Overlegen nr. 2 - 2020

OVERLEGEN 2-2020 49 Hvorfor ønsket du å bli leder i Of ? Jeg har alltid hatt lett for å si ja til utfordringer. I skole og studietid hadde jeg mange tillitsverv. Det ble etter studietiden mange år der klinikk, forskning og familie opptok all tid. I 1993 skjedde det noe på Rikshospitalet som førte til at hovedtillitsvalgt for overlegene på Rikshospitalet trakk seg og jeg sa ja til å bli valgt. Jeg ble valgt inn i Of-styret som benkeforslag for perioden 96-97. Jeg stilte til valg som leder da jeg følte meg ønsket og det var mange viktige saker å jobbe med. Hvilken sak brant du mest for som leder? Arbeidet med å tilrettelegge best mulig for at flest mulig leger tar på seg leder- oppgaver i helsevesenet og at de forblir ledere. Det er viktig for å få ledelse med fokus på kjerneoppgavene som igjen gir best pasientbehandling og trivsel for arbeidstakerne. Alle som selv ikke velger å bli leder kan bidra ved å støtte og utfordre positivt sine ledere. Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i din tid? Of ble en viktigere del av Legeforeningen og fikk mere preg av en fagforening. Jeg var med i mange lønnsforhandlinger med 1996-oppgjøret, overlegepermisjon med full lønn og forhandlingene som fjernet knekkpunktet for pensjon som de mest viktige resultatene. Det var stor aktivitet, mange gode møter og kurs. Det ble arrangert viktig møter for ledere der de bl.a. fikk møte de administrer­ ende direktørene for de regionale helseforetakene. Hva rakk du ikke å bli ferdig med i din periode? Jeg måtte slutte midt i min andre periode som leder da jeg ble avdelingsleder og sykehusledelsen fant at det ikke var forenlig med å være leder i Of. Jeg fikk fortsette i sentralstyret og som leder av Ofs lederutvalg. Dermed fikk jegmulighet til å jobbe videre med sakene selv om jeg ikke lenger var leder av Of. Jeg har vært heldig å få jobbe med de samme saker både i tillitsverv og som leder. Målene har vært de samme, men rollene forskjellig. Hva synes du om utviklingen i Of etter din tid? I mange år etter min tid som leder var det god aktivitet i Of. Bladet Overlegen er blitt veldig bra. Overlegeforeningen har i de senere år vært lite støttende til leger i lederstillinger. Det er fortsatt utfordringer med rekruttering av til- litsvalgte. Arbeidet med bedring av rekruttering av tillitsvalgte må priori- teres høyt. Det er viktig at det er ut- skifting av tillitsvalgte og styremed- lemmer slik at nærheten til medlem- mer/virksomheten består. Det er viktig med stor takhøyde slik at alle meninger får komme frem. Hva er dine tanker om foretaksreformen? Det er bra at staten har overtatt som eier av sykehusene. Statlig eierskap er en forutsetning for likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Helt likeverdig tilbud uavhengig av bosted vil ikke kunne oppnås, men det er et viktig mål å jobbe mot. Likeverdig tilbud har som bivirkning noe nedsatt autonomi for den enkelte lege. Det må aksepteres for et så viktig mål. Statlige sykehus må styres. Uavhengig av styringsmodell så er målet å få mest mulig helse innenfor overordnet prio- ritering ut av de ressurser politikerne bevilger. De vanligste statlige styrings- modeller er forvaltning og statlig fore- tak. Forvaltning gir ofte store, dyre direktorat og fjern styring med mye rapportering og kontroll. Store investeringer er egne politisk saker. Bygninger og utstyr kan lett forfalle, men får du nytt så følger det med finansiering. Foretak gir mulighet for styring nærmere drift. Foretakene har selv ansvar for reinvestering i utstyr og bygninger. Dessverre tror mange at sykehusforetak skal tjene penger da de må ha positive driftsregnskap for å få penger til investering i utstyr og byg- ninger. Men begge styringsmodeller skal bruke alle pengene politikerne prioriterer til å skape helse. Jeg synes at informasjonen og planleggingen ved innføringen av helseforetak burde vært bedre. Inngangsbalansen burde vært reell. De regionale helseforetakene burde vært samlokalisert med regionsykehus- ene og burde støtte seg på/utveksle fag- kompetanse med regionsykehusene. Det er viktig kontinuerlig å jobbe for å forbedre den styringsmodellen vi har. Jeg tror det er viktigere sammen med å jobbe for større bevilgninger, enn å jobbe for bytting av styringsmodell. Hva er viktig for Of i årene som kommer? Å fortsette å jobbe systematisk med gode analyser og synlighet i offentlig- heten for større bevilgninger til medi- sinsk utstyr og nye sykehusbygninger. Det er viktigere å jobbe for noe enn mot. Of må fortsatt delta aktivt i arbeidet med ny spesialistutdanning og økt utdanning av leger i Norge. Det må jobbes videre med å bedre forholdene for leger i lederstillinger for å få god rekruttering og kontinuitet. Of er og foreningen for leger i lederstillinger i sykehus og må gi de støtte og positive utfordringer. Arbeid med bedring av rekruttering av tillitsvalgte bør alltid være høyt prioritert i foreningen. • Einar S. Hysing 72 år Tidsperiode som Of-leder: 1998-2000 Andre sentrale verv i Legeforeningen: Sentralstyremedlem 1998- 2003, styreleder stiftelsen Soria Moria Konferanse- og Utdannings­ senter 2003 - Hva gjør du nå? 01.08.19 ble jeg pensjonist. Det var en stor endring som jeg fortsatt holder på å vende meg til. Jeg er fortsatt styreleder på Soria Moria og er nylig oppnevnt som eieroppnevnt styremedlem Sørlandet sykehus HF. Einar S. Hysing – LARS EIKVAR – SIRI TAU URSIN – ARNE LAUDAL REFSUM – JON HELLE HYSING – BENTE MIKKELSEN