Overlegen nr. 2 - 2021

OVERLEGEN 2-2021 79 septer hvor molekylære endringer i svulsten har behandlingsmessig (prediktiv) betydning. I disse tilfellene vil analysene kunne si noe om f.eks. respons eller resistensutvikling for bestemte legemidler. Kliniske studier gjøres derfor i økende grad på under- grupper av kreftpasienter. Enkelte behandlingsprinsipper går på tvers av tumortyper, og fører til at det nå er behov for mye bredere gentesting i form av store genpaneler hos mange pasienter. Persontilpasset medisin: Helseminister Bent Høie ga helsefore- takene oppdraget med å etablere per- sontilpasset medisin, derunder forstått genpaneltesting av kreftsvulster (Next Generation Sequencing, NGS), allerede i 2018. En nasjonal plan for implemen- tering har imidlertid manglet, og på noen sykehus er ikke engang metoden etablert. Det er imidlertid to store prosesser på gang; «Nasjonalt kompe- tansenettverk for persontilpasset medisin» og «Infrastruktur for presi- sjonsdiagnostikk». Det nasjonale kompetansenettverket er etablert for å lettere kunne samhandle og dele kompetanse om metoder, protokoller, tolkning etc. Infrastruktur for presisjonsdiagnostikk: Feltet endrer seg svært raskt, og det går fort fra forskning til implemente- ring i rutine. Det er derfor nødvendig å ha tett interaksjon ikke bare mellom patolog, molekylærbiolog, bioinforma- tiker og kliniker, men også til transla- sjonelle og kliniske forskningsmiljøer. Høie har også et uttalt mål om at 5% av pasientene skal innlemmes i kliniske studier, og da må vi være klare til å kjøre disse analysene. MetAction-­ studien, hvor man utførte store gen­ panelanalyser hos pasienter med ulike typer kreft i stadium IV, viste tydelig hvor viktig det var å ha infrastruktur for studiediagnostikk, da dette ikke er del av rutinearbeidet ved patologi­ laboratoriene. Helse Sør-Øst bevilget derfor midler og øremerket kjerne­ fasilitetsstøtte for å etablere dette, kalt InPreD, for de to universitetssyke­ husene i regionen; Oslo universitets­ sykehus og Akershus universitetssyke- hus. De ønsket samtidig at dette skulle være en nasjonal pådriver for å etablere lignende strukturer på de øvrige uni- versitetssykehusene, et arbeid som er godt i gang. Dette er viktig for å gi kreftpasienter tilgang til lik diagnos- tikk og behandling, uavhengig av bosted. Digitalisering og AI: Det er bare 250 yrkesaktive patologer i Norge. Arbeidsmengden øker stadig, både i form av økt antall vevsprøver og mer kompleks diagnostikk med nye molekylærpatologiske undersøkelser. Med digitalisering av snitt og diagnos- tiske hjelpemidler i form av AI kan vi forhåpentligvis avlastes i fremtiden, noe vi virkelig trenger. For å få til dette trenger vi et realt løft investerings­ messig. • «Det er bare 250 yrkesaktive patologer i Norge. Arbeidsmengden øke stadig, både i form av økt antall vevsprøver og mer kompleks diagnostikk med nye molekylærpatologiske undersøkelser» Legeforeningens fagakse