Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 11 TEMA - BEREDSKAP enn det. Sykepleiere ble omdisponert fra andre avdelinger etter hvert som elektiv drift ble bremset. Parallelt med dette kom de første covidpasientene til avdelingen. På legesiden ble det innført nye vakt- sjikt for å ha beredskap for mange respiratorpasienter, samtidig som det ble opprettet et vaktteam som sammen med Tromsø bemannet et eget smitte- fly for transport av covidpasienter. Dette innebar at anestesilegene dekket sju vaktsjikt inkludert fly og helikopter. Den største utfordringen på legesiden lå imidlertid hos lokalsykehusene våre i Lofoten og Vesterålen, som begge i stor grad er avhengig av anestesilege­ vikarer. Når det har vært vanskelig å få vikarer inn i landet pga pandemi­ situasjonen har anestesileger fra Bodø delvis dekket også disse vaktsjiktene. Arbeidsmengden har i perioder vært stor. Tromsø Verdens nordligste universitetssyke- hus, Tromsø har regionsfunksjon for bl.a. nevrokirurgi, thoraxkirurgi og ECMO-behandling. Intensivavdelingen må alltid ha beredskap for å kunne ta imot pasienter som har behov for regionssykehusets funksjoner. Intensivavdelingen i Tromsø har god legerekruttering med anestesileger som er subspesialiserte på intensiv­ faget. Under pandemiens første bølge bidro anestesileger fra de andre fag­ søylene, slik at man kunne bemanne et eget vaktsjikt for en covid kohortavdel­ ing, totalt sju vaktsjikt, i tillegg til at flere av anestesilegene inngår i pre­ hospitale vaktlinjer. Den største intensivutfordringen i Tromsø er mangel på intensivsykeplei- ere. Utdanningskapasiteten for inten- sivsykepleiere er lav, og avdelingen har i alle år vært avhengig av intensivsyke- pleiervikarer for å få krevende turnuser til å gå opp. Begrenset vikartilgang har økt vaktbelastningen betydelig. Selv om intensiv rekrutterer godt med anestesileger så har få anestesilege­ stillinger, vikarstopp og full operativ virksomhet tvunget fram behovet for å redusere elektiv drift. Intensivutfordringer over tid Driften av intensivavdelinger er en balansegang mellom å behandle inne- liggende pasienter, og samtidig opp- rettholde en viss beredskap. En kart- legging gjennomført rett i forkant av pandemien (Regional intensivutred- ning: status, utfordringsbilde og fram- tidsperspektiv. 2019) viste en for dårlig intensiv- og intermediærkapasitet i størstedelen av landet. Nord-Norge er intet unntak. Hele landet mangler sykepleiere, og særlig intensivsykepleiere. Rekrutte- ring til nord har vist seg spesielt ut­ fordrende. De fleste sykehusene er avhengige av vikarer fra andre land for å opprettholde en forsvarlig sykepleie- bemanning på sine intensivenheter. I tillegg er man ved en del sykehus avhengige av innleie av anestesilege­ vikarer. Nedbygging av intensivkapasitet over flere år har bidratt til at det i en normalsituasjon ikke er noen form for buffer i systemet. Det blir ikke utdannet nok intensivsykepleiere og det er etablert for få anestesilegestillinger. Stramme budsjetter medfører kreative bemanningsløsninger med lav grunn- bemanning og brannslukking der man tilsynelatende ikke har spille- rom til å prioritere langsiktige, gode løsninger til det beste for pasienter og personell. Dette er ikke et godt ut- gangspunkt for å takle utfordringer som blant annet denne pandemien har ført med seg. • Foto: ©romaset - stock.adobe.com