Overlegen nr. 2 - 2020

OVERLEGEN 2-2020 22 I nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 foreslås det en perso- nell- og kompetanseplanlegging for sykepleiere. Sett i sammenheng med implementering av master i avansert klinisk sykepleie er det et åpenbart politisk ønske at flere legeoppgaver overtas av annet klinisk helsepersonell, både i primær- og spesialisthelsetjen­ esten. Tema «jobbglidning» har vært omtalt i «Overlegen» i 2012. Det er interessant å se på utviklingen som har skjedd siden: Helse Midt-Norge har i omstillings- prosess 2012-2017 utlyst 20 millioner kroner i prosjektmidler til blant annet jobbglidningsprosjekter. Det nevnes flere områder hvor det er «behov og sannsynligvis mulighet» for en slik glidning, for eksempel gastroentero­ logiske endoskopipoliklinikker, gene- relle ultralydundersøkelser og ekko- kardiografi, der spesialopplært annet helsepersonell kan undersøke pasient­ ene med en lege «nært tilgjengelig», og med mulighet for intervensjon. Dette har blitt innført i flere andre land som for eksempel Hong Kong, USA og Stor- britannia der annet helsepersonell utfører både diagnostisk gastroskopi og koloskopi. Det er utført flere studier med ulike vinklinger på resultater mellom endo- skopiske undersøkelser utført av leger eller spesialsykepleier. De viktigste studiene har svakheter, og ingen av studiene har kunnet gi svaret på «hvem gjør jobben best». Det er viktig å merke seg at man i disse (eldre) studiene kun har evaluert selve prosedyren - og ikke vurderingen som følger med ved en legekonsultasjon. Det rapporteres også om avtagende antall endoskopier ut- ført av sykepleier. (1,2) Tilpasning og endringer i Helse-­ Norge er en viktig del av medisinsk videreutvikling. Helsevesenet kommer til å møte store utfordringer de nær- meste årene, og jeg støtter forand- ringer som forbedrer kvalitet og logi­ stikk i et behandlingsforløp. I Norge har i dag spesialopplærte sykepleiere overtatt noen oppgaver som tidligere var legedomene, for eksempel i hjerte­ svikt- og diabetespoliklinikker. Dette har frigjort tid for overleger, som slik får mulighet til å utføre andre opp- gaver. En totalvurdering av pasienten er viktig og man må være klar over at også en endoskopi eller ultralydunder- søkelse burde skje i en kontekst med totalvurdering av problemstillingen. I den grad annet helsepersonell utfører en slik undersøkelse, kan dette vanske- lig bli mer enn en teknisk prosedyre, uten den samme kliniske vurderingen, som er en sentral del i «bestillingen» i en konsultasjon i spesialisthelsetjen­ esten. Om denne vurderingen må eventuelt gjøres i en ekstra timeavtale, fører det til venting for pasientene og at et initialt argument for jobbglidning i dette prosjekt - ønsket om å vinne tid, forbedre logistikk og frigjøre økono- miske midler - faller bort. Det er viktig at betydningen og for- skjellene av både legeutdanningen og andre yrkesgruppers utdanning ikke undervurderes - det er forskjellige utdanninger og det er forskjellige fag- grupper som gjør en god jobb innenfor sitt område. I tillegg til definerte prose- dyrer og poliklinikker skjer tradisjonell jobbglidning i praksis hver eneste dag, for eksempel i møtet mellom en erfaren sykepleier og uerfaren lege, eller om- vendt. Det finnes tallrike andre mulig- heter or jobbglidning innenfor helse- vesenet, som ville gitt leger mer tid til prosedyrer og økning av faglig kompe- tanse, med bedre behandling av pasi- enter som resultat. Lege- og sykepleierutdanning som universitets- og høyskoleutdanning er bygd opp forskjellig og fører til ulik tilnærming til en medisinsk problem- stilling. Legeyrket er basert på en lang utdannelse med et diagnostisk og be- handlingsmessig fokus. Sykepleier­ yrket har alltid vært et praktisk yrke med fokus på observasjon, og de senere år har studiet fått status som høyskole- utdanning, mye på grunn av overbevis- ›› Hvem gjør jobben best? – om veldefinert jobbglidning i norsk helsevesen Jobb- eller oppgaveglidning («physician-nurse task shifting») har de siste årene blitt et mye omdiskutert tema i helsevesen. Knappe legeressurser og en aldrende befolkning med endrede og på mange områder økte behov har ført til at spesialiserte sykepleiere (nurse practitioner (NP)) flere steder har overtatt tradisjonelle legeoppgaver – og dette har ofte vært vellykket, både fra et faglig og økonomisk/ressursutnyttelsesperspektiv. Av Mathis Heibert , styremedlem Of og gastroenterolog, Sykehuset Namsos TEMA - JOBBGLIDNING