersom lavt medlemsantall gir lave kontingent­ inntekter. At LVS er liten, gjenspeiler at selv om mange klinikere er aktive forskere og har en universitetstilknyt- ning, har de fleste av dem en annen hovedstilling og er medlem av en annen yrkesforening, i stor grad Overlegeforeningen. Forsknings- utvalget engasjerer seg derfor også i saker som kunne vært fremmet via en sterkere yrkesforening. Dette forholdet gjør at utvalget bør ha en tilknytning til sentralstyret. Men mye av det faglige arbeidet utvalget gjør, har en klar for- ankring opp mot fagstyret. Diskusjonen om hvorvidt forsknings- utvalget bør videreføres, er landet, men i diskusjonen om organisatorisk tilknytning er det så langt ikke konklu- dert. Sentralstyret og fagstyret samar- beider godt, og en mulig løsning kunne være tilknytning både til fagaksen og til sentralstyret. Uansett utfall er det viktig at det utarbeides et mandat som sikrer best mulig utnyttelse av utvalgets verdifulle kompetanse. • Legeforeningens fagakse Foto: Einar Hopp