Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 17 nesten 600 000 mennesker. I ordinær drift har sykehuset ti intensivsenger, i helgene bare åtte plasser. Det blir mindre enn to senger per 100 000 innbyggere. Under pandemien har dette medført storstilt flytting av pasienter til Oslo universitetssykehus under pågående intensivbehandling, utelukkende på grunn av kapasitets- problemer på Ahus, og uten at vi kjenner konsekvensene for pasientene. Høie sier at Oslo universitetssykehus har en koordinerende funksjon for intensivbehandlingen i regionen slik at belastningen mellom sykehusene for- deles best. Han forventer at Helse Sør-Øst og Ahus vurderer om det er behov for å øke intensivkapasiteten. – Helseregionene er ansvarlige for å gi et forsvarlig helsetilbud til innbygg­ erne i sin region. Sykehusene i Oslo og Viken har hatt den største belastningen med innlagte covid-19-pasienter og pasienter med behov for intensiv- og respiratorbehandling. Helse Sør-Øst har laget en egen plan for trinnvis ut- nyttelse av intensivkapasiteten. Sam­ tidig er det ikke uvanlig, også utenom koronapandemien, med overflytting av intensivpasienter mellom sykehusene slik at ressursene brukes riktig, sier helse- og omsorgsministeren. Det har vært hevdet at måten syke- husene er finansiert på trolig fungerer som et disincentiv med henhold til å bygge ut tjenestetilbud som ikke gir inntekter, herunder intensivmedisin. Høie forklarer at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten i hovedsak er todelt, og at basisbevilgningene er uavhengige av aktivitet. – Fordelingen baserer seg på for- skjeller i befolkningens behov for tjenester og forskjeller i kostnader ved å levere tjenestene. Inntekter via Innsatsstyrt finansiering (ISF) avhenger av hvor mye og hva slags aktivitet som gjennomføres, sier han og fortsetter: – Helsedirektoratet har etablert rutiner for samarbeid med tjenesten om endringsbehov i ISF og har en god og kontinuerlig dialog med helseregion- ene og sykehusene om dette. Det er viktig at sykehusene benytter seg av disse samarbeidslinjene ved behov for endringer i det nasjonale finansierings­ systemet, også knyttet til intensiv­ behandling. Avdekket store mangler Pandemien avdekket både kapasitets- utfordringer, mangel på utstyr og marginal bemanning i norsk intensiv- medisin. Trange sykehus, dårlige IKT-systemer, reduksjon av støtte­ personell for sykehusleger og ned­ bygging av intensivkapasitet, setter et ekstremt press på ansatte i helse­ tjenesten i møtet med en pandemi. Høie mener det er flere grunner til at vi havnet i en slik situasjon. – Sykehusene har hatt smittevern- og pandemiplaner. Det som er utfor- drende er at koronapandemien har et langvarig forløp hvor kapasiteten hele tiden må tilpasses smittenivået i tillegg til å opprettholde normal drift i størst mulig grad. Det er viktig å skille mellom antall intensivsenger i en ordinær driftssituasjon og antall intensivsenger under en pandemitopp, sier Høie og utdyper: – I begynnelsen av pandemien var det mangel på nok smittevernutstyr, noe som skapte utfordringer. Heldigvis fikk vi gjennom et godt arbeid fra Helse Sør-Øst og Sykehusinnkjøp tak i smittevernutstyr, og nå har vi en relativ stor lagerbeholdning både i tjenesten og i vårt nasjonale beredskapslager. Helse- regionene var i ferd med å fornye deler av respiratorparken, og i forbindelse med pandemien har vi kjøpt inn enda flere respiratorer og annet medisinsk- teknisk utstyr. Tilgang på tilstrekkelig kvalifisert personell er også en kritisk faktor. En rekke tiltak er iverksatt i sykehusene for å ivareta dette under pandemien, inkludert omdisponering av personell og kompetanseutvikling. På spørsmål om intensivmedisin bør være desentralisert, altså med intensivenheter på alle akuttsykehus, eller sentralisert til noen få store syke- hus, svarer Høie at han har bestilt en utredning. – Jeg har bedt helseregionene om å utrede det fremtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet. Utred- ningen skal omfatte organisering, sammensetning av kompetanse, ut­ forming og utstyrsnivå. Variasjoner i behov ved intensivenheter skal ivaretas i utredningen. Det er naturlig at et slikt spørsmål vurderes i denne utredningen. Produksjon av legemidler i Norge Når det kommer til å forbedre bered- skapen på viktige legemidler forteller statsråden at han er kjent med at flere kommersielle aktører ønsker å starte opp produksjon av legemidler og vaksiner i Norge. Han synes det er spennende om disse ser muligheter for bærekraftig næringsutvikling, men legger til at når helsetjenesten kjøper inn legemidler og vaksiner gjelder regelverket for offentlige anskaffelser. «Da koronaviruset inntok landet i mars 2020 var d t derfor tydelig at vi mangl tilstrekkelig smittevernutstyr, essensielle medisiner, fagfolk og ren kapasitet» «Skal Norge være forberedt på neste pandemi, er det krystallklart at vi må bli mer selvforsynte med både medisiner og vaksiner, i tillegg til smittevernutstyr» TEMA - BEREDSKAP