Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 69 oppmerksomheten vil stå sentralt. Det kan lede til at handlinger og adferd av samme karakter må vurderes ulikt, avhengig av omstendighetene rundt handlingene. Den seksuelle oppmerksomheten må videre være uønsket av den oppmerk- somheten er rettet mot. Hva som er uønsket vil variere fra person til per- son, og om dette vilkåret er oppfylt, vil derfor i utgangspunktet bero på en individuell og subjektiv vurdering. I dette ligger det også et krav om at den som utfører handlingen må bli gjort oppmerksom på at handlingen er uøn- sket. Dersom oppmerksomheten er tilstrekkelig alvorlig, kreves ikke det. Da er det tilstrekkelig at den som ut­ øver handlingen burde forstå at hand- lingen er uønsket. Den nedre terskelen for når uønsket seksuell oppmerksomhet er forbudt, trekker Høyesterett i dommen gjennom vilkåret om at oppmerksomheten må være plagsom. Formålet med opp- merksomheten er ikke avgjørende, så lenge den har en slik virkning på den som rammes. Selv om hva som oppleves som plagsomt vil være individuelt, må dette også baseres på en objektiv bedømmelse. Ikke enhver uønsket oppmerksomhet rammes, uttaler Høyesterett – det må kreves en viss alvorlighet. Sentrale momenter vil være om oppmerksomheten har hatt negative konsekvenser av fysisk, psykisk eller arbeidsmessig art, opp- merksomhetens karakter og under hvilke omstendigheter den har funnet sted, tid og sted og om oppmerksom- heten har pågått over lang tid med de eventuelle tilleggsbelastningene dette har medført 4 . Også forholdet mellom partene står sentralt, herunder om det består et avhengighetsforhold eller maktforskjeller i relasjonene mellom dem. I forbindelse med dette vilkåret, viser Høyesterett til at det i lovforar- beidene fremheves at vurderingen av hva som er plagsomt er objektiv, og at det i denne vurderingen skal ses hen til en kvinnenorm. En rettesnor for om noe er plagsomt i lovens forstand, kan være hva den alminnelig fornuftige kvinne ville ha oppfattet som plagsomt. Begrunnelsen for en slik norm er for- ankret i at kvinner i all hovedsak opp- fatter langt flere situasjoner som sek- suell trakassering enn hva menn gjør. Normen vil gjelde også dersom det er menn som trakasseres. Siktemålet med denne måten å vurdere dette på, er å gi et effektivt vern mot seksuell trakasse- ring i lys av lovens formål, som har vært et viktig formål for lovgiver med denne reguleringen 5 . Hvordan vurderte Høyesterett kundenes oppførsel? Høyesterett konkluderer med at begge kundenes handlinger overfor kvinnen var i det nedre sjiktet av hva som kan anses som seksuell trakassering i lovens forstand. Når det gjaldt kunden som la hendene sine på bar hud på kvinnens rygg, mener Høyesterett at denne handlingen i seg selv ikke fremstår som utpreget seksualisert. I vurderingen av om handlingen var av seksuell karakter eller var seksuelt betont, la Høyesterett vekt på kvinnen satt på kne på gulvet i en sårbar situasjon, lent fremover mens hun utførte en arbeidsprestasjon. Kunden kom bakfra og kvinnen hadde derfor ingen mulighet til å vegre seg imot eller avvise berøringen. I sammen- heng med måten dette blir gjort på overfor kvinnen, uttaler Høyesterett, må den nedre delen av ryggen anses som en relativt intim del av kroppen. Relasjonen mellom kunden og kvinnen har dessuten visse innslag av maktfor- skjeller. Høyesterett konkluderer med at vilkåret i loven om seksuell opp- merksomhet var oppfylt. Med unntak for de mer alvorlige tilfellene, er det som hovedregel krav om at den uønskede seksuelle opp- merksomheten skal være gjentatt for at adferden skal rammes av forbudet mot seksuell trakassering. Sentralt i vurderingen av om handlingen isolert sett var av en slik alvorlighet at den i seg selv må anses om uønsket i lovens forstand, er om den som utførte hand- lingen, burde forstått at berøringen var uønsket. Kunden var en godt voksen mann, som befant seg på verkstedet i kraft av å være representant for en av bedriftens store kunder, mens kvinnen var langt yngre og den eneste kvinnen som jobbet der. Høyesterett mener at mye kan tyde på at ryggepisoden i seg selv ikke inne- bar seksuell trakassering i lovens for- stand, men tar ikke uttrykkelig stilling til dette. Fordi denne hendelsen ble etterfulgt av at kunden stakk hånden frem for å late som han tok kvinnen i skrittet, lar de begge episodene inngå i en samlet vurdering der Høyesterett konkluderer med at denne kunden utsatte kvinnen for seksuell trakasse- ring. Det hersker derimot ikke tvil sa Høyesterett, om at handlingen med hånd mot skrittet, innebar at kunden rettet seksuell oppmerksomhet mot kvinnen. Om kunden gjennom disse to hand- lingene hadde overskredet terskelen for hva som er seksuell trakassering, vurderer Høyesterett ut ifra om de samlet og etter en helhetsvurdering må anses som plagsomt. Det fremkommer ikke eksplisitt i dommen om Høyeste- rett legger kvinnenormen til grunn for sine vurderinger, men de konkludere med at kvinnens subjektive opplevelse av oppmerksomheten, og de konse- kvensene den har fått for henne, trekker i retning av at terskelen for forbudet er overskredet. Og at de mer objektive forholdene trekker i samme retning. Ut ifra dette konkludere Høyesterett med at den seksuelle opp- merksomheten den unge, kvinnelige industrimekanikeren ble utsatt for, samlet sett var uønsket og plagsom i lovens forstand. Når det gjelder den andre kundens handlinger, med gjentakende tilfeller med uønsket (kunden hadde fått be- skjed om å slutte) og unødvendig be­ røring av kvinnens midje og ett tilfelle av klaps på baken hennes, mener Høy- esterett at den samlede oppmerksom- heten fra kunden er tilstrekkelig seksu- elt betont til å rammes av lovforbudet. Men også i denne konklusjonen, peker Høyesterett på at kundens handlinger ligger i nedre sjikt for oppfyllelse av vilkåret om seksuell oppmerksomhet. Den ene kunden (ryggepisoden) ble dømt til å betale kvinnen 20 000 kroner i oppreisningserstatning, mens den andre kunden måtte betale 15 000