Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 18 Det innebærer at det i utgangspunktet ikke kan diskrimineres for varers opp- rinnelse og mellom leverandører på bakgrunn av nasjonalitet, dersom det finnes et marked med kommersielle aktører som er tilgjengelig. – Våren 2020 ble det innført en rekke tiltak for å trygge tilgangen til lege­ midler. Blant annet bygger vi opp omfattende beredskapslagre for for­ syningskritiske legemidler, og vi har innført omsetningsrestriksjoner for å sikre at legemidler ment for det norske markedet forblir i landet. Vi har også skaffet råstoff for å kunne produsere enkelte kritiske intensivlegemidler, dersom disse ikke skulle la seg skaffe gjennom ordinære forsyningskanaler. Det har ikke vært nødvendig å iverk- sette slik kriseproduksjon fordi andre tiltak har fungert etter hensikten. Som koronakommisjonen påpeker oppsto det ikke reell mangel på legemidler i løpet av 2020, og vi har vært i stand til å bistå andre land, sier Høie. Nasjonale beredskapslagre Når det gjelder nasjonale beredskaps­ lagre utdyper Høie at de startet med å bygge opp beredskapslagre for for­ syningskritiske legemidler og smitte- vernutstyr i 2020, og at dette vil fort- sette i 2021. De vurderer fortsatt hvordan fremtidige beredskapslagre bør innrettes og tilpasses forsynings­ situasjonen. – Det ble i mars 2020 opprettet en midlertidig innkjøpsordning for smitte- vernutstyr og midlertidig beredskaps­ lager. Situasjonen for smittevernutstyr er nå god, men samtidig er det viktig at landet ikke kommer i en situasjon med ny mangel på smittevernutstyr. Det er derfor under etablering et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr tilsvarende seks måneders forbruk i tjenesten. Lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr ved behov. Helsedirektoratet fikk 8. mars 2021 i oppdrag å utrede hvordan det fremtidige permanente nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr kan organiseres. Utredningen skal også vurdere hvordan helsesektoren kan samarbeide med andre sektorer om innkjøp, lagring, nasjonal produksjon og produksjonsavtaler for produkter som benyttes i flere sektorer, som masker og hansker, forklarer Høie og fortsetter: – Både markedet og forsyningslinjene for legemidler er globale, og tilgang til legemidler er en delt utfordring i Europa. At Norge skal være selvforsynt er ikke realistisk. Det innebærer at det også er behov for internasjonale tiltak. Vi vet at internasjonalt samarbeid om lege- middelberedskap bør styrkes, og det er positivt at EU har ambisjoner om å styrke helseberedskapssamarbeidet. Internasjonalt samarbeid er viktig fordi det kan gi oss tilgang til verktøy som ikke er tilgjengelige for enkelt- land. Lav intensivkapasitet Intensivkapasitet har lenge vært et forsømt helsepolitisk område, og Norge er blant de landene i Europa med lavest intensivkapasitet i forhold til antall innbyggere. Direktoratet for samfunns- sikkerhet og beredskap har påpekt i en rekke rapporter at Norge mangler intensivplasser, utstyr og kompetanse til å håndtere en pandemi. Legeforen­ ingen har ved en rekke anledninger påpekt at dagens intensivkapasitet ved norske sykehus er utilstrekkelig. Utdanningskapasiteten til helse­ personell med intensivkompetanse må økes og styrkes. Det gjelder også for leger. Større kapasitet betyr en større buffer for å møte økte behov for inten- sivbehandling under en fremtidig krise. Høie påpeker at Norge har intensivkapasitet på nivå med de andre nordiske landene. – En artikkel fra 2012 som det ofte refereres til, viser at Norge hadde høy- ere intensivkapasitet enn Danmark, Finland og Sverige, og også høyere enn Storbritannia, Irland og Nederland. En OECD-rapport fra april 2020 viser at Norge har 8,6 intensivplasser per 100 000, mens gjennomsnittet var på 12. Dette var høyere enn for eksempel Danmark, Nederland og Irland. Den samme rapporten viser at Norge både har et høyt antall leger og sykepleiere sammenlignet med de andre OECD- landene, sier han og utdyper: – I tillegg til at helseregionene skal utrede det fremtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet, skal det utdannes flere intensivsykepleiere. Det skal opprettes minst 100 nye ut- danningsstillinger i intensivsykepleie. På den måten planlegger vi for å bedre den ordinære intensivkapasiteten, det vil si antall intensivsenger i en vanlig driftssituasjon. Nye sykehus vil ha fleksible løsninger Både Overlegeforeningen og Legeforen- ingen mener at Norge må revurdere hvordan vi bygger sykehus i fremtiden, med tanke på beredskap og intensiv­ kapasitet. Det er helt nødvendig å slutte å bygge for små sykehus som gjør det vanskelig å omdisponere. Norske sykehus er ikke bygget med tanke på funksjon under en pandemi, og spesielt er det vanskelig å skille «rene» områder fra smittefarlige områder. – Pandemien har vist at vi trenger nye moderne sykehus, og det er om­ fattende utbyggingsplaner i alle helse- regionene. De nye sykehusene som er under planlegging og bygging vil være bedre rustet i store kriser enn dagens. De planlegges med mer fleksible løs- ninger og helt andre forutsetninger for å ivareta smittevern enn mange av dagens sykehus, med ny teknologi og tekniske løsninger med en helt annen kvalitet og materialvalg. Nye sykehus- bygg skal i hovedsak fungere effektivt under normale forhold, men planlegges med fleksible løsninger for å kunne tilpasse seg stadige endringer i måten helsetjenester leveres på. De skal også kunne fungere under perioder med økt pågang og mottak av uforutsette og store pasientgrupper som for eksempel ved storulykker og pandemier. Det tas hensyn til erfaringer fra dagens pandemi i planene, avslutter helse- og omsorgs- minister Bent Høie. • TEMA - BEREDSKAP