Overlegen nr. 2 - 2020

OVERLEGEN 2-2020 9 - Det er nok en stor misforståelse at kun fagpersoner bestemmer i Sverige og politi- kerne i Norge. Det er ikke slik prosessene fungerer i noe land. Men Norge skiller seg kanskje ut ved at vi har en enda bredere faglig tilnærming til krisehånd- teringen enn mange andre land. Den 12. mars var det for eksempel Helse­ direktoratet som formelt fattet beslut- ningene om strenge smittebegrensende tiltak med hjemmel i smittevernloven og helseberedskapsloven. Det skjedde etter en bred tverrfaglig prosess der også andre sektoretater var involvert. To uker senere videreførte Regjeringen mange av de samme tiltakene basert på mye av det samme faglige grunnlaget. Men fra dette tidspunktet var det altså Regjeringen som fattet beslutningene. Det er helt naturlig når krisen er så stor og sektor- overgripende som den er. Men det betyr ikke at vi har fått mindre å gjøre i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene eller helsetjenesten for øvrig. Tvert imot. Granskningskommisjonene etter 22. juli pekte på en rekke faktorer for å lykkes, men flere i helsevesenet føler vel at det ikke har skjedd så mye. - Slik jeg ser det har det skjedd enormt mye innen helseberedskap og tverrsek- torielt samvirke de siste ni årene, ikke minst har vi fått mange nasjonale og lokale planverk, betydelig bedre sam­ øving og et bedre operasjonelt og operativt pre-hospitalt samvirke ved større og mindre hendelser. PLIVO 1 - prosedyren og masseskadeveilederen er bare to eksempler på nye planverk, den nye nasjonale planen mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer et annet. In-hospital virksomhet er også langt sterkere integrert i dette enn tid- ligere. Men det betyr ikke at det er lite å lære av denne pandemien i ettertid. Hvilke forventninger har du til kommi- sjonen ledet av Stener Kvinnsland? - En bred og åpen tilnærming til for­ bedringspunkter både på lokalt og overordnet nivå. Burde helsevesenet hatt en egen kommisjon til å vurdere hvor godt vi var rustet til det som møtte oss? - Hvor mange kommisjoner vi egentlig trenger, får andre uttale seg om. Jeg tror det viktigste er at vi går inn i et evalueringsarbeid med et åpent sinn og ønsker å gjøre flest mulig forbedringer så vi blir enda bedre rustet til neste pandemi eller helsekrise. Den kan komme før vi aner det. Hva er dine viktigste erfaringer med å ha vært med å bygge opp CBRNE 2 - senteret ved OUS? - Jeg overtok ansvaret for CBRNE-­ senteret etter at Dag Jacobsen og Helge Opdahl ved OUS hadde bygget opp en veldig solid behandlingstjeneste gjennom mange år. Mine viktigste erfaringer fra tiden etter at jeg overtok stafettpinnen har nok vært betydningen av å samarbeide med andre fagmiljøer for å styrke vår egen tjeneste på et relativt spesialisert fagområde. Norge er tross alt et lite land og mange under- vurderer betydningen av å slippe andre til og samarbeide om forskning og utvikling. Det kommer vanligvis flere til nytte og er aldri negativt. Hva har vært mest utfordrende med å være leder ved et sykehus? - Mange beslutningsledd og lange ledelseslinjer. Hva er de viktigste egenskapene til de som ønsker å bli gode ledere i helse- tjenesten? - Å sette seg inn i saker med andres perspektiv og forstå hva og hvorfor de tenker som de gjør. Trenger vi leger i ledelse og i så fall hvorfor? - Vi trenger ledere med bred helse­ profesjonsbakgrunn i sykehusene, inkludert leger som bidrar til å trekke den medisinske utviklingen framover. Amerikansk forskning har dokumen- tert at sykehus som ledes av leger drives bedre enn sykehus som ledes av direktører uten helsebakgrunn. Det er egentlig ikke så underlig siden sykehus er uhyre kompliserte virksomheter som det er vanskelig å forstå hvis man ikke kjenner dem fra innsiden. Hvor viktig er det at vi under en pågående krise setter av ressurser til forskning? - Det er svært viktig, og her har norske forskningsmiljøer vært veldig aktive i pandemiens første fase, både innen medikamentell og klinisk forskning samt på laboratoriesiden. Vaksineut- viklingen i verden pågår også med enormt tempo. Jeg hadde personlig også håpet at et land som Sverige hadde benyttet muligheten til å gjøre gode prevalensstudier for covid-19 og kartlegge smitte i barnehager og barneskoler. Det er forskning som hadde kommet hele verden til nytte i møtet med en eventuell ny smittebølge. Dere varslet en mulig smittetoppbølge nummer 2, kanskje allerede i høst. Sam- tidig meldes det nå om nye ebolatilfeller. Ved forrige ebolautbrudd fikk vi 1 helse- arbeider hjem til Norge, fulgt av politi- kortesje fra Gardermoen til Ullevål: Er vi klare til begge deler? - Koronapandemien har nok gjort oss bedre rustet til å håndtere det vi kaller «høyrisikosmittesykdommer», som for eksempel ebola, selv om det er langt mer krevende enn covid-19 og stiller større krav til sentralisert behandling. Hva annet er det du kunne tenkt deg å jobbe med innenfor legeyrket ? - Jeg har vært heldig og fått fordype meg både innen klinikk, forskning, undervisning, ledelse og nasjonal helseberedskap. Og jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag i snart 20 år. Så da kan jeg ikke forlange så mye mer, synes jeg. • TEMA - PANDEMI 1 PLIVO (en forkortelse for pågående livstruende vold) er en prosedyre for samvirke mellom politiet, brannvesenet, redningstjenesten og helsevesenet ved hendelser der det utøves livstruende vold mot flere personer. [1] Prosedyren ble utviklet for en bedret nasjonal beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011. 2 Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin Den nasjonale behandlingstjenesten er etablert for å ivareta forebygging og håndtering av personskade knyttet til ulykker og uhell/hendelser med kjemiske stoffer (C - Chemical), biologiske agens (B - Biological), radioaktiv stråling (R - Radioactive) kjernefysisk stråling (N - Nuclear) og brannfarlige/eksplosive kjemikalier (E - Explosives). – Intervjuet er gjort med skriftlige spørsmål og svar per e-post.