Overlegen nr. 2 - 2020

OVERLEGEN 2-2020 29 TEMA - JOBBGLIDNING de er også blitt sertifisert på samme måten. I tillegg hadde vi i vinter en dag med work­ shop og resertifisering av alle sykepleierne. Dette opplevdes positivt, og for å sikre kvali­ teten på behandlingen har vi planlagt årlig resertifisering for de som deltar i behand- lingen. Hvordan påvirker dette arbeidsmiljø og samarbeid mellom yrkesgrupper? «Prosjekt Øyenstikker» var et omfattende og stort prosjekt for Øyeavdelingen vår. Vi hadde 342 pasienter inkluderte i studien og logistisk sett var dette krevende da pasientene enten hørte til sykepleier- eller lege-gruppa og måtte komme til injeksjoner på riktig ukedag. Studien krevde noe ekstra av alle yrkesgrupper sommåtte fylle i daglige skjema og svare på mange spørsmål de årene studien pågikk. Belønningen fikk vi både i de gode resultatene og i det gode samholdet vi fikk etter å ha gjennomført studien. Å kunne overlate injeksjoner til syke- pleierne har kun vært positivt for avdelingen. Blir utdanning, opplæring og undervisning styrket? Gjennom studien har vi fått systematisert opplæringen i injeksjoner både for sykepleier og LiS. Vi har også sett nytten av å gjenta opplæringen årlig og sikre at vi utfører oppgaver på samme måte. Ja, på den måten kan du si at utdanning, opplæring og undervisning er styrket. Det siste året har vi i tillegg hatt sykepleiere fra to andre øyeavdelinger hos oss for opplæring i injeksjoner. Det var ekstra spennende å se om opplegget fungerte for dem også. Blir det mer forskning, ut­ danning og innovasjon av dette? Jeg har tenkt at vi burde alltid ha en studie gående i avdel­ ingen. For det første så skjerper det oss og gjør oss bevisste på hvordan vi utfører oppgaver. Og for det andre så styrker det samarbeidet i avdelingen og gir oss mål å jobbe mot. Når det gjelder prosjekt Øyens­ tikker, så er den et godt eks­ empel på det som kalles tje­ nesteinnovasjon – en ny måte å organisere arbeidet på til god nytte for øyeavdelingen og kanskje for samfunnet. • « Haukugla » Sjimpanser En krise kan få frem det beste i folk. Koronakrisen har satt helsevesenet på prøve, og det er sikkert mye som kunne blitt gjort annerledes, både på forhånd og underveis. Noe som forundrer er sykepleierens fremtreden under pandemien. De har benyttet sjansen til å fremheve seg selv som gruppe, og spesielt i sosiale medier er den økte oppmerksomheten (6000 opp- slag i norske medier i mars) blitt benyttet til å argu- mentere for høyere lønn og fulle stillinger. Den positive omtalen ble for eksempel kommentert av sykepleieforbundets nye leder Lill Sverresdatter Larsen på følgende måte i Klassekampen: «Jeg er så lut lei uttrykket varme hender. Så fuckings lei. Sjimpanser har varme hender. Det er ikke varme hender sykepleierne skal tilby, det er faglig kompetanse». Sykepleierne sloss på alle fronter. Først har de presset ut hjelpepleierne fra sykehusavdelingene, «turnusen blir så mye mer fleksibel med bare syke- pleiere». Nå klager de over å måtte gjøre hjelpepleier- oppgaver som å servere mat. De vil ha fulltidsstillinger, men svært mange vil frivillig ha redusert stilling. De vil ha høyere lønn, og sammenligner seg med ingeniører, men ikke med det mannsdominerte politiet. Det er spådd meget stor mangel på sykepleiere i årene som kommer, men ingen gruppe er så ivrig på å overta for eksempel oppgaver fra leger, enten det er på sykehus eller i kommunehelsetjenesten. I diskusjoner på for eksempel Facebook om oppgaveglidning fra leger til sykepleiere er det heldigvis mange i medlemsmassen som sier NEI, vi har nok å gjøre som det er. La oss være sykepleiere, så kan leger være leger. «I opplæringsprogrammet vårt må ykepleierne sertifiseres før de får lov til utføre selvstendige injeksjoner»