Overlegen nr. 2 - 2021

Av Ståle Clementsen, styremedlem Of og FTV Ahus ›› Hvordan har man så klart å håndtere de 10 årene som har gått siden åpningen? Og hva må og skal skje videre? Hva bør og kan man lære av historien om Ahus? Fase 2, et siste sengebygg, ble sluttført 2011. Datidens helseledere mente det var viktig å utnytte kapasiteten fullt ut. Det ble bestemt at befolkningen i Alna bydel og Follo skulle overflyttes til Ahus noe som utgjorde en økning av opptaksområde på 160,000 mennesker. Aker ble lagt ned, i hvert fall som akuttsykehus. Bydelene Stovner og Grorud ble formelt overført til Ahus allerede i 2004, mens planen var at Alna bydel skulle følge etter når fase to av det nye sykehuset stod ferdig. Follo var aldri ment å skulle følge etter. Imidlertid ble det klart mens bygging pågikk at Ahus ikke klarte de økonomiske innsparin- gene som var nødvendige. Finansier- ingsmodellen ved bygging av nye syke- hus er også problematisk. Ved å bygge nytt pådrar man seg store økonomiske forpliktelser, siden sykehusets lån og avdrag må betales over driftsbudsjett. Tiden fremmot 2011 og ferdigstillelse var preget av mange skjær i sjøen. De fantastiske tekniske løsningene, designet og arbeidsflyten gjennom sykehuset som skulle effektivisere driften og gi store innsparinger uteble. Tvert imot, mange av de tekniske løsningene viste seg å gi mareritt, heller enn vidløftige drømmer. Nå, tretten år etter åpning er fortsatt ikke «pilletrillemaskinen» i bruk. Denne skulle revolusjonere medikamenthåndteringen og gjøre lokale medisinrom overflødige. Utallige ombygginger senere har sengepostene nå lokale medisinrom. Sykepleiere henter ikke medisiner fra apoteket i bæreposer lenger. Helse Øst hadde gitt lovnader om å dekke større deler av kostnadene til byggingen av sykehuset. Økonomien var imidlertid trang i det regionale helseforetaket og ved endring i inn- tektsmodellen, ble denne delen mye mindre. Med økte lånekostnader så man raskt at det ikke ville være mulig å få endene til å møtes når det nye syke- huset skulle stå ferdig. I det nydannede Helse Sør-Øst fant man løsningen; i simuleringsforsøk gikk økonomien i balanse hvis opptaksområdet ble økt betydelig. Men dette forutsatte en helt annen effektivitet i driften enn det som lå til grunn i de opprinnelige planene. Med en rekke alt for optimistiske pre- misser, gikk regnestykket opp. Ansatte og tillitsvalgte ga klar be- skjed om at dette ikke var en god ide, men mange ledere og direktører var i media og beroliget. «Dette skal gå bra. Helseforetakene er godt forberedt og samarbeider nært DEL 2 Historien om AHUS - del 2 OVERLEGEN 2-2021 46 Innflytting og barnesykdommer i nytt sykehus Tidligere på Ahus: I 1946 overtok Akershus fylke et sykehus som svenske røde kors hadde drevet på Midtstuen i Oslo. Det første fylkessykehuset i Akers- hus var derfor plassert ved Holmen- kollen. En sykehuskomité bestående av fire leger, tre lokalpolitikere, en arkitekt og en sykepleier bestemte så at det nye sykehuset skulle bygges på Nordby gård utenfor Lillestrøm, og Sentralsykehuset i Akershus ble åpnet av Kong Olav 15. Mai 1961. Det bestod av 600 senger og skulle dekke behovet til 140,000 menn­ esker. Grunnet plassmangel ble det gradvis bygget ut, og så endelig erstattet av Nye Ahus som stod ferdig i 2008, høytidelig åpnet av Kong Harald. Dette sykehuset skulle dekke en befolkning på 340,000 med sine 700 senger. Ahus ble dimensjonert for 45,900 inneliggende pasienter og 190,000 liggedøgn, 172,000 polikli- niske konsultasjoner og 110,000 billeddiagnostiske undersøkelser i 2015. Ahus ble også bygget som et sykehus hvor det ikke skulle fore- komme korridorpasienter, korri- dorer og sengerom er dimensjo- nert med dette bakteppet. I topp- året 2011 etter overtagelsen av opp- taksområdet fra Aker hadde Nye Ahus 8000 overnattinger på korridor. Se ellers del 1 for ytterligere detaljer. TEMA - SYKEHUSBYGG