Overlegen nr. 2 - 2020

OVERLEGEN 2-2020 50 Hvorfor ønsket du å bli leder i Of ? Jeg hadde vært aktiv tillitsvalgt i Legeforeningen i mange ulike roller og sittet i styret under Einar Hysing’s ledelse. Jeg husker at jeg var irritert over at de «voksne» sykehuslegene var så passive, så lite profilerte i aktuelle saker som pågikk. Jeg følte at vi burde gjøre mer, lede utviklingen fra en faglig side. Jeg tror jeg hadde med meg Ylf-ånden og ville at overlegene skulle ta ledelse innen prioriteringsdebatten, ledelsesdebatten og utvikling av helse- tjenesten. Dette var årene for de store reformene: Helseforetaksreformen, Fastlegereformen og flere viktige lovendringer, samt ny arbeidsgiver- forening, NAVO, senere Spekter. Jeg var også inspirert av debatten som pågikk i USA ledet av Ezekiel Emanuel om reprofesjonalisering av legene - bringe yrkesetikken tilbake, etablere en sosial kontrakt med samfunnet basert på medisinsk kunnskap for å unngå «The storm of overutilization» og «that improving the quality and efficiency of healthcare to avoid unnecessary and even harmful care would be a way to avoid the need for rationing». Hans Petter Aarseth’s ledelse inspirert meg til å tro at det meste var mulig. Hvilken sak brant du mest for som leder? Mitt engasjement har alltid vært drevet av ønske om endring av offentlige systemer for å gi reell likeverd til de som trenger det. Ikke bare likeverdig tilgjengelighet, men også likeverdighet i resultat av helsetjenesten. Jeg er inspirert av hvordan kunnskap kan brukes til å endre og har alltid vært opprørt av at vi ikke bruker kunnskap og erfaring fullt ut i endringsledelse, selv i et utviklet samfunn som Norge. Den ubalanserte ressursbruken mellom psykisk helse og somatisk medisin er ett eksempel. I 2001 kunne man se hodeløs bruk av ressurser og stor ulikhet og uforklarlig praksis: rehabili- tering etter hofteoperasjoner fra 1 dag på noen sykehus til rutinemessig flere uker ved andre, store ulikheter i til- gang til DPS, ventetider for barne- og ungdompsykiatriske klinikker, fortsatt rutinemessige utskrapninger ved tidlig aborter for a nevne noe . Jeg ønsket at legene skulle tilby sin faglighet og makte å endre helsetjenesten til det bedre basert på medisinsk kunnskap og kvalitet inkludert kunnskapsbasert ressursbruk. Den alternative bruken av ressursene må alltid tas inn i vurderingen. Ledelse, ledesesutvikling, forskning, kvalitet, medvirkning og prioritering dekker nok fokusområdene. Overlege- foreningen la ned mye tid i enhetlig ledelse og etablerte en erfaringsbase hvor prosesser med overgang til en­ hetlig ledelse, ble samlet. Det å skape motivasjon og kompetanse for ledelse samt riktige rammebetingelser for ledelse var ett hovedfokus. Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i din tid? En liten ting var nok etableringen av bladet Overlegen. Jeg ønsket å bygge selvtilliten til overlegene. Det var et paradoks for meg at det stort sett var Ylf som alltid drev de gode debattene, kom med mange av løsningene og ut- fordret seg selv og samfunnet. Jeg husker vi diskuterte navnet og var redde for om dette ville virke provoser­ ende og arrogant - Overlegen. Ett annet område jeg er stolt av var fokuset på kvinner og ledelse. Norsk overlegeforening initierte en utredning om tiltak for å styrke kvinnelige legers muligheter som ledere i norske sykehus. Foreningens forberedelser til ledelse under foretaksreformen og debattene rundt faglighet og funksjonsfordeling hjalp trolig overgangen til den nye re- fomen. Lov om spesialisthelsetjeneste trådte i kraft 1.1. 2001. Med denne er det lovfestet krav om én ansvarlig ledelse, men også inkludering av forskning i spesialisthelsetjenesten som betød mye for den økte ressurbruken til forskning i sykehusene i de 10 neste årene. Hva rakk du ikke å bli ferdig med i din periode? Dette er ikke en type verv eller aktivitet man blir ferdig med. Det er et stort behov for faglig ledelse av samfunns­ utviklingen i og utenfor helsevesenet basert på medisinsk kompetanse. Helse bør være sentral i all politikkut- vikling fra byutvikling, planlegging av transportsystemer, pris og skatte­ politikk, offentlige innkjøpsordninger, utdanning, miljøspørsmal, sosial og trygdesystem, arbeidslivspolitikk og selvsagt for helsevesenet selv. Erkjen- nelsen av at sosiale determinanter er grunnlaget for god helse og at helse er kjernen i et sunt og produktivt samfunn i tillegg til å være en indikator for hvordan samfunnet fungerer må være helt sentralt for enhver lege, overlege, allmennpraktiker eller kommunelege. Hva vi tilbyr i helsetjenesten, hvordan vi tilbyr det og hvem som får glede av det er grunnstener hvor legene er helt sentrale sammen med annet helseper- sonell. Erkjennelsen av at hver gang vi innfører noe nytt medfører dette stort sett mindre bruk av ressurser til et annet område må også ble en del av vårt lege-DNA. Legene kan ta og få ledelsen når samfunnet har tillit til at vi er del av den gjensidige samfunns- kontrakten hvor alle har en rolle. Bente Mikkelsen 61 år Tidsperiode som Of-leder: Leder i 2001. Tidligere verv i Legeforeningen: Sentralstyremedlem 1998-2001, leder i Østfold legeforening 1994-1996, div. andre råd og utvalg I Dnlf. Hva gjør du nå: Direktør i Verdens helseorganisa­ sjon for ikke smittsomme sykdom­ mer, Geneve Bente Mikkelsen ODD J. FRISVOLD – RASMUS SVIHUS – ROLF SCHØYEN – TONE SPARR – OLAV MJØLSNES – EINAR S.