Overlegen nr. 2 - 2022

OVERLEGEN 2-2022 28 Stig Slørdahl har vært administrerende direktør i Helse Midt-Norge i 8 år. Med sin lange erfaring som toppleder ønsket han å ta oss i salen med på refleksjoner over verdibasert ledelse. Slørdahl innledet med å si at det er viktig at leger tar lederansvar. Dernest spurte han reflekterende: «Tar vi godt nok vare på lederne våre?». Ledere har 20% turnover; i løpet av 5 år er alle lederne skiftet ut. Slørdahl erfarer at det har vært en holdningsendring i de siste årene; tidligere var det vanligere å møte på holdninger som at «ledere er dårlige leger» og det er viktig at man tenker igjennom holdningene man har til sine ledere. Slørdahl fremholder at verdibasert ledelse utføres hver dag gjennom likeverdige behandlingstilbud og helsetjenester og gjennom kommunikasjon og samarbeid mellom kollegaer. Slørdahl ber oss reflektere over de verdibaserte begrepene «Respekt» og «Trygghet» og utdyper hva han legger i begrepet «Respekt»: Respekt står øverst og det innebærer dialog og fullt ut for- stå den andres mening; dialogen brukes som verktøy. Et annet verdibasert begrep vi blir presentert for er: «Varmt hjerte, kald hjerne». I det legger Slørdahl at vi som leger ofte blir litt fort rasjonelle og kommer ofte frem til at «Dette må være den eneste løsning», men med et varmt hjerte kan du prøve å forstå den andre. «Klokskap og intelligens» kan korrelere. På den måten gis grobunn for verdibasert ledelse. Avslutningsvis snakker Slørdahl om at en leder må være glad i mennesker for å trives som leder. Tirsdag 22.3. var det et dagskurs om Søren Kierkegaards filosofi knyttet opp mot lederskap. Dagskurset ble holdt av psykolog og forfatter Steinar Bjartveit. Bjartveit holdt dagskurset med stor inn- levelse der vi først får høre om den danske filosofen Søren Kierkegaards utdannelse; han var teolog, filosof og psykolog; Kierkegaard begynner å skrive om Sokrates, men ender opp i det religiøse; han skriver; «I grublingen vil du støte på Gud». Søren Kierkegaard kom med doktorgraden i 1843, deretter kom forfatterskapet raskt fra 1843-1851, før han dør 42 år gammel i 1855. Kurset til Bjartveit er bygd opp på 5 ulike tema som sammenfaller med bokutgivelser fra Kierkegaard. I boken «Livsbejaende» snakker Bjartveit omhvordanKierke- gaard bruker begrepet «angst» ved at han knytter angst til det å måtte ta valg og han treffer presist. Bjartveit har et levende fortelleruttrykk og vi får høre om Kierkegaards bok «Enten eller» hvor Kierkegaard beskriver tre stadier som representerer mulige levemåter for subjektet; estetikeren, etikeren og det religiøse. Estetikeren vil le av livet, men med en smerte de ikke viser verden. En del av smerten består av kjedsomhet og tomhet i livet. For et menneske er det noe av det verste i livet, om en ikke finner mening med livet; uten mening med livet kommer angsten. Etikerens levemåte innebærer å ta et valg og deretter leve etter det. I det religiøse stadiet kommer Gud inn i bildet til etikeren. Hva er inngangen mellom Kierkegaards filosofi og et seminar for lege- ledere? Kierkegaard sier at dersom du skal hjelpe noen må du stille spørsmål og leseren må selv løse knuten, kun gjennom selvoppdagelse løses knuten. Kierkegaard er opptatt av autentisitet og stiller spørsmålet: Hvem skal jeg være? Våg å være et subjekt i motsetning til estetikeren som i stor grad blir påvirket av Dass Man; «Jeg kunne gjort det sånn, men sånn sier man det ikke» og «Jeg kunne ha gjort det, men sånn gjør man det ikke». I følge Kierkegaard tar den en livsreise å bli kjent med og forme subjektet. Gjennom forfatterskapet til Kierkegaard åpnes det opp for å tørre å være et subjekt; med å tørre være seg selv, Hvorfor ønsker du å være leder? Svaret finnes i møte med dine omgivelser; «Nå får jeg brukt det beste i meg selv». • Werner Christie.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy