Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 23 TEMA - BEREDSKAP en «lærende organisasjon» når det gjelder smittevernutstyr. Det ser ut som om prinsippet som ble lagt til grunn for beredskap med smittevernutstyr - og mye annet - var «just in time-prinsippet» . Lagerhold er dyrt og skal holdes på et minimum, økonomi skal brukes på høyere priori- terte formål og forsyninger er på vei til enhver tid. Da konge og regjering rømte til Tromsø for å unnslippe tyskerne i 1940, etablerte de blant annet et medi- sinaldepot i det enda frie Norge. Da konge, regjering, marine og flystyrker dro til Storbritannia, ble medisinal­ depotet med og ivaretok forsyning og beredskap for norske sivile og militære behov gjennom fem år utlendighet på en god måte. Erfaringen ble videre institusjonalisert i Lov om Norsk Medisinaldepot i 1953. Lærdommen satt lenger i den gangen, for Norsk Medisinaldepot ble ikke solgt før i 2001. Helsedirektoratet skrev i 2019: «Mangel på buffer gjennom alle ledd i forsyningskjeden gjør at spesielt et land som Norge, som er et lite marked, be- finner seg i en utsatt posisjon dersom det oppstår en mangel, enten årsaken er forsyningssvikt eller etterspørselssjokk.» Erkjennelsen var presis og korrekt, men hvorfor var det ingen som tok ansvar for å gjøre noe med dette? Skyldneren er ikke statlig mål- og resultatstyring (MRS) eller en eller annen variant av new public manage- ment (NPM). Det blir for enkelt og gir oss lite læring for å forstå hvorfor «just in time» lett kan bli til «just too late». Hadde vi hatt måleparametere for beredskap ville NMP virket, men slike krav mangler på de fleste områder innen beredskap. Hvorfor? Det enkle svaret er ikke NMP - som bare er en metode - men kan vel oppsummeres i ordtaket «It’t the economy stupid». Norge har relativt få døde i pandemien sammenlignet med andre land, men når det gjelder smittevernutstyr er vi lik med de fleste land «vi liker å sam- menligne oss med». Ett unntak er Finland som hadde betydelige og distribuerte beredskapslagre for medi- sinsk utstyr inklusive smittevernutstyr. Hva har finnene forstått som vi ikke har forstått? Høsten 2017 sendte regjeringen ut brosjyren «Du er en del av Norges be- redskap» til alle norske husstander hvor alle ble bedt om å tenke egen beredskap for seg selv og sin familie og ha minst tre dagers forsyninger hjemme. Det var Cecilie Daae som stod bak denne betydelige innsatsen for norsk beredskap som daværende direktør for Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Hun skal ha en stor takk for å ha hevet norsk beredskap betydelig, uten at det kostet det offentlige store utgifter. Tenk om resten av landet, våre virksomheter og ikke minst våre helse- myndigheter hadde tatt tilsvarende grep i 2017? Som sagt innledningsvis, gikk det ganske godt med Norge i pandemien. Det var ikke fordi vi hadde gode planer, god beredskap eller hadde vist evne til å ha lærende organisasjoner. Det var nok fordi vi var sjeldent gode på ad hoc planlegging og «trødde til» med store mengder initiativ, kreativitet, pågangs- mot og det norskeste av alt - dugnad. En viktig forklaringsfaktor på mitt innledende spørsmål er som sagt for- klaringen «It’t the economy stupid». Den amerikanske filosofen Santayana påstod at «Those who cannot remember the past are condemned to repeat it.» Norsk Medisinaldepot var en følge av våre egne krigserfaringer og denne lærdommen kan oppsummeres i slag- ordet «Aldri mer 9 april». Det ser ut til at vi har glemt denne lærdommen. Grunnen til at finnene fortsatt har behold sin krigsberedskap er kanskje at de hadde åtte ganger så mange falne som oss under krigen. Min påstand er at historieløshet kan koste oss dyrt. Denne gangen gikk det bra, fordi vi er spesielt gode på dugnad. Jeg tror det er bedre å satse på våre egne krigserfaringer og en tradisjon som du kan se på enhver gammel gård i hele landet. På tunet står beredskapen i form av et stabbur. Både i primærhelse- tjenesten og spesialisthelsetjenesten trenger vi hvert vårt stabbur. Avslut- ningsvis blir da spørsmålet til deg, har vi lært denne gangen eller får den tyske filosofen Hegel rett i sin påstand - «The only thing we learn from history is that we learn nothing from history.» Ansvarsfraskrivning. Jeg fraskriver meg intet ansvar for denne artikkelen, heller tvert imot, men jeg uttaler meg ikke på vegne av min arbeidsgiver Haukeland Universitetssykehus. • Stabbur fra Bruvold i Ringsaker. Bygd på 1700-tallet. I dag på Hedmarksmuseet, Hamar. Jensens, Public domain, via Wikimedia Commons.