Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 6 TEMA - BEREDSKAP ›› A llerede ved oppnevning av kommisjonen kunne vi ane hvilken retning arbeidet kunne ta; ingen representanter fra fagmiljøene som behandlet pasientene ble gitt plass. Rett nok hadde flere i utvalget helsefaglig bakgrunn. Men det mest iøynefallende ved utvalgets sammen- setning var at regjeringen utelukkende inkluderte ledere. Utvalgets leder Stener Kvinnsland er blant våre mest erfarne og betrodde sykehusledere. Han har vært administrerende direktør i Helse Bergen i mange år, og har hatt ulike styrelederverv i store helseforetak, Oslo universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus og Akershus universitetssykehus. Han har også hatt en rekke andre oppgaver knyttet opp til vår helseforvaltning, blant annet vært medlem i regjeringens prioriter­ ingsutvalg og vært leder av kommisjonen som ble nedsatt av Høie for å avvikle de regionale helseforetakene. Enkelte av oss var skeptiske til at en så sentral sykehusleder skulle lede kommisjonens arbeid. De siste ti-årenes utvikling av sykehus har gått i retning av strømlinjeforming av tjenestene. Mindre sykehus med færre senger, kortere liggetid og redusert lagerhold. Beredskapshensyn har rett nok blitt regelmessig omtalt i styrende doku- menter, men i realiteten har beredskapen gradvis blitt svekket. Kritikerne blant oss mente at Kvinnsland neppe ville lede vei inn i denne sentrale problem- stillingen. Rapporten har gitt oss vann på mølla. Sykehusene og beredskap i spe- sialisthelsetjenesten er gitt en perifer omtale i rapporten. Innledningsvis peker utvalget på at vi var et godt rustet samfunn, og trekker fram at Norge sammen med Sveits «er det OECD-landet som investerer mest i helse målt som andel av brutto nasjonal- produkt». Utsagnet – som for øvrig er feil – setter tonen for hvordan kommi- sjonen tilnærmer seg helsevesenet; vi bruker mye, vi har mange ansatte, og vi klarte oss bra. At det knapt fantes reservekapasitet omtales ikke, og at det ikke var bygget opp beredskapslagre i sykehusene lastes ikke helsetjenesten, men regjeringen og Helsedirektoratet. Blant de 17 læringspunktene som listes opp som kommisjonens hovedbudskap er det ingen som omhandler helsetjen­ esten. I opplistingen av aktører med roller og ansvar i pandemiberedskap er verken regionale helseforetak eller sykehusene våre nevnt. I kapittelet som omhandler spesia- listhelsetjenesten gjøres det ingen vurdering om hvor godt rustet syke- husene var til en situasjon med økt behov. Intensivkapasitet, men heller ikke øvrig kapasitet er behandlet. Kommisjonen velger i stedet å rette oppmerksomheten mot om sykehus­ enes planer var tilpasset situasjonen som oppsto. Og her går kommisjonen langt i å frikjenne sykehusene; deres planer var avledet av den nasjonale pandemiplanen, og denne var tilpasset et annet agens enn et koronavirus. Denne forklaringen går igjen i rappor- ten – vi var forberedt, men ikke på denne pandemien. Hva som egentlig skiller en pandemi med influensa fra koronapandemien forblir noe uklart for meg. Kommisjonen peker på at en influensapandemi neppe ville vare så lenge. Men det er jo ikke varigheten som har vært det kritiske i håndteringen, men belastningen som oppstår på helsetjen­ esten, og den akutte mangel på behand- lingskapasitet og utstyr. Kommisjonen kritiserer overordnede myndigheter for at de ikke hadde etablert bered- skapslagre for smittevernutstyr. De unnlater å kommentere at dette ansvaret var delegert ned i de enkelte helsefore- tak. I Helse Sør-Øst sin regionale plan for forsyningsberedskap er det presisert at det enkelte helseforetak selv har ansvaret for å vurdere hva slags mate- riell og utstyr som må være som må være tilgjengelig i en beredskaps­ situasjon. Helseforetaket skal selv opparbeide bufferkapasitet. Men som så mye annet har bered- skap måttet vike med de endringene sykehusene har gjennomgått de senere årene. Lagerhold er en av mange ut- giftsposter som har vært kuttet. Kon- traktene med leverandørene kunne ha inneholdt klausuler om beredskaps­ lagre på europeisk jord, men det koster ekstra. At forsyningssituasjonen ville svikte, og at leverandøravtalene ville kanselleres grunne force majeure var kjent på forhånd. Verst stilt var da Koronakommisjonen om sykehus – et hastig blikk fra oven I midten av april la mangeårig sykehusdirektør og styreleder Stener Kvinnsland fram koronakommisjonens første rapport. De av oss som håpet på en kritisk gjennomgang av sykehusenes beredskap og forberedelse til pandemien ble skuffet. I en ellers bredt anlagt evaluering hopper kommisjonen ganske enkelt bukk over sykehusene manglende forberedelser til pandemien. Av Christian Grimsgaard, styremedlem Of, konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst