Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 53 TEMA - VALG 2021 Lindy Jarosch-von Schweder Jeg startet lege-livet ved Ålesund sentralsjukehus og fullførte spesialiseringen i psykiatri ved St. Olavs universitetssykehus hvor jeg har vært siden 2004. Jeg har en doktorgrad ved NTNU takket være muligheten for fordypningsstilling. For tiden er jeg frikjøpt som konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Midt-Norge RHF. Min tillitsvalgtkarriere startet som ANSA-leder i Hannover i 1996 og jeg har vært både plass- og foretakstillitsvalgt for Ylf og Of. Siden 2015 har jeg vært leder av Sør-Trøndelag legeforening. De siste to årene har jeg også fått gleden av sitte i Overlege- foreningens styre og er nylig blitt gjenvalgt der. Jeg ønsker at vi styrker samholdet mellom kolleger på tvers av alle deler av helsetjenesten (mellom by og land, fastleger og sykehusleger, offentlig og privat). Jeg er opptatt av vi skal gis mulighet for kontinuerlig læring gjennom hele livet, men hører at kompetansehevning, forskning og innovasjon må vike for drifts- og økonomi- hensyn. Dette sammen med økt arbeidspress og mindre autonomi kan hindre god rekruttering som er et kjent problem. Utviklende arbeidsmiljø og godt samarbeids­ klima i alle ledd styrker kvalitet og pasientsikkerhet og bidrar til mer bærekraftig helsetjeneste som også gagner kommende generasjoner. « Haukugla » Bomber og munnbind 22. juli 2011 ligger som en verkebyll over den norske politiske diskusjonen. Fortsatt. Det åpne, tillitsbaserte Norge hadde vist frem en sårbarhet for mennesker med onde hensikter. Svaret skulle, i følge Jens Stoltenberg være mer åpenhet og mer demokrati. Vi var alle stolte over Rosetogene, og at vi valgte å gjennomføre en god rettsak, uten rop om hevn. Regjeringskvartalet i Oslo har vært avsperret i snart 10 år, og rundt om i Oslo er det kommet opp stygge betongblokker rundt alle de midlertidige departementskontorene. Etter lang tids utredning er politiets beredskapssenter under bygging, og den såkalte objektsikringen av viktige politi- og militær- installasjoner er i gang. Regjeringen fikk sterk kritikk av både Riksrevisjon og Stortinget for tregheten her. Men førte dette fokuset fra maktapparatet i Norge til at de glemte oss? Vi sto i pandemiens begynnelse uten smittevernutstyr. Vi kunne få utlevert ett munnbind og en smittefrakk som skulle brukes hele økten på poliklinikken. Pasientene ble redde, og Kreftforeningen frykter at mange får (for) sene diagnoser. Var det lettvinte politiske kjøret fra opposisjonen for å skåre noen billige retoriske poeng riktig prioritering, eller skulle også disse politiske partiene ha lest DSB-rapportene som varslet en mulig pandemi?