Overlegen nr. 2 - 2020

OVERLEGEN 2-2020 26 I følge Norsk Pasientregister ble det i 2018 utført om lag 95 000 koloskopier ved helseforetak i Norge mot om lag 42.000 i 2007 – en økning med ca 5000 undersøkelser årlig. Til sammenlikning økte antall yrkesaktive spesialister i fordøyelses­ sykdommer <70 år i Norge med ca 5 per år (netto til- vekst) fra ca 190-230 i perioden 2010-2018. Med forventninger om ytterligere vekst i skopiaktiviteten som følge av en aldrende befolk- ning og innføringen av tarm­ screeningprogrammet, synes det klart at behovet for flere skopører er meget stort. Et fullt utrullet tarmscreening­ program vil medføre et årlig behov på mellom 20 000 og 50 000 koloskopier, avhengig av hvilken screeningmetode som velges 1-4 . Enkelte har tatt til orde for å utdanne andre yrkesgrupper til å utføre koloskopi – såkalt jobbglidning. Flere land, blant andre Sverige og Danmark, har utdannet sykepleier-skopører. Norsk Gastroenterologisk Forening (NGF) er skeptiske til jobbglidning. Vi mener løsningen er å utdanne flere gastroenterologer. Allerede i 2012 diskuterte NGF om sykepleiere kan eller bør utføre endoskopier, og konkluderte med at det ikke var faglig tilrådelig at andre yrkesgrupper enn leger utfører endoskopi 5 . Disku- sjonen dukket opp igjen i 2013 i forbindelse med et forprosjekt for nasjonalt screeningprogram for kolorektal kreft. Siden har saken blusset opp med jevne mellomrom, både i møter med HOD, Helsedirektoratet og i styringsgruppen for Tarmscreeningprogrammet. Argumentene fra myndig­ hetene og regionale helse- foretak har vært at opp­ gaveglidning vil være kostnadsbesparende og løse ressursmangel (for få skopører). Det synes ikke klart hvor- dan mangel på personell løses ved å lære opp syke- pleiere – som er mangelvare i like stor grad som leger; underskuddet på sykepleiere er økende. En del steder kunne skopivirksomheten vært drevet mer effektivt med bedre tilgjengelighet av undersøkelsesrom og gastrosykepleiere. Man bør også se nøye på om skopikyndige, erfarne gastro- enterologer som ressurs benyttes optimalt. Jobb­ glidning i form av overføring av sekretærarbeid til leger har medført at tid som kunne vært benyttet til endoskopi, isteden går med til papirarbeid. Økonomi og misforståelser Mye av motivasjonen bak forslagene om sykepleier- skopier beror på en misfor- stått tro på at dette vil gi økonomiske besparelser. En systematisk oversikts­ artikkel basert på studier primært fra USA, Storbri- tannia og Nederland, viser at sykepleierskopier tvert imot er mindre kostnadseffektive enn legeskopier 6 . Dette til tross for stor lønnsforskjell mellom sykepleiere og leger i disse landene i motsetning til Norge, der innsparing i form av lønnsforskjell må forventes å være betydelig mindre. Hovedårsaken til økte kostnader ved sykepleier- skopier er et økt behov for oppfølgende endoskopier for å håndtere funn og kom- plikasjoner. En utbredt mis- forståelse blant beslutnings- takere er at man kan skille mellom rene undersøkelser og undersøkelser med prose- dyrer som medfører kompli- kasjonsrisiko. Det er i praksis ikke mulig å trekke et slikt Oppgaveglidning: Hvem bør utføre endoskopier? Utrullingen av det nasjonale tarmscreeningprogrammet for kolorektal kreft som nå er i gang, vil medføre en økning i skopiaktiviteten – på toppen av en allerede formidabel økning i antall endoskopier i Norge de siste 10 år. Bør vi vurdere opplæring av sykepleiere til å utføre koloskopi? Av Mette Vesterhus , Leder av Norsk Gastroenterologisk Forening Overlege PhD, Gastroseksjonen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Førsteamanuensis UiB «En utbredt misforståelse blant beslutningstakere er at man kan skille mellom rene undersøkelser og undersøkelser med prosedyrer som medfører komplikasjonsrisiko. Det er i praksis ikke mulig å trekke et slikt klart skille» ›› TEMA - JOBBGLIDNING