Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 35 TEMA - SYKEHUSBYGG sett mindre av seg, og har som konse- kvens at redusert kvalitet og holdbar- het vil kunne gi økte driftsutgifter for vedlikehold. Erfaringer fra evaluering av Øst­ foldsykehuset Kalnes for optimalise­ ringsprosessen for Sjukehuset Nord­ møre og Romsdal Evalueringen av Kalnes ble gjennom- ført av Sykehusbygg i 2019 på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, med ferdigstil- lelse og offentliggjøring av rapporten i 2020. Rapporten er tilgjengelig på www.sykehusbygg.no , under evaluer­ ingsrapporter. Noen medarbeidere i Sykehusbygg som deltok i evalueringa av Kalnes var involvert i optimalise- ringsprosessen for SNR, som foregikk fra høsten 2019 til 2020. Erfaringene fra evaluering av Kalnes var derfor tilgjengelige for SNR-prosjektet før rapporten ble offentliggjort og kunne tas hensyn til i den grad det var relevant. Dimensjonering Kalnes versus SNR Sykehuset Østfold HF med Kalnes og Moss sykehus dekker en befolkning som er nesten 3 ganger så stor som SNR. Sykehusene vil derfor ikke være direkte sammenlignbare. Helse Møre og Romsdal HF vil i tillegg til det fram- tidige akuttsjukehuset på Hjelset og dagtilbudet i Kristiansund, ha sykehus i Ålesund og Volda. Ålesund sjukehus vil være det mest spesialiserte, mens akuttsjukehuset på Hjelset vil få fore- taksdekkende funksjoner for nevrologi og mikrobiologi. Kapasitet døgnplasser Kalnes ble planlagt med 90% gjennom- snittsbelegg for somatiske normalsen- ger. Det gir mindre bufferkapasitet enn SNR som er planlagt med et gjennom- snittsbelegg på 85% - i tråd med WHOs anbefaling for sykehus som har øye- blikkelig-hjelp-funksjon. Ny befolk- ningsframskriving fra SSB fra 2020 gir mindre befolkningsvekst i området for SNR enn opprinnelig lagt til grunn. Forventningen er derfor at sengekapa- siteten ved akuttsjukehuset på Hjelset vil være tilstrekkelig. Kapasitet akuttmottak Det har til nå ikke foreligget gode metoder for å dimensjonere akutt­ mottak. Antall innleggelser som øye- blikkelig-hjelp påvirkes av samhand- ling med kommunale tjenester, og kapasitet og kompetanse i prehospitale tjenenester. Dersom sykehuset har en organisering der akuttmottaket i stor grad utreder og avklarer innkomne pasienter og eventuelt sender dem hjem eller til kommunale tilbud, vil det øke plassbehovet i akuttmottaket fordi oppholdstiden pr. pasient øker. Akuttmottaket på Kalnes har vist seg å ha for liten kapasitet og er under utbygging og ombygging. I forhold til befolkningsgrunnlaget er akuttmottaket på Hjelset planlagt med bedre kapasitet enn det som opprinnelig bygd ble på Kalnes. Med ca. 1/3 av befolknings- grunnlaget har akuttsjukehuset på Hjelset ca. halvparten av antall mottaks- rom sammenlignet med opprinnelig antall på Kalnes. Kapasitet poliklinikk Østfoldsykehuset Kalnes er dimensjonert med høy utnyttingsgrad for all planlagt virksomhet. Det betyr 10 timers effektiv drift 240 dager i året. SNR har lagt til grunn middels utnyttingsgrad med 230 dager pr. år og 8 timers effektiv drift. Antall spesialrom i poliklinikk (eks: skopirom, urolab, spesialrom for øye etc.) er ikke sammenlignet. Noen slike rom må alle sykehus ha minst ett av dersom de har den aktuelle spesialiteten, uavhengig av sykehusets størrelse. Etter ønske fra Helse Møre og Romsdal HF ble det i løpet av optimaliserings- prosessen funnet plass til 9 rom beregnet for virtuell poliklinikk, i tillegg til opp- rinnelig planlagt kapasitet for rom i poliklinikk. Disse rommene er små og kan ikke benyttes til undersøkelse av pasient i rommet. Med denne siste tilpasningen som ble utløst av endring­ ene i forbindelse med koronapandemien, er forventningen at SNR vil ha kapasi- Helse Sør-Øst oppsummerte læringspunktene fra Kalnes i styresak 64/2020 med følgende læringspunkter: Fra Styresak HSØ 64/2020 1. Evaluering av beregninger av kapasitetsbehov gir læring for å videreutvikle dagens framskrivningsmodell 2. Hvordan byggene blir utformet påvirker hvor funksjonelle områdene i sykehuset blir 3. Arkitektoniske virkemidler og god merking er viktig for at pasienter og pårørende skal finne fram i sykehuset 4. Ensengsrom bør fortsatt være standard 5. Det må utvikles og planlegges løsninger som kan gi økt fleksibilitet i perioder med høyt belegg 6. Ansatte trenger arbeidsplasser nær der behandlingen foregår for å kunne samarbeide om pasienten og ha et sted å dokumentere 7. Knappe areal til støttefunksjoner kan gi dårligere effektivitet 8. Integrering mellom psykisk helsevern og somatikk gir faglige synergier 9. Akuttmottak stiller høye krav til fleksibilitet og mulighet for senere utvidelse 10. Poliklinikker må kunne endres raskt, og være tilrettelagt for å møte pasienter ved hjelp av digitale konsultasjoner 11. Prosj.org. og OU-prosjektet må være tilgjengelig inntil ett år etter at bygget er ferdig 12. Valg av materialer må baseres på en vurdering ut fra hva som er den totalt beste løsningen gjennom livsløpet til bygget 13. Planer for realisering av gevinster ved nytt sykehus på justeres underveis 14. Betydelig omstillingskostnader 15. Mye tid til opplæring