Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 62 ›› O vergangen til DIPS er åpenbart en forbedring for Oslo universitets- sykehus, og gir et viktig grunnlag for utviklingen man sårt trenger. Imidler- tid ser det ut til at det tar lengre tid enn ventet å lære seg fordelene ved systemet og den smarteste måten å bruke det på. Prosjektet Effekt av store IKT-satsninger avdekket at gevinstene av miliardinvesteringen var mindre enn ventet. Sluttrapporten viste at registrering i elektronisk pasientjour- nal oppleves å være lite brukervennlig og intuitiv. De sentrale basiskursene viste seg å være for generelle og ga liten relevans til de daglige dokumentasjonsbehovene. Særlig gjaldt dette for legene. Mangel- full kunnskap om registering i pasient­ journalen kan ha store konsekvenser. For eksempel, hvis du registrerer feil når en pasient dør, blir ikke dødsmeld­ ingen fanget opp i de offentlige systemene. Tiden er ikke inne for å sette seg ned og vente på neste generasjons EPJ. I påvente av at flere DIPS Arena-funk- sjoner tas i bruk, jobber vi med opp­ læring av de kliniske systemene for å tette de store kunnskapshullene blant sluttbrukere av DIPS. Vi i Avdeling for kliniske systemer ved Oslo universi- tetssykehus anbefaler to sentrale kompetansetiltak: Styrking av super- brukerrollen og innføring av ny læringsteknologi. Det er lang tradisjon for å bruke superbrukere til lokal opplæring og veiledning i sykehusets systemer. På Oslo universitetssykehus har vi ikke vært flinke nok til å utnytte potensialet denne gruppen representerer. I 2021/ 2022 setter Oslo universitetssykehus i gang med en mer systematisk kompe- tanseutvikling av superbrukere og et bedre system for å fange opp slutt­ brukernes utfordringer. Da sprer man kompetansen utover i organisasjonen, og det blir lettere for sluttbrukere å be om hjelp av en lokal ressurs som kjenner lokale forhold. Imidlertid, i en travel hverdag, kan terskelen for å ta kontakt med en lokal superbruker bli for høy. Vi jobber derfor også med å innføre en ny type læringsteknologi der sluttbruker selv kan få opplæring direkte i de kliniske systemene. For eksempel, dersom du sitter fast når du registrerer døds­ melding, vil du få skreddersydd vei­ ledning eller opplæringsfilmer rett i systemet. Du slipper å slå opp i e-håndbok eller finne e-læringskurs i portalen. De som allerede har en grunnforståelse kan på denne måten friske opp sine detaljkunnskaper. Å nøye seg med gode systemer for opplæring av sluttbrukere i kliniske systemer kan kanskje høres lite fram- over lent ut, men de største utfordring­ ene ved nyinnføringer dreier seg ikke om teknologiske aspekter. Som Lorenzi og Riley påpeker, handler det snarere om endring av menneskelig atferd og samhandling i en organisasjon. Å in- vestere i gode opplæringstiltak, som styrking av superbrukerrollen og ny læringsteknologi, er dermed det beste vi kan gjøre i dag for å lette overgangen til ny teknologi i morgen. Så får det heller være at det tar tid, og at minste- mann rekker å begynne på skolen. • Teknologiske framskritt i Sykehus-Norge tar tid Hva bruker vi ventetiden til? – Han rekker nok å begynne på skolen før innføringen av DIPS Arena, svarte Hilde Myhren, og så ned på den store kulen på magen min. Vi hadde akkurat lagt bak oss implementeringen av den elektroniske pasientjournalen DIPS classic høsten 2014, og jeg gledet meg til barselpermisjonen noen få måneder unna. Myhren, daværende delprosjektlederen i EPJ-prosjektet, var påfallende klar på at teknologiske framskritt i sykehus-Norge tar lang tid. I mellomtiden øker frustrasjonen i klinikkene. Referanser: Sluttrapport – DP kunnskap og kompetanse­ utvikling i bruk av kliniske IKT-systemer – konseptutreding - 2019 Lorenzi, N. M. & Riley. R. T. (2000). Managing Change: An Overview. Journal of the American Medical Informatics Association, 7(2), 116-124. Av Jorid Kvalsnes Gaarder, leder seksjon for opplæring og informasjon avdeling for kliniske systemer, teknologi- og innovasjonsklinikken, Oslo universitetssykehus HF