Tema: Rekruttering Arbeidsmiljø i nye sykehusbygg 2 JUNI 2022 ÅRGANG 22
24 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no / overlegeforeningen Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Geir Arne Sunde, Arne Laudal Refsum og Edith Stenberg Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Foto: Edith Stenberg, Thomas Barstad Eckhoff, privat, Scanpix, Adobe Stock Forsiden: Edith Stenberg Opplag: 12.000 eks. ISSN 2535-8006 (online) ISSN 1503-2663 (trykt utg.) Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 01.09.2022 79 44 Forsidebilde: «The mother» av Tracey Emin – Inger Munchs Brygge, Oslo Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 8 10 12 14 18 20 22 23 24 25 30 32 34 36 42 44 50 52 54 58 59 60 64 65 70 72 74 76 12 https://overlegen.digital/ Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET NO - 1430 Kjære kolleger En samlet legeforening Rekrutteringsutfordringer i øyefaget Radiologi og framtid Rekrutteringskrise i barne- og ungdomspsykiatrien Onkologiens fremtid er spennende og utfordrende Nevrologien eller «Kampen om tiden» Kostnadsvekst i byggebransjen - Hva skal vi gjøre med sykehusenes byggeprosjekt? Nye Kirkenes sykehus Nordlandssykehuset Akershus universitetssykehus Sykehuset Østfold – et for lite sykehus med store mangler Referat fra Of´s lederseminar 21. - 22. mars 2022 European Reference Network (ERN) - OUS nekter seg selv å komme igang! Sammen ommedisinsk veiskille Utviklingsplaner for sykehusene og Helse Sør-Øst Forsvarlig arbeidstid – arbeidsgivers, tillitsvalgtes og den enkeltes rolle Vedtektsendringer for Of – Den lille revolusjonen? Det er høl i gjerdet på Gaustad, det er derfor du er her! Farvel til asylene Overlegeforeningens vårkurs i Bergen Styrer i Helseforetakene Det nordiske møtepunktet Rapport fra AEMH & Frauenkirchen, Burgenland, Østerrike A2 ferdig - nå er det klart for lokale forhandlinger Ledererfaringer fra nord Tron Simen Doksrød mottok Legeforeningens lederpris Et aktivt legeliv Vibecke Sørensen Oppsagt etter journalsnoking Har du som lege plikt til å utlevere avdød pasients journal til politiet? Faglandsrådet - vel blåst for fysisk møte i Legenes hus 3 år med akutt- og mottaksmedisin i Norge
OVERLEGEN 2-2022 3 Kjære kolleger Med krigen rasende i Ukraina på 4. måneden, forventede energi- og matvareproblemer for Europa og verden, kjennes det litt perifert å fokusere på rekrutteringsproblemer og annen «navlelo» i norsk helsevesen. Likevel følger vi opp problemstillingen med innspill fra noen flere spesialiteter – og vi har hentet inn noen små situasjonsrapporter angående arbeidsforhold- og miljø i de nyeste sykehusene i landet. Nye og stilige bygg har mye å tilføre arbeidsgleden, og pasientene får det stort sett mye bedre enn i gamle, slitte lokaler. Mange fraflyttede norske sykehus er delvis kondemnable før nytt er realisert, flere har brakkeløsninger – som regel bygget for å løse et kontorplassproblem på slutten av et sykehus funksjonstid. Vi har i OVERLEGEN hatt mye fokus på utfordringer ved vår tids sykehusbygging - for å si det forsiktig. Hovedproblemet er byggenes størrelse og kapasiteten man planlegger: Det blir for trangt og kapasiteten man mener er dekkende – er preget av altfor optimistiske beregninger – for å komme i mål med prosjektbudsjettet! Eksemplene er velkjente fra det siste ti-året, AHUS, Kalnes og Kirkenes. Som regel er det kontorkapasiteten som rammes – man argumenterer for «clean-desk»-løsninger; ikke alle er på jobb samtidig, må vite. Det er likevel verre å forstå at det skal skorte på undersøkelsesrom, det legger direkte hindringer i veien for effektiv drift - og burde være noe man ikke skulle behøve å diskutere? Operasjonsstuer er for få – og små, etter de knappest mulige beregninger. Det er derfor svært betimelig at Nordöl har utarbeidet en erklæring til helsemyndigheter i alle de nordiske land, om å innføre nye standarder for sykehusbygg. Det er et uttrykk for at urealistiske premisser for denne type prosjekter, er et nordisk fenomen – ikke noe vi bare sutrer for! Blåreseptsaken skapte på nyåret storm og regjeringen ved minister og departement ble tvunget til ettertanke gjennom ny saksbehandling. Med de reaksjoner 1. runde skapte, aksjonstrusler og påfølgende krisemøter, var det et betydelig overraskelsesmoment i at man kom tilbake etter en tid i tenkeboksen – og holdt fast ved sin konklusjon. Hvordan tenker Regjeringen at de bidrar inn i alle de vanskeligheter Fastlegeordningen befinner seg i? Problemet med feil forskrivning av medikamenter på blå resept står ikke i forhold til innføring av «forretningsmessig bøtelegging» – og det blir ikke lettere å rekruttere til ordningen etter dette. Hva Ministeren har i tankene for våre kolleger i førstelinje-tjenesten, skal hun røpe til høsten … Den nye krisa er likevel en stor mangel på spesialister i 2. linjetjenesten selv! Vi mangler 1200 spesialister i våre sykehus, og tallet har doblet seg på 3 år. Særlig er det små sykehus som ikke får søkere til sine utlyste stillinger. NAV har ført legespesialister på listen over yrkesgrupper det er vanskeligst å få arbeidskraft til - en slags parallell til WWFs liste over utrydningstruede arter? I min tid som redaktør har Of s medlemstall nesten doblet seg. Dette må undersøkes nærmere – for det henger ikke umiddelbart sammen. Er det et uttrykk for at alle vil jobbe sentralt, på regionsykehus – når de litt mindre sykehusene ikke får søkere til hverken LIS- eller spesialiststillinger? Kan det være en indikasjon på at vår arbeidstid går med til FOR mye annet enn pasientarbeid? Det er lenge siden Legeforeningens eget forskningsinstitutt dokumenterte at mer enn halvparten av tiden går med til dokumentasjon og merkantilt arbeid. Finnes det da andre måter å løse spesialistproblemet på enn å ansette enda flere? Vi har en Fastlegeordning som er lite attraktiv – vi er bekymret for rekrutteringen. Nå har vi en spesialisthelsetjeneste som også sliter med å skaffe arbeidskraft. Den private delen av helsevesenet vårt er liten – hvor ER vi hen i dette bildet? Til slutt vil jeg henvise til en liten inkvisitorisk artikkel som utfordrer OUS s ekstraordinære forsiktighet i omgang med pasientdata; dette stopper oss i å ta i bruk nå etablerte faglige nettverk. Direktør Bjørnbeth svarer klokt – men bekrefter samtidig at OUS er restriktive. Det at vi er ett av 8 land som er avventende er ikke overbevisende - så lenge som 18 land har funnet de to plattformene for ERN nettverkssamarbeid akseptable! •
OVERLEGEN 2-2022 4 Av Overlegeforeningens leder Geir Arne Sunde ›› SPALTEN TIL OF-LEDER President Anne-Karin Rime åpnet landsstyremøtet, og ga både regjeringen og Stortinget klar beskjed i sin tale: Måten vi tar vare på den offentlige helsetjenesten forteller mye om hva slags samfunn vi ønsker å være. Historien har tydelig vist at dette ikke kommer av seg selv. Vi må satse på helsetjenesten hele veien, investere i den og prioritere den høyt. Helsetjenesten vil møte store utfordringer fremover, men med vår kunnskap og vårt engasjement skal vi løse dette – sammen. Og det er under disse dagene (Landsstyremøtet) vi styrker foreningens fellesskap og lagfølelse, sa Rime. Jeg synes landsstyremøtene våre gjør det veldig tydelig på en fin måte at Legeforeningen er EN samlet forening - for alle leger, hele livet. I år var det også rekordmange som var tilstede på sitt første fysiske landsstyremøte. Da var det veldig kjekt å se alle delegatene fra fagaksen, fra yrkesforeningene, fra lokalforeningene, fra studentene, fra spesialforeningene, fra regionutvalgene, fra fagstyret og sentralstyret – mingle, kose seg, og drøse sammen. I felleskap ta ansvar for å utvikle vår politikk fremover, gjennom gode diskusjoner med hverandre, og med inviterte gjester og politikere. Vi har alle ett felles ansvar for å bevare denne foreningen sterk og samlet. En annen stor ting som skjer i disse dager er forhandlingene om lønns- og arbeidsvilkår for legene i de fleste tariffområdene. Et stort gjennombrudd for Legeforeningen i år var enigheten med KS om særavtalen som regulerer legevakt og samfunnsmedisinsk beredskap. Her ble partene enige om at legevakt ikke kan komme på toppen av en allerede full fastlegehverdag. Også forhandlingene for sykehuslegene er i gang i Spekter sitt tariffområde, mens Virke kommer til høsten. Etter 17 timers sammenhengende forhandlinger natt til Kristi Himmel- fart, så ble Legeforeningen og Spekter enige om den landsomfattende overenskomstdelen A2 for sykehusleger. Et av de viktigste kravene våre var å få klargjort reglene om kompetanselønnsstigen for leger i spesialisering, som ble avtalt i 2020. Legeforeningen fikk også gjennomslag for kravet om to timers utvidelse av hviletid (til 10 timer) mellom to aktive arbeidsperioder og bedre betaling for utrykning på vakt på vakansvakter. Partene skal sammen se på retningslinjer for forsvarlighets- og risikovurderinger av legers arbeidsplaner, også rundt avtaler om unntak fra vernebestemmelsene. I skrivende stund pågår lokale forhandlinger på sykehusene for overlegenes lønns- og arbeidsvilkår. Til sist, og superhyggelig - Tron Simen Doksrød mottok Legeforeningens lederpris 2022 under landsstyremøtet. En sterk vinner blant 48 nominerte til årets Leder- pris. Han er avdelingsleder for Avdeling for anestesiologi og smertebehandling i Akutt- og beredskapsklinikken ved Sykehuset Telemark, og Overlegeforeningen gratulerer igjen så mye. Ha en strålende forsommer Ett fantastisk flott landsstyremøte i Legeforeningen er nettopp avsluttet, og Stavanger var en strålende ramme for det første fysiske landsstyremøtet på tre år grunnet pandemien. Rekordstor påmelding, og ett prikkfritt arrangement av Rogaland legeforening. Takk, Stavanger, det var godt å møtes igjen. En samlet legeforening
OVERLEGEN 2-2022 6 ›› La oss bare slå det fast med en gang: Øyesykdommer er en populær spesialitet. Det er mange eksempler på LIS-leger som har startet sin spesialisering i andre fag, men byttet over til oftalmologi etterhvert. Det synes å være langt færre som går motsatt vei. Så hva er det som gjør oftalmologi så attraktivt? Mange vil nok trekke frem vaktbelastning og familievennlighet. Selv om det ofte er travelt på dagtid, kan de aller fleste akutte øyetilstander vente til neste dag, og en LIS-lege i oftalmologi har derfor sjelden aktiv nattevakt. Dette er attraktivt for LIS-leger, som typisk er i en etableringsfase med små barn. Et annet moment er muligheten for sikker jobb etter endt spesialistutdanning. Øyespesialister er ettertraktet. Sist, men ikke minst er selvfølgelig det faglige aspektet. Oftalmologi er klassifisert som en kirurgisk spesialitet, men omfatter vel så mye medisinske forhold som kirurgiske. Dette lille, men viktige organet kan rammes av et fascinerende stort spekter av tilstander. Det er blitt stadig vanligere på sykehus at man subspesialiserer seg innen avgrensede felt av faget, som kornea, katarakt, glaukom, uveitter, og barneoftalmologi. Bare netthinnen i seg selv har 2 ulike subspesialiteter: medisinsk og kirurgisk retina. Faget spenner dessuten over så mye mer enn rent avgrensede øyesykdommer, da mange systemiske sykdommer også manifesterer seg i øynene. I tillegg har både de kirurgiske og medisinske delene av faget vårt opplevd en stor utvikling i de senere år, og det er dermed ingen grunn for å frykte faglig stagnasjon i fremtiden. Det mangler altså ikke på nyutdannede leger som ønsker å spesialisere seg innen oftalmologi. Likevel er rekruttering blant fagets største hodepiner. Hvordan kan dette henge sammen? Det viser seg at det er en stor turnover av øyeleger på sykehusene. Mindre øyeavdelinger i distriktene sliter med å holde på erfarne LIS-leger og nyutdannede spesialister. Større avdelinger i sentrale strøk lokker ofte mer. Likevel dreneres et stort antall erfarne øyeleger ut til avtalepraksis nettopp herfra. Oftalmologien er i en særstilling idet en stor andel av de polikliniske konsultasjonene foregår utenfor sykehus, i hovedsak i avtalepraksis. Tall fra Legeforeningen viser at av alle landets yrkesaktive øyeleger under 70 år har 47 % registrert hovedstilling på sykehus, og 38 % i privatpraksis. En avtalehjemmel er nøye regulert og innebærer mange forpliktelser. Likevel er en slik avtale svært ettertraktet i øyemiljøet. I forhold til sykehuslegene har avtalespesialistene en betydelig større autonomi og høyere inntekt, i tillegg til at de slipper vaktarbeid i helger og ferier. Sykehusene opplever nå en tydelig flukt av spesialister ut til avtalepraksis, og det er en tendens til at sykehusenes øyeavdelinger blir en slags mellomstasjon. En stor andel øyeleger tilbringer de siste 15-25 aktive arbeidsårene utenfor sykehus. Det paradoksale blir dermed at et stort antall av sykehusoverlegene er unge og relativt nyutdannede, mens erfarne spesialister med høy faglig kompetanse forsvinner ut av sykehusene, som jo skal utrede og behandle de mest komplekse kasuistikkene. For noen tiår tilbake var situasjonen en helt annen. En stor andel av spesialistene forble på sykehusene til pensjonsalder. I mange regioner hadde sykehuslegene da en avtale med helseforetakene om kombinert stilling i sykehus med for eksempel 1-2 dager i avtalepraksis. Politiske føringer har gjort at ordningen etterhvert er avviklet de aller fleste steder, og isteden forlater nå altså erfarne spesialister med høy faglig kompetanse sykehusene i sin helhet. I årene fremover forventes lekkasjen ut å øke ytterligere, idet hovedandelen av dagens avtalespesialister kommer til å pensjonere seg i løpet av de neste 10-15 årene. Mens bare 53 av 210 (25 %) spesialister på sykehus i dag er i aldersgruppen 55-69 år, er de tilsvarende tallene i avtalepraksis 98 av 168 spesialister, det vil si 58 %. I 2016 var de tilsvarende prosentandelene hhv. 30% og 59%. Faget vårt er i stor vekst. Nye og bedre behandlingsmuligheter til en befolkning med økende andel eldre gjør at flere kan stå lenger i arbeid, klare seg med mindre offentlig hjelp og bidra aktivt i samfunnet. Synsfunksjonen er en indikator på livskvalitet og god helse. Utfordringen er at noen av de nye behandlingsmulighetene har fått behovet for øyespesialister til å eksplodere de Rekrutteringsutfordringer i øyefaget Hvordan demme opp for lekkasjen ut av sykehusene slik at kompetansen beholdes der man trenger den aller mest? Av Anne Kongsrud, Leder Norsk oftalmologisk forening TEMA: REKRUTTERING
OVERLEGEN 2-2022 7 siste årene. Spesielt gjelder dette sykdommen våt AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon). Der man tidligere bare måtte akseptere at skarpsynet forsvant i løpet av kort tid uten mulighet til å foreta seg noe, kan man nå tilby en behandling som bedrer prognosen betraktelig, i form av såkalte intravitreale anti-VEGF injeksjoner. Ulempen er at disse injeksjonene må gjentas regelmessig, gjennomsnittlig annenhver måned, resten av livet. Det sier seg selv at kapasiteten og prioriteringene innen oftalmologi med dette har fått seg en kraftig utfordring, selv om det er en fantastisk nyvinning. Med tanke på eldrebølgen vi har foran oss og at befolkningen også stadig blir eldre, har dette satt faget vårt under stort press, både med tanke på antall stillinger og arealbehov. Faglige fremskritt bidrar altså til økt behov for øyespesialister både i og utenfor sykehusene. Lekkasjen blir dermed enda mer påtakelig. Som nyutdannet spesialist i øyesykdommer behersker man en rekke aspekter av faget, men sjelden kompliserte intraokulære inngrep. Ytterligere omtrent 5 år kreves vanligvis for å utdanne kvalifiserte kirurger som håndterer inngrepene som utføres ved sykehus og i avtalepraksis. For å kunne møte morgendagens utfordringer er det helt vesentlig at grunnleggende aktiviteter som utdanning av LIS-leger, opplæring av nye kirurger, og forskning og formidling opprettholdes. For å klare dette trenger vi erfarne kirurger og klinikere også på sykehusene. Det er avgjørende at vi beholder riktig kompetanse på riktig plass. Det er mange gode argumenter for igjen å vurdere delhjemler som en løsning. I tillegg til å bidra til å beholde rutinerte spesialister på sykehusene, vil man kunne få en større grad av ressursfordeling og kompetanseoverføring mellom annen- og tredjelinjetjenesten. Ikke minst vil pasientene kunne oppleve mer helhetlige pasientforløp, og LIS-legene sikres god opplæring ved at de erfarne kirurgene er tilgjengelige også på opplæringsinstitu- sjonene. Kompetanse og erfaring er samtidig nødvendig også i avtalepraksis, der en veldig stor andel av den polikliniske virksomheten foregår. Siden 2016 har andelen i spesialistpraksis relativt sett falt markant, regnet som andel av alle yrkesaktive spesialister i øyesykdommer under 70 år: totalt sett er andelen redusert fra 44,6 % til 37,8 %, og i aldersgruppen 55-69 år fra 62,4 % til 59,8 %. Mulighetene for å gi pasientene våre gode synsleveår er tilstede hvis sentrale myndigheter og foretakene er villige til å se på rammene for faget vårt. Sykehusene må tilføres tilstrekkelige ressurser og areal for å kunne drive god og effektiv pasientbehandling parallelt med undervisning og forskning. Det trengs også en markant opprustning utenfor sykehus, i form av flere hjemler. Samtidig må man finne løsninger som motvirker lekkasjeproblematikken. Øyefaget består av mange engasjerte kollegaer som ønsker det beste for pasientene sine og for fagets utvikling. Hvis man klarer å beholde kompetansen der utdanningen foregår, er håpet at øyefaget fortsetter å være en populær spesialitet også i fremtiden. • «En stor andel øyeleger tilbringer de siste 15-25 aktive arbeidsårene utenfor sykehu » TEMA: REKRUTTERING
OVERLEGEN 2-2022 8 TEMA: REKRUTTERING ›› Som medisinsk servicefag betjener vi vanligvis andre leger, ikke pasienten direkte. Leger er ikke alltid lette å tilfredsstille, men generelt er den diagnostiske dialogen utviklende og god. Radiologifagets handlingsrom er avhengig av tett dialog først og fremst horisontalt med henvisende leger, men vi har også sterke behov for forståelse vertikalt i samfunnsstrukturene. Det er mange utfordringer og høyt press på radiologiske tjenester. Etterspørselen vokser. Flere vil ha mer radiologi, og mer CT, MR og PET i stedet for rtg. thorax og skjelett radiologi, dette driver også kostnader i været. Årsaker er - Faglig utvikling (detaljdiagnostikk, kontrollregimer, persontilpasset medisin etc.) - Demografi (eldrebølge) - Generelt ønske om visualisering av patologiske / fysiologiske prosesser - Økende screening-basert radiologi Logistikk i endring - Endring av sykehusdrift fra «in hospital» til pre- og postklinisk pasient - Økende styrt av retningslinjer og pakkeforløp - Slik binding i faste oppgaver reduserer handlingsrom og fleksibilitet i drift Utfordringer med rekruttering til faget: Mange avdelinger i radiologi har utfordringer med å rekruttere spesialister. Mangelen er særlig prekær innen mammaradiologi, vi lar det fagfeltet eksemplifisere kompleksiteten i radiologifaget: Det har vært en rivende utvikling innen brystdiagnostikk. På 90-tallet var det hovedsakelig behov for kunnskap i å tolke mammografibilder. Det ble raskt også behov for ultralyd- og biopsi-kompetanse, og etter hvert MR kompetanse. Radiologer er i tillegg sentrale i det tverrfaglige samarbeidet med kirurger, kreftleger og patologer. Tverrfaglig samarbeid må fungere strømlinjeformet i moderne brystkreftbehandling. All tolking og oppfølgning i forbindelse med Mammografiprogrammet foretas også av spesialiserte bryst-radiologer. De siste 10-15 årene har behovet for radiologer med brystdiagnostikk som spesial- felt nærmest eksplodert. Det Radiologi og framtid Radiologifaget har en rekke særpreg, som har betydning for rekruttering av fremtidige legespesialister. Radiologer har en nøkkelrolle i mange pasientforløp. Svært mange spesialiteter er avhengige av at faget forvaltes godt og at vi responderer raskt. Omtrent alle fagområder benytter oss, og forventer dermed svært bred kompetanse, og samtidig seksjonert spisskompetanse. Av Hildegunn Siv Aase, leder, Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk Harald Nes, styremedlem i Norsk radiologisk forening Helga M. Brøgger, leder av Norsk radiologisk forening Foto: sdecoret - stock.adobe.com
OVERLEGEN 2-2022 9 TEMA: REKRUTTERING har vært en jobbglidning i faget; tidligere hadde kirurger ansvaret for all klinisk utredning, biopsi og kommunikasjon. I dag har mamma-radiologene overtatt hovedansvaret for prioritering av henvisninger, informasjon og kommunikasjon med pasientene, klinisk undersøkelse, diagnostikk med mammografi, ultralyd, tomosyntese, MR mamma og kontrastmammografi, radiologen beslutter også om det er indikasjon for biopsi. Videre har radiologer oftest ansvar for formidling av biopsi-svar til pasienter, kirurger, onkologer og henvisende leger. Kvinnen er i dag ferdig utredet med all bildediagnostikk og biopsi før hun møter kirurg eller onkolog for behandling. Utredningen og behandlingen av brystkreft har blitt mer kompleks de siste årene på grunn av nye nasjonale retningslinjer for diagnostikk og behandling. Tidligere ble det utført mammografi, ultralyd og biopsi, og når brystkreftdiagnosen var klar var behandlingen ofte å fjerne brystet. I dag fjernes sjelden hele brystet, brystbevarende behandling er førstevalg om mulig. Først må derfor alle usikre funn i brystet avklares sikkert med biopsier, noen ganger flere steder i brystet. Det krever mer omfattende utredning og har ført til økt behov for MR før oppstart behandling. Ofte er det nødvendig med mer invasiv diagnostikk etter MR, som skal utføres av radiologer før kirurgi eller behandling ved kreftavdelingen. En faktor som ytterligere har økt behovet for radiologer med kompetanse i brystdiagnostikk er endret behandlingsopplegg. Studier har vist bedre resultater ved neoadjvant behandling (behandling ved kreftavdeling før kirurgi) av store og aggressive brystkreftsvulster. Effekt av slik kostbar, og for pasienten krevende behandling, må regelmessig følges radiologisk, med MR og/ eller mammografi/ultralyd. Dette medfører nå et behov for mange undersøkelser ved de brystdiagnostiske senterne for hver enkelt brystkreft-pasient i motsetning til for få år siden, da ett oppmøte oftest var tilstrekkelig. Mangel på bryst-radiologer gir høy risiko for lengre ventetid på utredning av mistenkt brystkreft og tyding av screening-bilder, og manglende kapasitet til å kunne utføre og tolke MR undersøkelse under pågående kreftbehandling. Det er stor etterspørsel etter radiologer med kompetanse i brystdiagnostikk i de fleste norske byer. Noen steder er situasjonen prekær, og noen BDS driftes i stor grad av innleide vikarer. Vi håper det legges til rette for rekruttering av flere radiologer med spesialkompetanse innen bryst- diagnostikk, slik at vi kan gi norske brystkreftpasienter et godt tilbud også i fremtiden. Virkeligheten i radiologisk fagområde er nok underkommunisert for studenter. Det ville være konstruktivt å la LIS1 i norske sykehus ha en faglig rotasjon som inkluderer tunge parakliniske fag som radiologi og anestesiologi, samt å utvikle tilbud om utdanningsløp for radiologiske LIS2 mer målrettet mot seksjonert kompetanse. • « Haukugla» Helseministeren har besluttet statlig reguleringsplan for å bygge det store og nye Rikshospitalet på Gaustad i Oslo. Dermed er, kanskje, en meget langvarig prosess ved veis ende. Helseminister Brustad besluttet å slå sammen Helse Sør og Helse Øst 31. januar 2007. Dette skulle bli bedre for pasientene, og det skulle gi bedre økonomi. Hun varslet strengere styring, ja direktørene skulle faktisk inn på hennes kontor hver måned og stå skolerett for henne. Aker sykehus, det eneste som gikk overskudd, ble nedlagt, og det aller meste av aktiviteten ble overflyttet AHUS, som ikke hadde plass. Radiumhospitalet skulle legges ned, men ble vel egentlig reddet av en ulydig direktør Danielsen som bygget sykehotell uten å spørre, og av private initiativ som etablerte Oslo Cancer Cluster og tilbød seg å bygge nytt klinikkbygg for private midler. Nå er det Ullevåls tur til å bli nedlagt, og av frykt for kommunal omkamp ble altså statlig regulerings- plan løsningen, som det ble det når Rikshospitalet ble flyttet fra Pilestredet i Oslo sentrum til restene av det gamle gårdsbruket knyttet til Gaustad sykehus. Det er imidlertid mange varsellamper som blinker. Alle de foretakstillitsvalgte har i flere omganger, varslet om manglende reell involvering i planleggingsprosessen av det nye sykehuset. Her har direktør Bjørnbeth, vinner av Legeforeningens lederpris i 2013, direktør Rootwelt i Helse Sør-Øst, og ikke minst helseministeren selv et meget stort ansvar for å skape en prosess hvor Helse Sør-Øst egen omstillingsveileder blir respektert. Gi tiden, tilliten og makten tilbake til fagfolkene, lover regjeringen i Hurdalplattformen. Nå er det på tide å vise at dere mener alvor. Vi følger det med haukeblikk!
OVERLEGEN 2-2022 10 TEMA: REKRUTTERING ›› En styrke i faget vårt er helhetstenkningen. Mennesket påvirkes av relasjoner og personer nær dem. Vi anerkjenner at ingen barn eller ungdom kan sees som et isolert individ. Med dette perspektivet er vi opptatt av å inkludere omsorgspersoner og ressurspersoner både i utredning og behandling. Alle som er en del av barnets hverdagsliv er viktige. Av alle yrkesgrupper på BUP, er barne- og ungdomspsykiateren den eneste som også ivaretar det biologiske perspektivet. Hovedbehandling i faget vårt er ulike terapier, psykoedukasjon, veiledning, samt foreldre- og systemarbeid. Utøvelsen av faget må skje i samhandling med kommunale tjenester. Legemiddelbehandling kommer noen ganger i tillegg. Å behandle barn og unges psykiske lidelser med psykofarmaka er en legespesialistoppgave. Psykisk helsevern for barn og unge er en spesialisthelsetjeneste. Likevel jobber vi annerledes enn tradisjonelle sykehusspesialister. Vi arbeider tettere opp mot kommunen i de fleste saker og det er ikke alltid en fasit på oppgavefordelingen. Mange kommunale tjenester henviser til oss - fastlege, psykolog, barnevernstjeneste og PPT. Nå utredes også henvisningsrett for helsesykepleiere. Førstelinjetjenestene er viktige. Fastlegekrisen gjør oss bekymret. Rekrutteringskrise i barne- og ungdomspsykiatrien - Kan vi klare å hjelpe alle godt nok? Av Ingvild Skogen Bauge (Leder i NBUPF), Christina Eliassen (styremedlem i NBUPF), Fredrik Skarderud (styremedlem i NBUPF) og Sjur Eriksrud Johansen (nestleder i NBUPF)
OVERLEGEN 2-2022 11 TEMA: REKRUTTERING Vi erfarer også at noen kommunale psykiatritjenester ikke tar inn pasienter under 18 år og at kommunepsykologer og PPT har lang ventetid. Ofte tar det kortere tid å komme til i spesialisthelsetjenesten enn i kommunale tjenester. Dette bidrar til økt press på tjenesten. Pakkeforløpene har både vært positivt og negativt for tjenesten. Man utreder raskt og kommer i gang med behandling, men tidspresset og mer registrering kan gjøre at vi går glipp av viktig informasjon. Tid er viktig for at barn og unge skal bli kjent og trygge. Innføring av vurderingssamtaler er kommet inn i oppdragsdokumentet. Alle som henvises til oss skal få vurdering på BUP. Dette vil også kreve ressurser. Årlig øker henvisningene til BUP, trenden var der også før pandemien. Pasientene er både yngre og sykere. Langt de fleste av våre pasienter behandles poliklinisk. I 2021 ble bare 4% av våre pasienter innlagt ved døgnavdeling1. Andelen leger i BUP er for lav, og behovet for flere er stort. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening har 625 yrkesaktive medlemmer, 398 er spesialister2. På landsbasis utgjør spesialister i barne- og ungdomspsykiatri under 11%, og leger i spesialisering under 8% av alle behandlere i BUP poliklinikk3. Ikke alle barn og unge i BUP møter en lege. Rekrutteringsvansker rapporteres av 8 av 10 sykehus4. I dette landskapet med stadig økning i antall henvisninger, rekrutteringsvansker og pasienter som er yngre og sykere enn før, forteller leger i BUP at de ikke har tid til å følge opp pasientene godt nok5. Tjenesten er langt fra robust. Barne- og ungdomspsykiatrien er desentralisert med mange små enheter, noe som gjør fagmiljøene sårbare. Barne- og ungdomspsykiatri er en spesialitet hvor det kan ta tid før man som LIS opplever mestring. Det er viktig med erfarne spesialister som sørger for mester-svenn læring. Stort arbeidspress og få barne- og ungdomspsykiatere gjør dette vanskelig. Rekrutteringsvansker gjør utdanningssituasjonen for LIS svært sårbar. Plass i utdanning er viktig for rekruttering. Medisinstudentene møter lite barne- og ungdomspsykiatri i løpet av studiet. Faget undervises ofte sammen med voksenpsykiatri, kun få uker i løpet av hele studiet, knapt noe hospitering. LIS1 kan ikke velge BUP. Her ligger potensiale for forbedring. LIS i Barne- og ungdomspsykiatri har tjeneste både i VOP og i pediatri. Dette gir oss bedre forståelse av pediatriske og voksenpsykiatriske problemstillinger og bedre grunnlag for samarbeid. Likeens vil det være nyttig for voksenpsykiatere og pediatere å få erfaring fra vårt fag. Våre pasienter er også pasienter i somatiske avdelinger. Vansker i barne- og ungdomsårene vil påvirke helsen til voksne6. Vi mener at LIS i voksenpsykiatri og pediatri burde ha tjeneste i BUP. Barne- og ungdomspsykiatri er et viktig og spennende fag. Forskningen viser oss at det er mye vi ikke vet og det kommer stadig ny kunnskap. Vi opplever at vi kan hjelpe barn og unge og at vi er med på å skape en bedre start på livet. God psykisk helse er en forutsetning for god livskvalitet. Mangelen på spesialister i barne- og ungdomspsykiatri er reell og rekrutteringsvanskene er prekære. Dette må adresseres av beslutningstakere. God tilgang på barne- og ungdomspsykiatere er god samfunnsøkonomi. • Referanser: 1 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2021 (helsedirektoratet.no) 2 Tall fra medlemsregisteret i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 3 NBUPFs medlemsundersøkelse 2020 4 LEGEBAROMETERET: Rekrutteringskrise blant både fastleger og psykiatere (legeforeningen.no) 5 NBUPFs arbeidslivsundersøkelse 2021 6 Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study - PubMed (nih.gov) Foto: Prostock-studio - stock.adobe.com
OVERLEGEN 2-2022 12 TEMA: REKRUTTERING ›› Onkologi er i Norge den spesialiteten som dekker fagfeltene av medikamentell kreftbehandling og stråleterapi. Onkologene har også i økende grad ansvar for oppfølging av tidligere kreftpasienter med senvirkninger etter onkologisk behandling. Man antar at halveringstiden av den onkologiske kunnskapen er to år dvs. at halvparten av all kunnskap er oppdatert innen en slik tidsperiode. Det er en av hovedgrunnene til at onkologi er en så spennende spesialitet og den type rask utvikling i faget er kun mulig gjennom en stor andel av akademisk arbeid blant onkologene verden over og selvsagt også i Norge. Vi ser dette bidraget ved at nesten 100 av de 350 yrkesaktive godkjente spesialister i onkologi har andre stillinger enn å være overlege på sykehusene. Mange av disse har akademiske stillinger, noen jobber i farmasøytisk industri, få jobber i privat virksomhet. Selv om antall onkologer i Norge ble mer enn doblet i 10-års perioden 2007 - 2017 og selv om det har steget med ytterligere 20 % siden og dermed egentlig overgikk forventet behov, betyr det ikke nødvendigvis at den kliniske kapasiteten er økt tilsvarende. Samtidig er jobbmengden stadig økende. Dette skyldes hovedsakelig tre forhold: 1) Befolkningen blir stadig eldre og med flere eldre er det også flere kreft- tilfeller å forvente da kreftrisikoen øker med alderen (spesielt > 65 år). Bare innen 2030 estimerer kreftregisteret at antallet ny påviste krefttilfeller årlig øker fra 35000 til 40000. 2) Den ovennevnte raske økningen i kunnskapsmengden krever fra hver enkel fremtidig onkolog, men ikke minst også fra lenge godkjente spesialister, en stor innsats for å holde seg faglig oppdatert, noe som sjeldent reflekteres i arbeidsplaner. 3) Jevnt økende behandlingsmuligheter er kjærkomne, men øker også arbeidsmengden. Når pasientene får mere behandling lever de som regel lengre og dermed er det også et jevnt økende antall pasienter under aktiv behandling. Dessuten har bedre onkologisk og ikke minst kirurgisk behandling sammen med tidligere diagnostikk ført til en betydelig økning i kurasjonsratene og dermed finnes det flere og flere mennesker i Norge som lever etter en gjennomgått kreftdiagnose og flere av disse dessverre også med helseproblemer etter behandlingen. Disse Onkologiens fremtid er spennende og utfordrende Stadig økende antall eldre og dermed økende antall kreftpasienter, stadig økende kunnskap og stadig flere behandlingsmuligheter skaper raskt økende behov for flere spesialister innen onkologi. Av Daniel Heinrich, leder Norsk onkologisk forening
OVERLEGEN 2-2022 13 TEMA: REKRUTTERING må ivaretas av helsevesenet og onkologene har dermed fått en ny oppgave som også øker i omfang. Man skulle allikevel tro at det med over 250 medlemmer av Norsk onkologisk forening som er yrkesaktive og ikke spesialister, de fleste av disse leger i spesialisering, og et utdanningsløp som tar ca. 5 år, blir nok nye spesialister som blir ferdigutdannet hvert år for å dekke behovet. Imidlertid er det også er flere forhold som fører til et redusert antall nye spesialister: 1) Den høye akademiske verdsettingen og det store akademiske behovet innen onkologi gjenspeiles ved at mange fremtidige onkologer tar en doktorgrad innen de blir ferdige spesialister, noe som er bra for faget og kvaliteten, men forlenger gjennom- snittlig utdanningstid. 2) Nesten 75 % av LiS i onkologi er kvinner. Spesialistutdanningstiden er heller ikke uvanlig den tiden da mange av disse får barn. Det er bra for oss alle, men siden som regel moren har lengre permisjonstid enn faren vil også dette påvirke gjennomsnittlig utdanningstid. Derfor er det ikke mulig å bare dele antall LiS stillinger på 5 og få antall nye onkologer per år, samtidig som gjerne beregning av hvor mange LiS stillinger som finnes nettopp baserer seg på «normert» utdanningstid. Onkologi er en relativ ung spesialitet slik at de store onkologi kull enda er et stykke fra pensjonsgrensen, men bare i løpet av det siste halvåret har 12 tidligere yrkesaktive onkologer gått over til pensjonistenes rekker og antallet nye pensjonister per år vil fra nå av øke jevnt. Sist men ikke minst rapporterer nesten samtlige onkologiske avdelinger som driver med utdanning av fremtidige onkologer vanskeligheter med rekruttering til nyopprettede eller ledige stillinger. Detter gjelder både for overlegestillinger, noe som jo i seg selv er en bekreftelse på det påståtte behovet for enda flere onkologer enn dem vi utdanner per dags dato, men også for LiS stillinger. Unntaket er nesten utelukkende de store sykehus i hovedstadsområde hvor det for øvrig fra før av jobber mer enn 40 % av alle yrkesaktive onkologer og LiS i onkologi. En bredere rekruttering i alle andre landsdeler, både på større og mindre avdelinger, er sterkt ønsket og påtrengende skal visjonen (ikke bare fra nåvær- ende regjering) om kreftbehandling så nære som mulig der pasientene bor bli en realitet i fremtiden. Tross alle utfordringer bør man allikevel se positiv i fremtiden. Onkologi er et så spennende og fremtidsrettet fagfelt der man daglig jobber med stadig bedre og nyere behandlingsmetoder at det bare skulle mangle å ikke få motivert flere til å bli fremtidenes onkologer. • EU kommisjonens «Europe’s Beating Cancer Plan» På verdens kreftdag 3. februar i 2021 lanserte EU kommisjonen det man ikke kan kalle annet enn en meget ambisiøs plan for fremtidig helsepolitikk på kreftfeltet. Med referanse til Obamas «Cancer Moonshot Initiative» fra 2016 ble denne (veldig amerikansk) kalt «Europe’s Beating Cancer Plan». Planen omfatter fire hovedområder: Forebygging, tidlig diagnostikk (screening), bedre og mer likeverdig kreftdiagnostikk og -behandling samt forbedret livskvalitet under og etter behandling. I tillegg ble det etablert et kreft kunnskapssenter («Knowledge Centre on Cancer) og et radiologi initiativ. Mens Obama i 2016 la 1,8 milliarder dollar i potten er EU kommisjonen villig til å investere 4 milliarder EURO(> 40 milliarder NOK) for å oppnå målene i planen. Dette virker som en enorm sum og er desidert den største øremerkede tildelingen for tiltak mot kreft noensinne. Sammenlignet med de 100 milliarder EURO anslått økonomisk tap på grunn av kreft relaterte kostnader årlig i Europa allikevel bare en dråpe. Årets store satsning er å kartlegge ulikheter i kreftomsorgen i EU inkludert Norge og Island da det blant annet skal settes opp et ulikhetsregister («Cancer Inequalities Registry»). Utlysningene er en stor mulighet også for norske forskningsmiljøer til å få støtte til sine prosjekter og flere privat offentlige møter har blitt avholdt for å se på muligheter til å søke noen av midlene. Men ikke minst innebærer denne planen og satsningen en enorm mulighet til å forbedre omsorgen for våre kreftpasienten og forebygge at blir altfor mange flere. Foto: Gorodenkoff - stock.adobe.com
OVERLEGEN 2-2022 14 TEMA: REKRUTTERING ›› Men så kom en regnfull sommer i et dansk sommerhus, med minimal tilgang på lektyre utenom «Der Spiegel», Berlingske Tidende og et «Anders And» i ny og ne, hvis min bror og jeg maste iherdig nok. Og da ble det til at jeg ga boken en sjanse, og etter et par sider glemte at den var på svensk, men slukte den i løpet av et par intense dager. Handlingen foregår rundt hovedpersonen Momo, ei jente som har rømt fra et barnehjem, og bosetter seg i en ruin av et gammelt amfiteater. Alle trives i Momos selskap, hun har god tid og lytter til alle, er fantasifull og lekende. Men så blir verden umerkelig invadert av en særegen rase parasitter, «de grå herrene». De tilraner seg menneskenes tid under påskudd av å få menneskene til å «spare den». Men slik glemmer menneskene i leve i «nuet», for tid kan ikke spares som for eksempel penger kan. Jo mer et menneske forsøker «å spare», desto kortere blir dets dager og uker. De grå herrene stjeler mer og mer av menneskenes tid, som de lever av. I tillegg til fremstiller de også maskinproduserte leker, som skal tidseffektivisere barns frie lek og fantasi, igjen for å «spare tid». Mer skal ikke røpes av handlingen her, annet enn at Momo og hennes gode hjelpere tar kampen opp hjulpet av den vise «Mester Hora» (forvalteren av tiden). Det er lenge siden jeg har lest «Momo» nå, men den gjorde et sterkt inntrykk da. Og jeg kommer av og til på den, også i faglig/fagforenings sammenheng: Mitt fag, nevrologien, har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene. Fra å være et fag hvor mye gikk på «å vente og se» er vi innenfor mange områder blitt et «gjøre noe med» fag. Ikke minst har hjerneslagbehandlingen og prinsippet om at «rask handling forebygger hjerneskade» blitt overført til andre områder, som for eksempel MS-behandlingen. Det er bra. Det er ikke nok å ha muligheter til å bremse og forhindre, de må også tas i bruk på riktig tidspunkt! Imidlertid har den nye utviklingen og de nye mulighetene ført til «strekk i feltet». For i tillegg til å handle raskt og være på hugget, skal vi også ivareta de mange med kroniske nevrologiske sykdommer og tilstander, som aldri blir «bra», men som trenger kontinuerlig oppfølging, tverrfaglig tilnærming og etter hvert kanskje også palliasjon og lindrende tiltak. Tid er et stikkord her. For det er ikke blitt mer tid i et fag som skal romme så mye mer. Antall sengeplasser er mange steder kraftig redusert, det er økt krav til såkalt «gjennomstrømming», beslutninger skal fattes raskt så fort som mulig. Vi har stadig mer sofistikerte dataverktøy, som gir oss mer jobb og tvinger oss til uendelig mange «klikk», og vi har venterom som minner om skatteetatens, med «pling-plong» og beskjed på veggen om hvilket rom på poliklinikken pasienten har å innfinne seg på. Men det gir oss ikke mer tid til å høre på fortvilelsen hos den hviskende Parkinson-pasienten og hans kone, eller finne løsninger for pasienten med migrene som har «prøvd alt og ikke orker mer». En halvtime går fort. Det går an å kompensere med gode kolleger og spennende fagfelt til en viss grad. Men så går det ikke mer, og det ser vi nå. På svært mange av landets nevrologiske avdelinger står det LIS-stillinger ledig, og har gjort det en stund. Også i mer sentrale strøk. Etter hvert er det også overlegestillinger ledig. Hva har skjedd? «Da jeg startet» sier en kollega» måtte man jo nærmest bestikke noen for å få seg et vikariat på en nevrologisk avdeling». Slik er det ikke lenger. Det bekymrer meg som både som nevrolog og leder i NNF. Vi vet at andre fag har lignende utfordringer. «Krise» skal vi ikke kalle det, all den tid det som skjer i fastlegeordningen er så mye verre. Likevel er det et varsko, og det i en tid hvor vi utdanner større legekull enn noen sinne. Det viser med tydelighet at det å bare utdanne flere, som det politisk ofte ropes om, ikke nødvendigvis er en god ide. Antagelig må det mer grunnNevrologien eller «Kampen om tiden» Da jeg var ti år, fikk jeg boken «Momo – eller kampen om tiden» av forfatteren Michael Ende, i gave av en tysk venn av mine foreldre. På svensk. Giveren var veldig stolt over å ha funnet boken på et «nordisk» språk, mottakeren med all 10-åringens snusfornuftighet, var mindre begeistret. Svensk var jo ikke norsk! I tillegg hadde boken et ganske tamt utseende, som ikke akkurat fyrte opp under leselysten. Av Jana Midelfart Hoff, OF-landsråd, fagstyret og leder Norsk Nevrologisk Forening
OVERLEGEN 2-2022 15 TEMA: REKRUTTERING leggende til verks, like viktig som å rekruttere er å beholde, for slik igjen å kunne rekruttere. Sykehusene styres i dag av det som kan oppfattes som en litt monoman «måltenkning», alt skal normeres og planlegges, det er GAT og MEONA, dagen er gjennomorganisert med fulle timebøker, lunsj foran PC og lite mulighet til pusterom. Kanskje særlig i fag hvor ikke et røntgenbilde eller en enkelt blodprøve kan avgjøre diagnose eller prognose, blir det kræsj. Ynge kolleger ser paradokset man blir gående i – og ønsker seg noe annet. Det er vel ingen hemmelighet at det går bra i «Momo». Til slutt. Men ikke før menneskene nesten er gått til grunne, besnæret av hvor mye tid som kan spares på alt mulig. Moralen er vel at tid er en kostbar ressurs, men menneskene er viktigere. For nevrologien spesielt og legevirksomheten generelt ligger det en bekymring at for snevre rammer til et for stort innhold med liten innflytelse over egen hverdag, skremmer egnede leger vekk. Og det er ingen tjent med. I Norsk Nevrologisk Forening ønsker vi å løfte debatten, og vi ønsker at både Legeforeningens fagforenings akse og fagmedisinske akse målbærer den overfor politikere, myndigheter og arbeidsgivere. « Hjernen er alene» synger Lars Lillo-Stenberg. Det hadde vært litt trist om det er sånn det blir…• Faksimile Ovelegen 4-2007
Du kan lese mer omOzempic® på vår nettside: www.ozempic.no Ozempic® er ikke indisert for vektreduksjon GLP1analog = Glukagonliknende peptid-1-analog * Kardiovaskulær sikkerhetsstudie: 3297 pasienter med type 2-diabetes og høy kardiovaskulær risiko ble tilfeldig randomisert til Ozempic® eller placebo, begge i tillegg til standardbehandling for HbA1c og kardiovaskulære risikofaktorer for å nå behandlingsmål. 4 Primært endepunkt: Kardiovaskulær død, ikke-fatalt hjerteinfarkt, ikke-fatalt hjerneslag (HR 0,74 95% KI 0,58-0,95, p=0,001 for non-inferiority, p=0,02 for superiority, testing for overlegenhet var ikke forhåndsdefinert) 26% relativ og 2,3% absolutt risikoreduksjon.4 i Standardbehandling omfattet orale antidiabetika, insulin, diuretika og lipidsenkende behandlinger4 ii Relativ Risikoreduksjon ◊ Behandling med Ozempic® viste vedvarende, statistisk overlegen og klinisk relevant reduksjon i HbA 1c og kroppsvekt sammenlignet med placebo og behandling med Januvia®, Lantus®, Trulicity® (Gjelder Ozempic® 0,5 mg versus Trulicity® 0,75 mg, og Ozempic® 1 mg versus Trulicity® 1,5 mg) og Bydureon®.3 † Ozempic® vedlikeholdsdose 0,5 og 1 mg. Dosen kan økes til 1 mg én gang per uke for å bedre den glykemiske kontrollen ytterligere.1 ‡ Intervallene viser gjennomsnittsverdier fra ulike studier.3 Tilgjengelig på blå resept til behandling av voksne med diabetes type 2 etter metformin2 ukentlig GLP1analog1 Ozempic® (semaglutid) – Ozempic® – reduserer risiko for kardiovaskulære hendelser3,4* HbA1creduksjon på 13-20 mmol/mol (1,2-1,8%)3◊†‡ Vektreduksjon på 3,56,5 kg3◊†‡ Figur utarbeidet av Novo Nordisk på bakgrunn av referanse 4 Komponenter i primært endepunkt3,4 Ikkefatalt hjerneslag: Signifikant redusert med 39% (P=0,04) Ikkefatalt hjerteinfarkt: Redusert med 26% (P=0,12) Kardiovaskulær død: Ingen forskjell sammenlignet med placebo (P=0,92) Nasjonal retningslinje for behandling av diabetes: Til pasienter med diabetes type 2 med kjent hjerte- og karsykdom – velg et blodsukkersenkende legemiddel med dokumentert effekt på hjerte- og karhendelser.5 0 8 16 24 32 40 48 56 72 64 80 88 96 104 6 4 2 0 8 10 Pasienter (%) med kardiovaskulær hendelse Tid fra randomisering (uke) Ozempic® Placebo 8,9% Placebo + SOC‡ 6,6% Ozempic® + SOC‡ 8,9% Placebo + standardbehandlingi 6,6% Ozempic® + standardbehandlingi KARDIOVASKULÆR RISIKOREDUKSJON3,4* 26% RRRii
1 GANG PER UKE semaglutid injeksjon Utvalgt sikkerhetsinformasjon7 Ozempic® skal ikke brukes hos pasienter med diabetes mellitus type 1 eller gravide. Ozempic® er ikke et erstatningspreparat for insulin. Gastrointestinale bivirkninger: Hyppigst rapporterte bivirkninger er gastrointestinale, inkludert kvalme (svært vanlig ≥1/10), diaré (svært vanlig ≥1/10) og oppkast (vanlig ≥1/100 til <1/10). De fleste tilfellene var milde eller moderate i alvorlighetsgrad og av kort varighet. Hypoglykemi: Kombinasjon med SU-preparater eller insulin kan øke risiko for hypoglykemi. Egenmåling av blodglukose er nødvendig for å justere dosen av sulfonylurea og insulin, spesielt når behandling med Ozempic® startes opp og insulin reduseres. En trinnvis tilnærming til dosereduksjon av insulin anbefales. Diabetisk retinopati: Rask forbedring av glukosekontroll er blitt forbundet med midlertidig forverring av diabetisk retinopati. Økt risiko observert hos pasienter med eksisterende diabetisk retinopati som behandles med insulin og Ozempic®, og forsiktighet bør utvises. Diabetisk ketoacidose: Diabetisk ketoacidose har blitt rapportert hos insulinavhengige pasienter etter rask seponering eller dosereduksjon av insulin når behandling med en GLP-1 reseptoragonist ble startet. * eGFR (ml/min 1,73 m2) < 15 Kan benyttes uten dosejustering Anbefales ikke Alder Ikke nødvendig med dosejustering Begrenset erfaring hos pasienter ≥75 år Barn/ungdom under 18 år Nyrefunksjon Lett, moderat eller alvorlig nedsatt Begrenset erfaring med alvorlig nedsatt nyrefunksjon Terminal nyresykdom* Hjertesvikt NYHA klasse IIII NYHA klasse IV Leverfunksjon Mild, moderat og alvorlig nedsatt Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, forsiktighet bør utvises Indikasjon6 Ozempic® er indisert til behandling av voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet: – Som monoterapi når metformin er vurdert uegnet grunnet intoleranse eller kontraindikasjoner – I tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes. For resultater fra studier vedrørende kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og populasjoner som ble undersøkt, se SPC avsnitt 4.4, 4.5 og 5.1. Pakninger og priser: 0,25 mg: 1,5 ml ferdigfylt penn kr 1158,30 0,5 mg: 1,5 ml ferdigfylt penn kr 1158,30 1 mg : 3 ml ferdigfylt penn kr 1158,30 (Pris per mars 2022) Reseptgruppe, refusjonsvilkår og pris2,8 Antidiabetikum, GLP1reseptoragonist. ATC-nr.: A10B J06 Refusjonsberettiget bruk: Behandling av type 2 diabetes mellitus i kombinasjon med metformin og/eller sulfonylurea og/eller basalinsulin hos pasienter som ikke har oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll på høyeste tolererte dose av disse legemidlene. Refusjonskode: ICPC Vilkår nr ICD Vilkår nr T90 Diabetes type 2 232 E11 Diabetes mellitus type 2 232 Vilkår: 232 Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin. C Ozempic® er et registrert varemerke tilhørerende Novo Nordisk A/S. NO22OZM00023 Mars 2022 Referanser: 1. Ozempic® SPC, avsnitt 4.2 (sist oppdatert 11.01.2022) 2. https://www.felleskatalogen.no/t/medisin/blaarev-register/a10bj06-1 (Lest 07.03.2022) 3. Ozempic® SPC, avsnitt 5.1 (sist oppdatert 11.01.2022) 4. Marso SP, Bain SC, Consoli A, et al. Semaglutide and cardiovascular outcomes in patients with type 2 diabetes. N Engl J Med. 2016;375:18341844 5. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/behandling-med-blodsukkersenkende-legemidler-ved-diabetes/blodsukkersenkende-behandling-og-behandlingsmalved-diabetes-type-2 (Lest 07.03.2022) 6. Ozempic® SPC avsnitt 4.1 (sist oppdatert 11.01.2022) 7. Ozempic® SPC, avsnitt 4.2, 4.4 og 4.8 (sist oppdatert 11.01.2022) 8. https://www. felleskatalogen.no/medisin/ozempic-novo-nordisk-653285 (Lest 07.03.2022) For ytterligere informasjon se fullstendig preparatomtale eller www.felleskatalogen.no Ozempic® skal administreres én gang per uke, subkutant i abdomen, i låret, eller i overarmen.1 Dosering – én gang per uke1 Ozempic® instruksjonsfilm START 0,25 mg én gang pr uke i 4 uker VEDLIKEHOLD TITRÉR 0,5 mg én gang pr uke i minst 4 uker 0,5 mg én gang pr uke eller 1 mg én gang pr uke for ytterligere glykemisk kontroll Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51
OVERLEGEN 2-2022 18 ›› Optimistiske forutsetninger Investeringsporteføljen i Helse SørØst er basert på p50 estimat. Altså den summen det med 50 prosent sannsynlighet skal være mulig å realisere prosjektet innen. Rammen i de fleste andre prosjekt – som nytt sykehus i Stavanger og Møre og Romsdal – er basert på p85 estimat. Differansen kan være opp mot 20 prosent. Det er også p85 som danner grunnlag for lån Stortinget yter til prosjektene. Men selv p85 viser seg ofte å være i knappeste laget når sykehusbygg skal reises. Forklaringen er vel at dette er kompliserte prosjekt hvor en rekke hensyn (som det er vanskelig å overskue) må ivaretas. Endringsbehov underveis medfører at kostnadene øker. Ved å bruke p50 i stedet for p85 velger Helse SørØst å fjerne usikkerhetsavsetningen som de fleste ser seg nødt til å benytte i slike prosjekt. Å basere hele porteføljen i Helse Sør-Øst på p50 estimat fremstår som en særdeles optimistisk forutsetning, som det vil være nærmest umulig å lykkes med – også i perioder med normal prisvekst. I tillegg har prosjektene i Helse Sør-Øst, som Østfold, Drammen eller Oslo universitetssykehus, ikke spart opp de nødvendige 30 prosent i egenkapital. I stedet trekker prosjektene på øvrige sykehus sine oppsparte midler – som regionen har tilbakeholdt og disponerer. Sykehus på leirgrunn Det nye sykehuset i Drammen kan tjene som eksempel. Vestre Viken hadde ikke tilstrekkelig oppspart -egenkapital, men fikk gå i gang likevel. Prosjektet gikk over styr allerede fra start. Valget falt på en vanskelig tomt. Grunnforhold med leire og en rekke krav fra Drammen kommune medførte sprekk i de innledende arbeidene – med nær 500 millioner. Prisvekst på byggetjenester allerede lenge før Ukraina-krisen satte inn, har medført ytterligere kostnadsvekst. Å kutte i areal er ikke et alternativ; sykehuset ble – som Kalnes – dimensjonert med «høy utnyttelsesgrad», 90 prosent belegg og 10 timers åpningstid i poliklinikkene. Det er ingen vei utenom betydelige overskridelser. Nå er det grunn til å tro at prosjektet vil få en endelig prislapp som ligger flere milliarder over p50, og dermed også over p85-estimatet. Økonomien rakner også i øvrige prosjekt i Helse Sør-Øst regionen. Nytt klinikkbygg og protonsenter på Radiumhospitalet er betydelig forsinket. Hvor mye budsjettene sprekker med er foreløpig ikke kommet frem. Livsvitenskapsbygget går på nye betydelige overskridelser. I revidert budsjett ble det gitt tilsagn om bevilgninger til å nå «tett bygg». Hva som videre skal skje er uvisst. Akershus universitetssykehus sitt planlagte senge- og strålebygg er foreløpig satt på vent. Kostnadsestimatene økte med mer enn 100 prosent i planleggingsfasen. Strek i regningen To spørsmål melder seg; hvem skal ta regningen for de pågående prosjektene, og hva skal vi gjøre med prosjektene som er i planlegging? Kostnadsvekst i byggebransjen Hva skal vi gjøre med sykehusenes byggeprosjekt? Budsjettsprekken for det nye sykehuset i Stavanger innevarsler starten på en rekke overskridelser i pågående byggeprosjekter – som vil få vidtrekkende konsekvenser for landets sykehus. I Stavanger må sykehuset trolig drives på to hovedbøl i overskuelig framtid. Overskridelsene for det nye sykehuset i Nordmøre og Romsdal beløper seg så langt til 400 millioner. Men problemene i Vest og Midt er likevel småtterier i nasjonal sammenheng. Helse Sør-Øst er verst ute av flere grunner. Regionen har planer for investeringer godt over 100 milliarder i en ti-års periode. Til tross for ekspansive planer vil de likevel ikke være tilstrekkelige til å ivareta behovsveksten i en region med kraftig økning i innbyggere og eldre. Den viktigste forklaringen er at mer enn 40 milliarder skal gå til Aker/Gaustad. Et prosjekt som tilfører lite kapasitet når Ullevål skal legges ned. Av Christian Grimsgaard, styremedlem Of og KTV Helse Sør-Øst
overlegen.digitalRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy