Overlegen nr. 2 - 2020

OVERLEGEN 2-2020 23 ningen om at praksis og erfaring også gir kunnskap. Sykepleiernes observa- sjonsevne i egen poliklinikk, med legenes diagnostisk kunnskap i bak- hånd fører til en forbedret behandling, men for å lukkes er det essensiell med veldefinerte ansvarsområder og klare prosedyrer. Som eksempel for en sykepleier­ basert poliklinikk vil jeg bruke et pasienttilbud som har blitt etablert i Helse Nord-Trøndelag. Irritabel- tarm-syndrom (IBS) er en symptom- kompleks som kjennetegnes av abdominelle smerter, forstyrrelser i avføringsmønster og nedsatt livs­ kvalitet, ofte hos yngre pasienter. Disse blir henvist til endoskopisk undersøk­ else av tykktarm som muligens krever sedasjon. Både dette og undersøkelsen kan føre til komplikasjon, i tillegg opp- leves undersøkelsen for mange som ubehagelig. Innkomne henvisninger vurderes av spesialist. Pasienter som ikke har «red flags» som vekttap, blod i avføring eller mistanke om inflammatorisk tarmsykdom tar en standard blod­ prøvepakke som inkluderer matintole- ranse-prøver og som vurderes av spesialist før pasienten kommer til konsultasjon med spesialsykepleier som etter konsultasjon skriver og signerer notat selv og konfererer med legen etter behov (resepter, videre utredning). Legen får alle notat til gjennomsyn. Denne modellen kan være et eks­ empel på veldefinerte ansvarsområder og klare prosedyrer som gjør en vurde- ring av selekterte nyhenviste pasienter av spesialsykepleier mulig. Disse områder må defineres for hver (gren)spesialitet. I kardiologi kan det være aktuelt med sykepleier eller tekniker for å utføre prosedyrer etter definerte parameter (ekkokardiografi, pacemakerkontroll). Også i endokrino- logi er kontroll av diabetessykepleier veletablert. Sykepleierbasert polikli- nikk bidrar til å frigjøre legeressurser, men det er viktig å merke seg at det dreier seg om kontroller og ikke nyhenviste pasienter. I andre grenspesialiteter derimot, for eksempel gastroenterologi (gastro-/ colonoskopi) eller pulmonologi (bronkoskopi) krever prosedyrene samtidig en kompleks klinisk vurder­ ing som etter min mening må utføres av en lege. Et litteratursøk viser at alle nyere studier fokuserer hovedsakelig på sykepleiernes støtterolle som kan forbedre den faglige kvaliteten av en legekonsultasjon (eksempel: høyere polypp-deteksjonsrate når en erfaren sykepleier assisterer ved colonoscopi). (3) Et viktig moment som diskuteres lite i forbindelse med jobbglidning er ut- danning av fremtidige spesialister (LIS) og en slik tilpasning bør ikke gå utover utdanning og opplæring av disse. Vi ser spesielt at tilgangen til å lære prosedyrer kan bli vanskeligere for leger i spesialisering, som igjen kan føre til svekket kompetanse hos disse legene. Det er viktig øke antall utførte prosedyrer og vurderinger på dagtid, og dermed øke kompetansen hos frem- tidige spesialister og det kan være hensiktsmessig å opprette en poli­ klinikk med faste stillinger for LIS, som ønsker en spesialisering innenfor en grenspesialitet med mulighet for opplæring i prosedyrer. Går man bort fra spesialisthelsetjen­ esten og i et internasjonalt perspektiv så har jobbglidning vært etablert i mange land og i varierende utstrekning og ofte i mangel av tilgjengelige lege­ ressurser. Den faglige kvaliteten har vært varierende og i en oversiktsartikkel påpekes det viktigheten for standardi- sering av behandling og definisjon av utdannings- og praksiskrav for spesial- sykepleier. (4) Prognoser viser at mangel på spesia- lister(leger) og (spesial)sykepleiere er store. En kompetansesatsing som be- skrevet i Nasjonal helse- og sykehus- plan er viktig, men må rettes mot samt- lige grupper helsepersonell og spesielt sykepleiere og leger. CoVid19-utfor- dringsbilde viser oss at vi må ha mer reservekapasitet på sykehusene og det krever mer bemanning – som vi i dag ikke har. Det er derfor ingen tvil om at en veldefinert og veldrevet spesialsyke- pleierpoliklinikk med spesiell fokus på kontroll og oppfølging av kroniske sykdommer, i tett dialog med spesia­ listen (legen) kan være et faglig godt og velegnet modell som både leverer tjen­ este av høy faglig kvalitet, bedre ressurs- utnyttelse og samtidig gir økt pasient- tilfredshet. Sammen gjør vi jobben best. • Kilder: (1) Gastrointest Endosc. 1988 Sep-Oct;34(5):390-4. Video endoscopy by nurse practitioners: a model for colorectal cancer screening. Schroy PC et al. (2) World J Gastroenterol. 2015 Apr 28; 21(16): 5056–5071. Non-physi- cian endoscopists: A systematic reviewMaximilian Stephens et al. (3) Int J Colorectal Dis. 2018 May;33(5):561-566. doi: 10.1007/ s00384-018-3003-0. Epub 2018 Mar 14. Differences with experi- enced nurse assistance during colonoscopy in detecting polyp and adenoma: a randomized clinical trial. Wang W et al. (4) European Journal of Public Health, Volume 26, Issue 6, December 2016, Pages 927–934, Task shifting from physicians to nurses in primary care in 39 countries: a cross-country compa- rative study Claudia B. Maier et al. «En kompetansesatsing som beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan er viktig, men må rettes mot samtlige grupper helsepersonell og spesielt sykepleiere og leger» TEMA - JOBBGLIDNING